§ 1-3 Definisjoner

Bestemmelsen definerer sentrale uttrykk i loven. Definisjonene i bokstav c, d, f og h viderefører definisjonene i tolloven § 1-1, mens enkelte nye uttrykk er definert i bokstav a, b, e og g.

Bokstav a: deklarasjonspliktig

Med «deklarasjonspliktig» menes den som leverer en deklarasjon i eget navn, eller den som deklarasjonen leveres på vegne av. Det omfatter både deklarasjon ved innførsel og ved utførsel. Definisjonen tilsvarer definisjonen av «declarant» i EUs tollkodeks artikkel 5 nr. 15. For eksempel vil et firma som bruker speditør for å levere deklarasjoner i firmaets navn være deklarasjonspliktig.

Bokstav b: deklarasjon

Med «deklarasjon» menes en melding om at en vare skal underlegges en bestemt tollprosedyre. Det følger av vfl. § 3-2 første ledd at for alle varer som skal underlegges en tollprosedyre ved innførsel, skal det leveres en deklarasjon tilpasset den aktuelle prosedyren. Videre følger det av vfl. § 3-2 annet ledd at en deklarasjon skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for den prosedyren varen skal underlegges. For varer som skal underlegges prosedyren utførsel skal det også leveres en deklarasjon som inneholder alle opplysninger som er nødvendige for prosedyren, jf. vfl. § 5-6.

Bokstav c: fartøy

Med «fartøy» menes ethvert transportmiddel til vanns. Faste innretninger i petroleumsvirksomheten faller utenfor definisjonen, mens flyttbare omfattes.

Bokstav d: fører

Med «fører» menes den som har kommandoen på et transportmiddel. Det er den som faktisk har kommandoen som omfattes, også om vedkommende ikke er den som til vanlig har kommandoen. Eksempler er los eller styrmenn på fartøy, og sjåføren av et kjøretøy. Den som har kommandoen trenger ikke nødvendigvis styre eller kjøre transportmiddelet, selv om det ofte vil være den som styrer eller kjører som har kommandoen.

Bokstav e: innførsel

Med «innførsel» menes at en vare føres inn i tollområdet. Det vil si at en vare rent fysisk føres over grensen til det norske fastland eller territorialfarvann.

Bokstav h: vare

Med «vare» menes alt som omfattes av forskrift om klassifisering av varer fastsatt med hjemmel i vfl. § 6-1. Dette omfatter også betalingsmidler.

Motstykket til varer er tjenester. Programvare o.l. som distribueres over internett er i toll- og avgiftsrettslig forstand å betrakte som en tjeneste. 

Vareførselsloven § 1-3

Forarbeider

Prop. 237 L (2020-2021) punkt 9.1 

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 2007 § 1-1

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 29 

Tolloven 1966 § 1

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) 

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966) 

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959 

Tolloven 1928 § 1

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Ot.prp. nr. 23 (1927)