§ 7-11 Utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter

Innhold

• Vareførselsloven § 7-11
• Utfyllende bestemmelser i vareførselsforskriften § 7-11-1

Vareførselsloven § 7-11

Bestemmelsen viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav a – l, men på en lovteknisk annen måte slik at det blir enklere å imøtekomme endringer i behovet for utlevering. Dette betyr at de generelle vilkårene for når tollmyndighetene kan gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter følger loven, mens det i forskrift fremgår hvilke momenter det skal legges vekt på ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig. Bestemmelsen er utformet tilsvarende som i skatteforvaltningsloven § 3-3.

Merk at for opplysninger innhentet med hjemmel i vareførselsloven §§ 8-8 og 8-9 gjelder egne regler om utlevering til offentlige myndigheter.

Annet ledd: Bestemmelsen oppstiller et materielt vilkår for utlevering i tillegg til vilkårene som følger av første ledd, og innebærer at tollmyndighetene må foreta en konkret og skjønnsmessig vurdering av om ulempene ved utleveringen er uforholdsmessig store sammenlignet med de fordelene den medfører for mottakeren. Finansdepartementet uttaler i Prop. 237 L (2020-2021): «Ved denne forholdsmessighetsvurderingen må tollmyndighetene på den ene siden legge vekt på om mottakerorganet vil settes bedre i stand til å treffe en riktig avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene. På den annen side skal det legges vekt på formålet med behandlingen av opplysninger hos mottakerorganet, om mottaker er underlagt taushetsplikt, hvilke opplysninger som skal utleveres og antallet personer som får tilgang til opplysningene. Disse momentene understreker at de generelle personvernprinsippene som kommer til uttrykk i personvernforordningen, skal tas i betraktning når utleveringsspørsmålet vurderes. Tollmyndighetene må for eksempel vurdere hvor nær sammenheng det er mellom formålet opplysningene ble hentet inn for og formålet de skal brukes til hos mottakeren. Momentene kan føre til at opplysninger som er av betydning for et offentlig organ, ikke blir utlevert fordi utleveringen vil innebære et stort inngrep i personvernet eller stor fare for at konkurransesensitive opplysninger kommer på avveie.»

Tredje ledd: Forskriften skal angi til hvilke myndigheter og formål opplysninger alltid skal kunne utleveres. Finansdepartementet uttaler i Prop. 237 L (2020-2021): «Departementet legger til grunn at utleveringsadgangen som i dag følger av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav a til l, videreføres i forskriften. ... Vilkårene for å utlevere opplysninger blir i disse tilfellene ikke endret sammenlignet med det som gjelder i dag. De utfyllende forskriftsbestemmelsene skal forstås slik at opplysninger alltid skal kunne utleveres dersom vilkårene i en av bestemmelsene er oppfylt. Ved vurderingen av om vilkårene for utlevering er oppfylt, skal det legges betydelig vekt på mottakerorganets oppfatning. Det er som regel mottakeren som er nærmest til å vurdere dette spørsmålet.»

Finansdepartementet viser til at utleveringsadgangen i de tilfellene som oppregnes i forskriften suppleres av utleveringsadgangen som følger av loven, og uttaler: «Det innebærer at utlevering av opplysninger til de etatene som er omfattet av forskriften, ikke er begrenset til tilfeller der vilkårene i de forskriftsoppregnede tilfellene er oppfylt. Opplysninger skal også kunne utleveres til de aktuelle etatene dersom vilkårene i § 7-11 første ledd er oppfylt og den konkrete vurderingen etter § 7-11 annet ledd åpner for det.»

Utfyllende bestemmelser i vareførselsforskriften § 7-11-1

Generelt om § 7-11-1

Vareførselsforskriften § 7-11-1 første ledd er ny med vareførselsforskriften, og gir føringer for den forholdsmessighetsvurderingen tollmyndighetene må foreta etter vfl. § 7-11 annet ledd for å utlevere opplysninger etter § 7-11 første ledd, se vareførselsforskriften § 7-11-1.

Tollmyndighetene skal legge vekt på om mottakerorganet vil settes i bedre stand til å treffe en riktig avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste enn om det ikke hadde mottatt opplysningene. Uttrykket «settes i bedre stand til» innebærer at det ikke nødvendigvis kreves at opplysningene er av avgjørende betydning for løsningen av en konkret sak. Det er tilstrekkelig at mottakeren vil bli bedre skikket til å løse saken.

Videre skal tollmyndighetene også legge vekt på formålet med behandlingen av opplysninger hos mottakerorganet, om mottaker er underlagt taushetsplikt, hvilke opplysninger som skal utleveres og antallet personer som får tilgang til opplysningene. Disse momentene understreker at de generelle personvernprinsippene som kommer til uttrykk i personvernforordningen, skal tas i betraktning når utleveringsspørsmålet vurderes. Tollmyndighetene må f.eks. vurdere hvor nær sammenheng det er mellom formålet opplysningene ble hentet inn for og formålet de skal brukes til hos mottakeren. Momentene kan føre til at opplysninger som er av betydning for et offentlig organ, ikke blir utlevert fordi utleveringen vil innebære et stort inngrep i personvernet eller stor fare for at konkurransesensitive opplysninger kommer på avveie.

Reglene skal gjelde i ulikeartede tilfeller. Det kan i noen tilfeller være tale om å utlevere opplysninger ved enkeltstående anledninger, mens det i andre tilfeller kan være tale om mer regelmessig utlevering. Det vil også kunne variere i hvilken form opplysningene skal utleveres. Rent praktisk må utleveringen skje i henhold til de retningslinjene tollmyndighetene har for å utlevere opplysninger til tredjeparter og etter nærmere avtale mellom tollmyndighetene og mottakerorganet.

Vareførselsforskriften § 7-11-1 samsvarer i stor grad med skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1. I f.m. arbeidet med skatteforvaltningsloven vurderte Finansdepartementet hvorvidt samtykke alene ville kunne utgjøre et grunnlag for utlevering av personopplysninger. Departementet la da til grunn at maktforholdet mellom skattemyndighetene og de skattepliktige er av en slik karakter at det i en del tilfeller kan stilles spørsmål ved om samtykket er frivillig. Samtykke alene kan derfor ikke utgjøre grunnlag for å utlevere personopplysninger. Det legges til grunn at tilsvarende gjelder for tollmyndighetene.

Nytt i vareførselsloven og -forskriften er at utleveringsadgangen som alltid skal kunne gjennomføres er flyttet fra lov til forskrift, se merknader til annet ledd nedenfor. Utlevering av opplysninger til etatene som er omfattet av annet ledd, er imidlertid ikke begrenset til tilfeller der vilkårene i annet ledd er oppfylt, men opplysninger skal også kunne utleveres til de aktuelle etatene dersom vurderingen i vfl. § 7-11 første og annet ledd tilsier det.

Den praktiske betydningen av utleveringen som skjer direkte i medhold av loven, vil imidlertid kunne variere. Det vil eksempelvis følge av forskriften at skattemyndighetene kan få opplysninger som de kan ha bruk for i sitt arbeid med skatt. Denne bestemmelsen er så vid at det antakelig er liten plass for at opplysninger utleveres i andre tilfeller.

Ved utlevering av opplysninger til politiet utenfor toll- og vareførselslovgivningen må det være en strafferamme på over seks måneder, noe som taler for at adgangen til å gi opplysninger der strafferammen er lavere vil være svært begrenset.

I medhold av vareførselsloven § 7-11 tredje ledd kan det gis bestemmelser om enkelte tilfeller der opplysninger alltid skal kunne utleveres. Som forutsatt av Finansdepartementet i Prop. 237 L (2020-2021) har Tolletaten vurdert hvilke unntak som skal videreføres. Tolletaten har vurdert at det er grunnlag for å videreføre utleveringsadgangen i alle tilfellene som er regulert i tolloven § 12-1 annet ledd bokstav a til l i vareførselsforskriften 7-11-1 annet ledd, se vurderinger knyttet til hver bokstav nedenfor.

Når vilkårene i vareførselsforskriften § 7-11-1 annet ledd er oppfylt, er det ikke nødvendig å foreta de vurderingene som vfl. § 7-11 første og annet ledd legger opp til. Bestemmelsens annet ledd er imidlertid utformet slik at det gis en mulighet, men ikke en plikt, til å utlevere taushetsbelagte opplysninger (jf. bruk av «kan»). Det kan derfor tenkes tilfeller der det bes om så store mengder personopplysninger at en utlevering vil innebære et stort inngrep i de registrertes rettigheter, og at dette inngrepet vil være uforholdsmessig i forhold til fordelene for den som etterspør opplysningene.

Bokstav a: Skatte-, avgifts- og trygdemyndigheter mv.

Bestemmelsen åpner for deling til bl.a. Skatteetaten og landbruksmyndighetene i forbindelse med deres arbeid knyttet til tollavgift, skatt og avgifter. Slik deling vil kunne være avgjørende for at mottakerorganene skal kunne gjennomføre de oppgaver de er pålagt.

• Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger formidles til f.eks.:
• Finansdepartementet i f.m. deres arbeid med tollavgift og avgifter mv.
• Regjeringsadvokaten i f.m. rettssaker som føres på vegne av Finansdepartementet og tollmyndighetene
• fiskerimyndighetene i forbindelse med deres arbeid med fiskeeksportavgift
• NAV i forbindelse med deres arbeid med trygd etter folketrygdloven
• andre offentlige myndigheter som gir tilskudd eller bidrag der forholdet til tollmyndighetene har betydning for arbeidet

Bokstav a er en videreføring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav a.

Bokstav b: Offentlig myndighet ved håndheving av regler om inn- og utførsel, regnskapsplikt, revisjon, valutaregulering og aksjeselskap mv.

Ettersom det innen mange offentlige organers myndighetsområde er regler om restriksjoner for import og eksport av varer, vil særlig denne bestemmelsen åpne for deling av opplysninger med mange offentlige myndigheter. Som et ledd i kontrollen av vareførselen håndhever tolletaten regelverket for mange ulike myndigheter. Uten delingsadgang vil det ikke være mulig for tollmyndighetene å sikre riktig håndhevelse av andre myndigheters regelverk og sikre at de rette myndighetene får den nødvendige kunnskapen om resultat av tollkontroller mv.

Unntak etter dette punktet gjelder for det første offentlige myndigheter som håndhever spesialregelverk som omfatter restriksjoner ved inn- og utførsel av varer, slik som Utenriksdepartementet som håndhever eksport etter eksportkontrolloven og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som håndhever regelverk om håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer og utgangsstoffer for eksplosiver. Unntaket kan også gjelde for politiet i forbindelse med politiets håndhevelse av bestemmelser om inn- og utførsel av varer.

Videre gjelder unntaket andre offentlige myndigheter som håndhever lovgivning som nevnt i bestemmelsen. Dette vil bla. gjelde Finanstilsynet, Norges Bank og Riksrevisjonen.

Bokstav b er en videreføring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav b.

Bokstav c: Offentlig myndighet for statistikkformål

Deling av opplysninger for statistiske formål vil være avgjørende for at Statistisk Sentralbyrå (SSB) skal kunne produsere tjenlig statistikk. Bokstav c viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav c.

Bokstav d: Offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger

Denne bestemmelsen står i en særstilling siden den i utgangspunktet ikke hjemler en utlevering i seg selv, men kun en utlevering av taushetsbelagte opplysninger såfremt det er nødvendig i f.m. tollmyndighetenes egen innhenting av opplysninger for å kunne utføre de oppgavene etaten er pålagt. Det kan for eksempel være at tollmyndighetene må oppgi navn på en person eller bedrift, noe som i utgangspunktet er taushetsbelagt, for å kunne innhente ytterligere opplysninger om denne personen/bedriften. Bokstav d viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav d.

Bokstav e: Offentlig oppnevnt granskningskommisjon

For at offentlig oppnevnte granskningskommisjoner skal kunne utføre oppgaven de er satt til på en effektiv og god måte, vil de være avhengig av å få tilgang til nødvendig informasjon.

Unntaket gjelder granskningskommisjoner oppnevnt av Regjeringen, Stortinget eller et departement. Bokstav e viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav e.

Bokstav f: Politi, påtalemyndighet og skattemyndighet i f.m. straffbare forhold

Det er et tett samarbeid mellom tollmyndighetene, politiet og påtalemyndigheten, og tollmyndighetene og skattemyndighetene med sikte på å bekjempe brudd på tollregelverket. Dette samarbeidet innebærer et utstrakt behov for utveksling av opplysninger som i utgangspunktet vil være underlagt taushetsplikt, jf. første ledd første punktum.

Bestemmelsens annet punktum åpner for å dele taushetsbelagte opplysninger også utenfor tollmyndighetenes forvaltningsområde, «dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått en handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder». På samme vilkår som i annet punktum kan opplysninger også gis til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Tidligere ble det krevd «rimelig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder» for å kunne utlevere opplysninger. Etter 22. juli-saken ble bestemmelsen endret til «grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått en handling ...». Bakgrunnen for oppmykningen var å sikre at taushetspliktbestemmelser i tolloven ikke skal forhindre tollmyndighetene fra å utlevere opplysninger til politi og påtalemyndighet, som kan bidra til å forebygge og avdekke grove og alvorlige forbrytelser. Det vises spesielt til at aktiv samhandling mellom involverte etater er en forutsetning for å oppnå målsettingen i EUs forordning om å redusere risikoen for slik virksomhet og tilvirking av eksplosiver. Disse begrunnelsene gjør seg også gjeldende for utlevering til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Tollmyndighetenes regelverk innebærer en omfattende opplysningsplikt og dokumentasjonsplikt for den som inn- eller utfører en vare. Opplysningene gis primært til tollmyndighetene av hensyn til vareførselsplikter og tollbehandling, og ikke med tanke på at opplysningene skal brukes i en straffesak mot vedkommende. Selv om det er gode grunner til å kunne utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet er det viktig at ikke Tolletatens innhentingshjemler innebærer at alle opplysninger tollmyndighetene besitter kan overføres til politiet. Dette vil også kunne uthule Tolletatens tillitt i samfunnet.

Tollmyndighetene besitter opplysninger som blant annet omfatter identifiserte personers innførsler av varer, og overføringer av pengebeløp. Dette er opplysninger som omfattes av retten til privatliv etter EMK artikkel 8 nr. 1. Det avgjørende for om et inngrep i privatlivet kan gjøres, er at det er i overensstemmelse med de krav som EMK artikkel 8 nr. 2 setter. EMK artikkel 8 nr. 2 fastslår at offentlig myndighet ikke skal foreta inngrep i utøvelsen av denne rettigheten, med mindre dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlig trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. En utlevering av opplysninger til politiet vil være å anse som et inngrep i den registrertes rettigheter. For at et inngrep anses å være nødvendig må det være nødvendig for å ivareta ett eller flere legitime formål. Praksis fra EMD viser at det må være «a pressing social need» (et presserende samfunnsmessig behov) for inngrepet. Det innebærer at inngrepet må være egnet til å nå formålet, at formålet ikke kan nås ved mindre inngripende midler og at inngrepet må fremstå som forholdsmessig. Det må med andre ord foretas en avveining mellom selve inngrepet og det godet samfunnet oppnår ved dette. Hjemmelen i tolloven ble vurdert av Finansdepartementet til å være proporsjonalt med inngrepet sett opp imot de vitale hensyn tiltaket skal bidra til å oppnå.

Tolletaten mener derfor at det er gode grunner til å videreføre bestemmelsene med tilhørende begrensninger i utleveringsadgangen til politiet i saker utenfor tollmyndighetenes forvaltningsområde.

Kravet om «grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått» en straffbar handling vil i seg selv åpne for at det ikke skal så mye til før beviskravet anses oppfylt. Det ligger imidlertid en begrensning i at det må foreligge en begrunnet interesse eller objektive holdepunkter for at opplysningene skal kunne utveksles. Det innebærer også at tollmyndighetene for hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret vurdering av om vilkårene for å gi opplysninger er til stede. Opplysninger kan både utleveres på forespørsel fra politiet, men også uoppfordret på Tolletatens eget initiativ, f.eks. dersom vi skulle komme over opplysninger som vi mener gir grunn til politiet å undersøke om det er begått eller forberedes en straffbar handling. Dersom tollmyndighetene ved gjennomgang av bagasje f.eks. ser tegninger eller annet som kan gi grunn til å undersøke om den reisende forbereder en terrorhandling, kan informasjonen gis til politi og påtalemyndighet uten hinder av taushetsplikten.

Kravet om at det må gjelde en straffbar handling med strafferamme høyere enn fengsel i seks måneder setter også en begrensning, men vil i praksis veldig sjelden skape problemer for utleveringsadgangen. Noen få eksempler er knyttet til brudd på lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) hvor strafferammen er fengsel i inntil tre måneder (jf. våpenlova § 39), og ved enkelte andre bestemmelser, f.eks. ved unndragelse av idømt frihetsstraff (jf. lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 161 annet ledd) som har en strafferamme på inntil seks måneder.

Bokstav f viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav f.

Bokstav g: Økokrim ved mistanke om hvitvasking

Bokstav g viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav g og åpner for deling av opplysninger til Økokrim etter anmodning grunnet i en melding om en mistenkelig transaksjon gitt i medhold av lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Tollmyndighetene kan uavhengig av taushetsplikten formidle informasjon til ØKOKRIM dersom informasjonen skal brukes til å avkrefte eller bekrefte meldinger ØKOKRIM har fått om transaksjoner som mistenkes å være tilknyttet hvitvasking av penger.

Bestemmelsen åpner ikke opp for deling med Økokrim ut over dette. Slik deling må skje etter bokstav f. For å sikre etterlevelse av hvitvaskingsregelverket er det imidlertid viktig å videreføre unntaket.

Bokstav h: Offentlig myndighet i medhold av lovbestemte unntak fra taushetsplikt

Noen regelverk gjør det tydelig at opplysninger skal gis den andre myndigheten til tross for taushetsplikten, slik at opplysninger også i enkelte tilfeller kan deles etter unntaket i bokstav h, se f. eks. lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) § 2, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressurser (havressurslova) § 49, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) § 49 og lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) § 10-5.

Det er ikke tilstrekkelig for å unnta fra taushetsplikten at annet regelverk pålegger en opplysningsplikt.

Bokstav h viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav h. Ordlyden er noe endret ved at ordet «lovpåbud» er erstattet med «lovbestemmelser». Ny ordlyd tilsvarer ordlyden i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 annet ledd bokstav h.

Bokstav i: Opplysninger til oppgaveregisteret

Bokstav i viderefører tolloven § 12-1 annet ledd bokstav i, og er nødvendig å videreføre som forutsatt i lov 6. juni 1997 nr. 35 om Oppgaveregisteret.

Bokstav j: Nasjonalt tverrfaglig analyse- og etterretningssenter

Bestemmelsen er viktig for å sikre at Nasjonalt tverrfaglig analyse- og etterretningssenter (NTAES) fungerer etter sin funksjon og at deling av nødvendige opplysninger mellom de deltagende etater kan skje uhindret av taushetsplikten. Adgangen til utlevering av opplysninger er en oppfølging av Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og trådte i kraft 1. oktober 2019. Se for øvrig Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 17.6.3.

Ved NTAES skal opplysningene brukes til etterretning- og analyseformål, ikke i konkrete kontrollsaker mot dem opplysningene gjelder.

Bokstav j er en videreføring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav j.

Bokstav k: Offentlige myndigheter som nevnt i a-kriminformasjonsforskriften

Unntaket er viktig for å sikre at a-krimsentrene fungerer etter sin funksjon og at deling av nødvendige opplysninger mellom de deltagende etater kan skje uhindret av taushetsplikten. Utvidet adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger er gitt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og trådte i kraft 1. oktober 2019, se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 17.6.3. Adgangen til utlevering av opplysninger er en oppfølging av Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Ved a-krimsentrene skal opplysningene brukes i konkrete saker om lovbrudd. Som hovedregel vil det ikke være aktuelt å utlevere opplysninger som omfattes av personvernforordningen art. 9 eller 10. Det vil imidlertid kunne gjøres unntak fra dette utgangspunktet i tilfeller der slike opplysninger er direkte relevante for myndighetenes virksomhet.

Med hjemmel i forvaltningsloven (fvl.) § 13 g, ble det 17. juni 2022 vedtatt ny forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften). Forskriften trådte i kraft 20. juni 2022. Forskriften har som formål «å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid om forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet», samt «bidra til ivaretakelse av personvern», jf. forskriftens § 1.

Forskriften har bakgrunn i en rapport fra arbeidsgruppen nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet for utarbeidelse av forslag til forskrifter om informasjonsdeling og -behandling i a-krimsamarbeidet, og er en del av arbeidet med å styrke den tverretatlige innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Informasjonsdeling er en viktig forutsetning for et effektivt samarbeid, og en av utfordringene i a-krimsamarbeidet har vært mangel på klare hjemler for blant annet informasjonsdeling.

I forskriftens § 3 er det gitt en hjemmel for deling av taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 for a-krimformål, som gjelder:

«når det er nødvendig for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet, og som gjelder å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger».

Denne adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger gjelder kun de organene angitt i bestemmelsen, herunder blant annet Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Fiskeridirektoratet.

Det følger av vfl. § 7-10 og tal. § 8-1 at fvl. § 13 ikke gjelder som utfyllende bestemmelser til taushetsplikten i disse lovene, og fvl. § 13 g gir ikke hjemmel til å gi forskrift om tollmyndighetenes adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger etter vareførselsloven eller tollavgiftsloven. Som påpekt i høringen til a-kriminformasjonsforskriften, pkt. 9, er det derfor behov for å gjøre tilpasninger også i regelverket for Tolletaten. Endringer i skatteforvaltningsforskriften ble vedtatt samtidig som fastsettelsen av a-kriminformasjonsforskriften, og Tolletaten var derfor den eneste av de sentrale samarbeidsetatene som frem til ikrafttredelsen av vareførselsloven og tollavgiftsloven med tilhørende vareførsels- og tollavgiftsforskrift hadde en annen, og snevrere, adgang til å dele informasjon for a-krimformål (med unntak av politiet for de deler av deres virksomhet som er underlagt politiregisterloven). Dette var uheldig både av hensyn til behovet for tilstrekkelige hjemler for informasjonsdeling i a-krimsamarbeidet generelt, og fordi det medførte at man ikke hadde en klar, felles hjemmel for deling på tvers av samarbeidet.

Vareførselsforskriften § 7-11-1 annet ledd bokstav k er derfor endret i tråd med a-kriminformasjonsforskriften § 3. Ordlyden er den samme som i skatteforvaltningsforskriften.

Den vesentligste endringen fra tidligere gjeldende tollov er at delingsadgangen ikke er begrenset til medarbeidere ved a-krimsentrene, men til de øvrige medarbeiderne i etatene når det er nødvendig for å løse oppgaver dette organet er pålagt som gjelder arbeidslivskriminalitet. Videre gjelder - som før - ingen begrensninger i mottakers adgang til å dele opplysninger videre i sin etat (etter tidligere gjeldende tollov § 12-1 annet ledd bokstav k var dette presisert ved at taushetsplikten ikke var til hinder for at saksopplysninger ble overlevert til deltakende etater for videre oppfølging).

For nærmere vurderinger knyttet til behov for endringen og personvernkonsekvenser vises det til «Forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften)» av 15. juni 2021 og kongelig resolusjon av 17. juni 2022 om fastsettelse av forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften).

Bokstav k er en videreføring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav k.

Bokstav l: Offentlig myndighet ved tilsyn etter arbeidsmiljølovgivningen

Utvidet adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger er gitt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og trådte i kraft 1. oktober 2019, se Prop. 1 LS (2018-2019) pkt. 17.6.3. Adgangen til utlevering av opplysninger er en oppfølging av Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Bokstav l er en videreføring av tolloven § 12-1 annet ledd bokstav l.

Bokstav m: Landbruksmyndighetene i f.m. markedsovervåking av handelen med landbruksvarer

Bokstav m er ny med vareførselsforskriften og gjelder utlevering av taushetsbelagte opplysninger til landbruksmyndighetene til bruk for deres arbeid med markedsovervåking av handelen med landbruksvarer.

Innhenting av handelsstatistikk på detaljert nivå er avgjørende for landbruksmyndighetenes overvåking av handelen med landbruksvarer. Bestemmelsen klargjør at detaljerte importdata som Landbruksdirektoratet mottar fra tollmyndighetenes system TVINN kan utleveres uten hinder av taushetsplikt. Utlevering av opplysninger som er nødvendig for forvaltning av tilskuddsordninger kan utleveres etter § 7-11-1 annet ledd bokstav a. Når det gjelder opplysninger om klassifisering av varer og grunnlagsmateriale for klassifiseringsavgjørelser på detaljert nivå vil disse også være omfattet av taushetsplikten. Utlevering av denne typen opplysninger vil måtte vurderes etter regelen i vareførselsloven § 7-11, jf. forskriften § 7-11-1 første ledd.

Vareførselsloven § 7-11

Vareførselsforskriften § 7-11-1

Forarbeider

Prop.237 L (2020-2021) punkt 9.7

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 2007 § 12-1 annet ledd

Forarbeider til tolloven 2007 § 12-1

Prop.1 L (2009-2010)

Ot. prp. nr. 58 (2006-2007)

Tolloven 1966 § 8

Ot.prp. nr. 31 (2007-2008)

Ot.prp. nr. 74 (2005-2006)

Ot.prp. nr. 35 (2003-2004)

Innst.O. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 21 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 37 (1996-1997)

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Ot.prp. nr. 21 (1991-1992), forarb. til lign.loven § 3-13

Ot.prp. nr. 29 (1978-1979), forarb. til lign.loven § 3-13