§ 7-10 Taushetsplikt

§ 7-10 første ledd

Bestemmelsen viderefører deler av tolloven § 12-1. Tolloven § 12-1 annet ledd om adgangen til å utlevere opplysninger til offentlige myndigheter er inntatt i § 7-11. Videre er bestemmelsen om overført taushetsplikt i tolloven § 12-1 fjerde ledd inntatt i § 7-13. Tolloven § 12-1 syvende ledd er videreført i tollavgiftsloven § 8-1 annet ledd.

Første ledd: Bestemmelsen innebærer en noe strengere taushetsplikt enn etter forvaltningsloven, hvor taushetsplikten er begrenset til opplysninger om noens personlige forhold og om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det er grunn til å hemmeligholde av konkurransemessige årsaker.

Tollmyndighetene mottar, innhenter og behandler store mengder informasjon. Som en offentlig etat har tollmyndighetene i utgangspunktet plikt til å dele denne informasjonen med allmennheten, blant annet som følge av offentleglova. Informasjonsplikten begrenses av forskjellige forhold. Den viktigste begrensningen er at visse opplysninger er taushetsbelagte.

Selv om en konkret opplysning er omfattet av taushetsplikten, kan den i enkelte tilfeller likevel utleveres. Unntak fremgår av § 7-10 annet og tredje ledd, samt § 7-11 og vareførselsforskriften § 7-11-1.

Bestemmelsen gjelder hele virksomheten til tollmyndighetene, både ved inn- og utførsel og innenlands.

Hvem er bundet av taushetsplikt?

Alle som jobber og har jobbet med tollforvaltning er bundet av taushetsplikten. Dette er ikke begrenset til fast ansatte, men gjelder også vikarer, innleide konsulenter osv., i tillegg til tidligere ansatte.

Hva omfatter taushetsplikten?

Den som skal vurdere om opplysninger er omfattet av taushetsplikten, må foreta en konkret vurdering av forhold både knyttet til den eller de som opplysningene handler om, og den som skal motta opplysningene.

Hvilke opplysninger den som skal motta opplysningene har fra før, kan også ha betydning for omfanget av taushetsplikten. Dersom de etterspurte opplysningene kan kombineres med andre opplysninger for å si noe om bedriftsmessige, økonomiske eller personlige forhold, vil de være taushetsbelagte uansett om opplysningene isolert sett ikke er det.

Taushetsplikt om opplysninger om privatpersoner

For privatpersoner vil alle opplysninger som knytter seg til «formues- eller inntektsforhold, eller andre økonomiske forhold», være taushetsbelagte. Her vil alle økonomiske transaksjoner være omfattet, og det kan vanskelig tenkes tvilstilfeller.

I tillegg skal tollmyndighetene bevare taushet om "personlige forhold" knyttet til enkeltpersoner. Her vil det måtte foretas en mer individuell vurdering enn i forhold til de økonomiske forholdene. Begrepet "personlige forhold" må tolkes tilsvarende som i fvl. § 13 annet ledd. Dette betyr at opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i utgangspunktet ikke er å anse som personlige forhold. Dersom opplysningene røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige, er de likevel å regne som personlige. Det at en person skylder tollmyndighetene penger vil f.eks. i seg selv innebære et klientforhold, og vedkommendes navn vil være taushetsbelagt. Personens navn blir også i andre sammenhenger lett å betrakte som personlig dersom det kobles mot andre opplysninger, slik som konkrete inn- og utførsler av varer.

Opplysninger om at personer har opptrådt i strid med lovgivningen, og evt. også er straffet for dette, faller klart innenfor begrepet "personlige forhold". En arbeidsgiver vil f.eks. ikke kunne få opplysninger om hvorvidt ansatte hos vedkommende har blitt tatt for smugling o.l.

Taushetsplikt om opplysninger om bedrifter

Også for bedrifter vil opplysninger som knytter seg til «formues- eller inntektsforhold, eller andre økonomiske forhold», være taushetsbelagte. Hva en bedrift har importert, hvilke mengder det dreier seg om og hva som er betalt for en vare ved import til Norge vil f.eks. være omfattet av taushetsplikt.

"Bedriftsmessige forhold" knytter seg til andre opplysninger om bedriften enn de rent økonomiske. Eksempler på dette er opplysninger om produksjons- eller salgsmetoder, rabattordninger, kundekretser, kjedesamarbeid, forbindelser med banker eller andre kredittinstitusjoner, opplysninger om aksjonærer mv. Formålet bak bestemmelsen er at tollmyndighetene ikke skal bidra til at konkrete opplysninger som kan være av betydning for konkurransen mellom bedriftene blir kjent for andre.

Taushetsplikten omfatter imidlertid ikke alle opplysninger om bedriften. For det første må offentlig tilgjengelig informasjon både om økonomiske og bedriftsmessige forhold antas å være unntatt fra taushetsplikten. Dersom det for eksempel er offentlig kjent at bedriften har importert varer av en viss type er dette ikke unntatt offentlighet.

Opplysninger av mer generell og statistisk karakter, er som utgangspunkt ikke dekket av taushetsplikten. Opplysninger om at en gruppe bedrifter importerte en uspesifisert mengde av en type vare siste år er eksempel på dette. Ønsker om statistisk informasjon fra utenforstående kan imidlertid også være så "smalt" angitt at opplysningene likevel må sies å gjelde økonomiske eller bedriftsmessige forhold. En forespørsel om alle bedrifter som kjøpte vare A for 100 000 kr på en angitt dato kan være et eksempel på det siste.

Landbruksmyndighetene

Tolloven §§ 10-6 og 12-9 om spesielle beskyttelsestiltak for landbruksvarer og krav om forutgående formelle undersøkelser før slike tiltak iverksettes, videreføres i §§ 13-10 og 13-11. Landbruks- og matdepartementet er tildelt myndighet etter nevnte bestemmelser. Landbruksmyndighetene er ikke å anse som "uvedkommende" når de utøver sin tildelte myndighet etter vareførselsloven. Det innebærer at tollmyndighetene kan utlevere alle opplysninger landbruksmyndighetene trenger for å løse sine oppgaver etter loven.

Finansdepartementet viser til i Prop 237 L (2020-2021) at opplysninger om klassifisering av varer og grunnlagsmateriale for klassifiseringsavgjørelser på detaljnivå vil kunne være opplysninger som omfattes av § 7-10, mens landbruksmyndighetenes behov for opplysninger kan knytte seg til utøvelsen av myndighet etter tollavgiftsloven. I slike tilfeller vil tollmyndighetenes adgang til å utlevere opplysninger uten hinder av taushetsplikt følge av vareførselsloven § 7-11.

Landbruksmyndighetene har også behov for opplysninger som tollmyndighetene har i medhold av vareførselsloven, når de utøver myndighet etter andre lover, som f.eks. jordlova og omsetningsloven. Finansdepartementet uttaler i Prop. 237 L (2020-2021): «Også i slike tilfeller følger tollmyndighetenes adgang til å utlevere eventuelle taushetsbelagte opplysninger til landbruksmyndighetene etter § 7-11, og eventuelt etter § 8-2 i tollavgiftsloven.»

Vurdering av taushetsplikt i forhold til media

Utgangspunktet er at opplysninger som tollmyndighetene sitter på er offentlige. Det er ofte journalister som, på vegne av allmennheten, ønsker opplysninger fra tollmyndighetene.

Tollmyndighetene vurderer i disse sakene om opplysningene som blir etterspurt er offentlige etter offentleglova, eller om noen av unntakene som oppstilles i offentleglova får anvendelse. Offentleglova oppstiller unntak for bl.a. lovbestemt taushetsplikt. Mange av opplysningene som tolletaten forvalter, og som media ønsker innsyn i, er omfattet av taushetsplikt. Vurderingen av om opplysningene er omfattet av taushetsplikten må foretas konkret opp mot vilkårene i § 7-10 første ledd. Det må være mulig å føre kontroll i ettertid med hvilke opplysninger som ble etterspurt og hvilke opplysninger som eventuelt ble utlevert. Et eventuelt avslag på en forespørsel om innsyn kan påklages til overliggende organ.

Unntak i forbindelse med rettssaker

I f.m. etterforskning av straffesaker som gjelder overtredelser av tollovgivningen gjelder det et unntak fra taushetsplikten i forhold til påtalemyndigheten, se omtale av § 7-11 og vareførselsforskriften § 7-11-1 bokstav f. Som en følge av dette vil bevis og vitneførsel også være unntatt fra taushetsplikten i forbindelse med rettens behandling av de samme forhold.

I sivile saker er utgangspunktet det motsatte. Dersom det er staten og den som opplysningene gjelder som er parter i saken, er det imidlertid underforstått at det foreligger et samtykke til å bruke taushetsbelagte opplysninger som bevis og vitneførsel. I saker der det er andre parter enn den som opplysningene omhandler, kan Finansdepartementet unnta tollmyndighetene fra taushetsplikten. Dersom det ikke er gitt en slik tillatelse, har domstolene i utgangspunktet ikke rett til å ta imot slik vitne- eller bevisførsel, jf. tvisteloven § 22-3.

Samtykke til utlevering av opplysninger

Den personen eller bedriften som de taushetsbelagte opplysningene gjelder kan selv gi unntak fra taushetsplikten. Dette kan være praktisk der vedkommende ønsker tollmyndighetenes bekreftelse på faktiske forhold overfor andre myndigheter eller tredjepersoner.

Konsekvenser ved brudd på taushetsplikten

I henhold til straffeloven § 209 er det straffbart å bryte taushetsplikten.

Tollmyndighetene vil også kunne pådra seg et økonomisk erstatningsansvar overfor den som eventuelt har lidd tap som følge av at opplysningene ble utlevert.

I tillegg vil brudd på taushetsplikten kunne svekke tollmyndighetenes anseelse og omdømme hos den som har krav på taushet og blant andre aktører i samfunnet.

§ 7-10 annet ledd: Fremmed stat og Forente nasjoner

Opplysninger til organisasjoner med FN-mandat som Norge har akseptert som offentlig myndighet er også unntatt fra taushetsplikten. Dette vil typisk være tilfelle i krigsområder der FN helt eller delvis har sivile og/eller militære funksjoner. Bestemmelsen viderefører tolloven § 12-1 sjette ledd.

Taushetsplikt ved informasjonsutveksling med annen stat til gjennomføring av avtale om innhenting av opplysninger og kontroll med vareførselen, reguleres av § 9-8 om utveksling av opplysninger med annen stat. Se tekst til § 9-8.

§ 7-10 tredje ledd: Forskingsformål

Bestemmelsen viderefører tolloven § 12-1 tredje ledd.

§ 7-10 fjerde ledd: Forvaltningsloven

Bestemmelsen innebærer en endring fra henvisningene i tolloven § 12-1 femte ledd, ved at forvaltningsloven § 13 a om begrensninger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse, også gjelder på vareførselsområdet. Finansdepartementet uttaler i Prop. 237 L (2020-2021): «Departementet kan ikke se grunn til at taushetsplikten etter vareførselsloven skal gjelde når det ikke er behov for beskyttelse.» Det betyr at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gjøres kjent når den som har krav på taushet samtykker, at opplysningene gis i statistisk form mv. og at opplysninger brukes når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.

Forarbeider

Tidligere bestemmelser og forarbeider