Når oppstår tollskyld?
Plikten til å svare toll oppstår i utgangspunktet ved innførselen av varen. Dette fremgår av § 1 i Stortingets vedtak om toll. Forpliktelsen til å svare toll reguleres nærmere i lovens kapittel 2. Tolloven § 2-1 regulerer i hvilke tilfeller og på hvilke tidspunkt det oppstår forpliktelse til å svare toll (tollskyld). Forpliktelsen kan oppstå for forskjellige personer i de ulike situasjonene som nevnes i bestemmelsen. Hvem som er forpliktet er regulert i §§ 2-2 og 2-3.
Tollskyld er en forpliktelse til å svare toll, og må ikke forveksles med et pengekrav eller krav om betaling. Et konkret pengekrav oppstår først når tollmyndighetene setter fram kravet i forbindelse med fortolling eller etter vedtak om endring etter § 12-10. Tollskyld må heller ikke forveksles med andre forpliktelser etter loven, eksempelvis melde- og fremleggelsesplikten ved inn- og utførsel av varer.
Tollskyld oppstår uavhengig av om det er restriksjoner knyttet til den aktuelle varen. Dersom en vare blir inndratt, oppstår det imidlertid ikke tollskyld.
Tollskyld for varer som fortolles
Med mindre varene tollbehandles på annen måte, f.eks. ved innlegg på tollager eller ved transittering, skal varene fortolles ved innførselen. For vare som fortolles oppstår tollskyld ved fortollingen, se § 2-1 annet ledd bokstav a. Fortollingen er gjennomført når tollmyndighetene har frigjort varen, men så lenge tollekspedisjonen "fortolling" ikke er gjennomført, er varen ufortollet.
Dersom varen er fortollet og det er gitt et tollfritak eller en tollnedsettelse, vil tollskyld oppstå dersom eventuelle vilkår for fritaket eller nedsettelsen ikke lenger er oppfylt. Dette fremgår av § 2-1 annet ledd bokstav b. Et eksempel på dette er varer som er innført til bruk for en ambassade. Her er fritaket gitt på vilkår av at varene brukes i ambassadens offisielle gjøremål, slik at tollskyld vil oppstå dersom ambassaden f.eks. selger varene innenlands. Et annet eksempel er landbruksvarer som er innført tollfritt etter § 5-7 (1) b til teknisk bruk, der varene i stedet blir videresolgt til annet bruk. Et tredje eksempel er at det er innrømmet preferansetollbehandling etter lovens kapittel 8 ved fortollingen, og så viser det seg i ettertid at varene ikke er opprinnelsesvarer.
Tollskyld for ufortollede varer
Innførte varer som ikke er fortollet har status som ufortollet. § 2-1 tredje ledd regulerer når tollskyld oppstår for ufortollede varer. Felles for de ufortollede varene er at tollskyld ikke oppstår så lenge vilkårene for midlertidig innførsel er oppfylt (bokstav a), eller lovens forpliktelser for øvrig overholdes (bokstav b).
Der varer er innført midlertidig med tollfritak etter lovens kapittel 6, kan tollskyld oppstå dersom eventuelle vilkår for fritaket ikke lenger er oppfylt. Et viktig vilkår i alle disse tilfellene er at varen må være gjenutført innen en viss frist. Fritakene er ellers ofte knyttet til en bestemt bruk av varene, og dersom man bruker varene til noe annet, vil tollskyld oppstå. Et eksempel kan være der en maskin er innført midlertidig for testing etter § 6-2 (1) e, men i stedet blir satt i ordinær produksjon. Vilkårene kan også være at en bestemt gruppe personer skal bruke eller eie varen. Dette gjelder f.eks. utenlandske fritidsfartøy og privatbiler.
Overtredelser av lovens forpliktelser i forbindelse med innførsel, transport, lagring eller annen disponering av varen medfører at tollskyld oppstår, jf. tredje ledd bokstav b. Det er ikke henvist til konkrete lovbestemmelser, og utgangspunktet er derfor at alle brudd på bestemmelsene vedrørende ufortollede varer medfører at tollskyld oppstår. Overtredelsen må imidlertid omfatte den varen tollskylden gjelder. Eksempelvis vil ikke unnlatelse av å legge frem proviantdeklarasjon etter tollforskriften § 3-3-2 omfatte andre varer fartøyet bringer med (forutsatt at lastedeklarasjon fremlegges).
Uten at oversikten er uttømmende, er følgende praktiske eksempler på tilfeller som faller inn under § 2-1 tredje ledd bokstav b:
- brudd på plikten til å legge fram varene for tollmyndighetene ved innførsel (smugling) i henhold til § 3-1
- unnlatelse av å bringe forpasset vare frem til bestemmelsesstedet innen fastsatt frist, jf. § 4-21
- utlevering av varer fra tollager uten pliktig tollekspedisjon, jf. § 4-1
- brudd på pliktene som påhviler fører av transportmiddel, jf. § 3-2
- ulovlig disponering over varer på tollager som er kjørt direkte, jf. § 4-30 og § 4-10
Bestemmelsen må imidlertid tolkes med et generelt forbehold om at mindre avvik fra det som er tillatt ikke nødvendigvis medfører at tollskyld oppstår. Den nærmere vurdering av dette må gjøres på grunnlag av omstendighetene i det enkelte tilfelle.