Ved fastsettelse av tollverdien av varer som ankommer på egne hjul/egen kjøl er utgangspunktet at fraktkostnadene skal utgjøre de reelle kostnadene.
Beregning av fraktkostnadene ved fastsettelse av tollverdi er regulert i vareførselsloven § 6-10 første ledd bokstav e og vareførselsforskriften § 6-10-4.
Transporteres varen av et transportselskap, vil vederlaget som kreves utgjøre fraktkostnadene. Utføres transporten av importøren selv (egen regi), vil fraktkostnadene utgjøre de totale kostnadene som har gått med til å transportere varen til Norge. Det vil nesten alltid påløpe kostnader ved transport av en vare; også ved for eksempel båter som seiles til Norge. Kostnadene vil naturlig nok variere, avhengig av varen selv, avstand og geografi.
Det er den deklarasjonspliktige som skal oppgi fraktkostnadene. I tilfeller hvor varer ankommer på egne hjul/egen kjøl kan det imidlertid være vanskelig og tidkrevende å foreta en nøyaktig beregning av de reelle kostnadene. Den avgiftsmessige betydningen av beløpet dessuten relativt liten. Tolletaten har derfor fastsatt satser fra de landene det kommer flest importerte bruktbiler fra.
De faste satsene er like uansett hvor i Norge man innfører varen. Følgende satser skal benyttes:
- Fra Sverige NOK 500
- Fra Danmark NOK 1 500
- Fra Tyskland NOK 2 500
For personbiler som innføres fra andre land, samt andre varer som innføres på egne hjul/egen kjøl, finner direktoratet det ikke hensiktsmessig å gå ut med felles sjablongsatser. Beregning av fraktkostnader skal imidlertid stå i forhold til de tre ovennevnte satsene som er fastsatt som felles for hele landet.
Mener importøren at et annet beløp enn sjablongsatsen skal legges til grunn, må han gis anledning til å dokumentere de reelle fraktkostnadene. Den deklarerte tollverdien skal deretter vurderes av tollmyndighetene på vanlig måte.