Her kan du lese om tollskyldneransvar for norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) og hvilken betydning ulike importmetoder har for tollverdien.
| Denne nettsiden er under arbeid, og er foreløpig ikke oppdatert etter den nye vareførselsloven og tollavgiftsloven som gjelder fra 1. januar 2023. |
Et NUF-foretak er ikke et eget rettssubjekt, men en del av hovedforetaket i utlandet. Det er flere tollrettslige konsekvenser av at det utenlandske foretaket og NUF-foretaket er del av det samme rettssubjektet.
Denne teksten behandler de tollrettslige spørsmålene knyttet til NUF-foretak. Eventuelle innenlandske skatte- og avgiftsrettslige spørsmål blir ikke behandlet her.
Innhold
Deklarert mottaker er tollskyldner
Den som blir representert er tollskyldner
Den som gir uriktige opplysninger blir tollskylder
Ulike innførselsmetoders betydning for fastsettelse av tollverdien
1. Import av varer som kunden i Norge har bestilt før innførsel
2. Import av varer som ingen har bestilt før innførsel
3. Import av varer direkte fra produsenten i utlandet til kunden i Norge
Tollskyld
Ved ikrafttredelsen av den nye tolloven 1. januar 2009, fikk vi i lovens kapittel 2 nye ansvarsregler knyttet til toll og avgifter som oppstår ved innførsel. Den som er, eller blir, ansvarlig etter de nye reglene kalles "tollskyldner". Reglene om tollskyld for varer som fortolles står i tollovens § 2-2, og gir oss ulike grupper tollskyldnere:
Deklarert mottaker er tollskyldner
Den som deklareres som mottaker ved innførsel av en eller flere varer vil være tollskyldner. Dette gjelder uavhengig av hvem som er eier av varene eller reelt sett skal motta dem. Hvilke opplysninger som framgår av fakturaer og annen underlagsdokumentasjon har heller ingen selvstendig rettslig betydning.
At et NUF-foretak blir tollskyldner ved å deklarere seg som mottaker, betyr i realiteten at det er det utenlandske foretaket som er tollskyldner fordi de er del av samme rettssubjekt.
Den som blir representert er tollskyldner
Der den deklarerte mottakeren representerer en annen juridisk eller fysisk person, blir også den som er representert tollskyldner. Dette reiser ikke særlige spørsmål når det gjelder NUF-foretak.
Den som gir uriktige opplysninger blir tollskylder
Den som gir uriktige opplysninger til tollmyndighetene blir tollskyldner dersom opplysningene fører til at det oppkreves for lite toll og avgifter. Dersom tollmyndighetene i forbindelse med et etterberegnet krav ikke får betaling av det utenlandske foretaket som NUF-foretaket er en del av, vil man se seg om etter andre tollskyldnere. Dette vil kunne ha betydning for personer eller foretak som opptrer på vegne av NUF-foretaket i Norge, for eksempel daglig leder, forretningsfører eller speditør. Ansvaret retter seg ikke bare mot den aktøren som til syvende og sist sender opplysningene elektronisk til tollmyndighetene. Alle som kan sies å ha bidratt til at tollmyndighetene fikk feil opplysninger rammes av bestemmelsen.
Dersom det er flere tollskyldnere i en sak, kan tollmyndighetene rette kravet mot den eller de tollskyldnerne myndighetene finner mest hensiktsmessig.
For å bli tollskyldner er det et vilkår at den som ga opplysningene visste eller burde visst at opplysningene var feilaktige, det vil si at opplysningene ble gitt forsettlig eller uaktsomt.
Tollverdi
Generelt om regelverket
Ved beregning av toll og innførselsmerverdiavgift fastsettes beregningsgrunnlaget
etter tollverdireglene i tolloven §§ 7-10 til 7-18.
Tollverdireglene inneholder seks alternative metoder for å fastsette tollverdien til en vare. Man kan imidlertid ikke velge fritt mellom de ulike metodene. Hovedregelen for å fastsette tollverdien fremgår av tolloven § 7-10. Ved fastsettelse etter § 7-10 skal tollverdien være varens transaksjonsverdi. Transaksjonsverdien er prisen for varene ved salg for eksport til Norge, justert med eventuelle tillegg etter § 7-17 (f.eks. fraktkostnader), og eventuelle fradrag etter § 7-18.
Hvis du ikke kan fastsette tollverdien på bakgrunn av transaksjonsverdien, må du bruke en av de alternative metodene i §§ 7-11 flg. Disse metodene må prøves en etter en i den rekkefølgen de står. Da fastsetter du tollverdien på bakgrunn av:
- transaksjonsverdien til identiske eller lignende varer (§§ 7-11 og 7-12),
- salgsprisen for identiske eller lignende varer (§ 7-14),
- utregnet tollverdi på bakgrunn av produksjons- og transportkostnader (§ 7-15),
- en alternativ tollverdi som bygger på prinsippene i de forangående bestemmelsene (§ 7-16).
Ulike innførselsmetoders betydning for fastsettelse av tollverdien
Hvordan tollverdien til en vare skal fastsettes vil være avhengig av hvilken fremgangsmåte NUF-foretaket benytter seg av for å selge varen. I det følgende tar vi utgangspunkt i tre ulike innførselsmetoder og viser hva de betyr for fastsettelse av tollverdien:
- Import av varer som kunden i Norge har bestilt før innførsel.
Her har det utenlandske foretaket gjerne et sentrallager i utlandet. - Import av varer som ingen har bestilt før innførsel.
NUF-foretaket har et eget mellomlager i Norge. - Import av varer direkte fra produsenten i utlandet til kunden i Norge
Her har ikke foretaket noe eget lager i det hele tatt.
1. Import av varer som kunden i Norge har bestilt før innførsel
Noen utenlandske foretak lagrer varene på et sentrallager i utlandet før de selges til norske kunder. Varer som omsettes på denne måten innføres ikke før de er solgt til kunder i Norge.
Når et utenlandsk foretak som har organisert seg som et NUF-foretak selger varer på det norske markedet på denne måten, betyr det i praksis at en ordre fra en kunde i Norge overføres til hovedforetaket i utlandet via NUF-foretaket. Etter at hovedforetaket har mottatt bestillingen, sørger den for at varen blir sendt til den norske kunden. I slike tilfeller utsteder hovedforetaket normalt sett en internfaktura til NUF-foretaket pålydende prisen som er betalt til leverandøren. NUF-foretaket vil på sin side gjøre påslag for fortjeneste og driftskostnader i Norge i fakturaen som den norske kunden mottar.
I dette typetilfellet står vi overfor to transaksjoner. For det første er varen overført fra hovedforetaket i utlandet til NUF-foretaket i Norge. For det andre har NUF-foretaket inngått en egen kjøpsavtale med den norske kunden.
Som nevnt ovenfor vil opprettelsen av et NUF-foretak ikke føre til at den norskregistrerte delen av det utenlandske foretaket blir et selvstendig rettssubjekt. I forhold til kjøp og salg av varer, vil overføringen av en vare fra hovedforetakets sentrallager til et NUF-foretak aldri være et salg for eksport til Norge. Det er ikke mulig for de enkelte delene av samme rettssubjekt å selge en vare til seg selv. I dette tilfellet er det kjøpsavtalen mellom den norske kunden og NUF-foretaket som er det eksportutløsende elementet. Tollverdien blir dermed fastsatt med utgangspunkt i denne transaksjonen mellom NUF-foretaket og den norske kunden.
Noen vil spørre om avtalen mellom den norske kunden og NUF-foretaket er et innenlandsk salg og ikke et eksportrelatert salg. NUF-foretaket vil jo ha base i Norge, ikke i utlandet. Det er imidlertid irrelevant for vurderingen av eksportbetingelsen i tolloven § 7-10 om selger har forretningssted i Norge eller utlandet. Den avgjørende betingelsen er om salget rent faktisk fører til at en vare eksporteres til Norge. I dette typetilfellet er det ikke transaksjonen mellom de to enhetene av det utenlandske foretaket som fører til at varen blir eksportert til Norge. Her er det avtalen mellom NUF-foretaket og den norske kunden som fører til at varen blir sendt til Norge. Denne forståelsen har blant annet støtte i uttalelser fra WCO. Her påpekes det at det ikke er noe krav om at salget må inngå i landet varen eksporteres fra for at hovedregelen skal kunne anvendes.
Konsekvensen av dette er at det er prisen NUF-foretaket fakturerer kundene i Norge (eksklusiv merverdiavgift) som skal legges til grunn for fastsettelsen av tollverdien.
2. Import av varer som ingen har bestilt før innførsel
Hvis varene ikke lagres på et sentrallager i utlandet, er det i mange tilfeller vanlig at varene mellomlagres på et lokalt lager i Norge før NUF-foretaket selger varene til norske kunder. I slike tilfeller må NUF-foretaket fylle opp lageret sitt med nye varer med jevne mellomrom. Det betyr at varene på innførselstidspunktet ikke er solgt til noen kunder i Norge.
Ettersom NUF-foretaket og hovedforetaket er ett og samme rettssubjekt regnes ikke varetransaksjonene mellom disse enhetene som et salg. Det betyr at vilkåret i tolloven § 7-10 om at det må foreligge et salg for eksport til Norge ikke er oppfylt. Tollverdien for varer som innføres på denne måten kan derfor ikke fastsettes på bakgrunn av transaksjonsverdien.
Det er i praksis tre aktuelle metoder for å fastsette tollverdien for varer som faller inn under denne omsetningsmodellen. Hvis tollmyndighetene eller importøren er i besittelse av informasjon om identiske eller lignende varer hvor tollverdien er blitt fastsatt etter hovedregelen i § 7-10, skal også de nye varene fortolles med denne tollverdien, jf. toll. §§ 7-11 og 7-12. Hvis slik informasjon ikke er tilgjengelig, vil det normalt sett være videresalgsmetoden i § 7-14 som blir den riktige veien å gå for å fastsette varenes tollverdi.
Når tollverdien til en vare skal fastsettes etter videresalgsmetoden tar man utgangspunkt i prisen en kunde i Norge må betale for varen. Deretter skal det gjøres fradrag for fortjeneste, innenlandsk merverdiavgift og eventuelle frakt- og forsikringskostnader som har påløpt etter at varen ankom Norge.
3. Import av varer direkte fra produsenten i utlandet til kunden i Norge
Noen foretak lagrer ikke varene i det hele tatt før de selges. I disse tilfellene videreformidler NUF-foretaket bestillinger fra sine kunder til hovedforetaket i utlandet. Hovedforetaket bestiller deretter varene fra sine leverandører, som igjen leverer varene direkte til kunden i Norge.
På samme måte som ved de to forangående typetilfellene må det tas utgangspunkt i hovedregelen i tolloven § 7-10 ved fastsettelse av tollverdien.
Som nevnt ovenfor er grunnkriteriet for å anvende hovedregelen at det foreligger et salg som utløser eksport til Norge. Når utenlandske foretak selger varer til norske kunder med dette typetilfellet som modell, anses transaksjonen mellom hovedforetaket og dets leverandør som et salg for eksport til Norge. Dette er i tråd med sistesalgsprinsippet fordi selger er representert i Norge med et NUF-foretak. Når NUF-foretaket og hovedforetaket er samme rettssubjekt vil et salg fra hovedforetaket også være et salg for eksport til Norge, så lenge varen skal leveres til Norge.
Dette innebærer at hovedregelen i toll. § 7-10 om å fastsette tollverdien på bakgrunn av varens transaksjonsverdi skal benyttes i de tilfellene hvor hovedforetakets leverandør leverer varen direkte til NUF-foretakets kunde i Norge.
Oppsummering - tollverdi
Utenlandske foretak, som ønsker å etablere seg på det norske markedet ved å registrere et NUF-foretak, må ta i betraktning at måten varene eksporteres til Norge på kan få betydning for hvilken fastsettelsesmetode som skal legges til grunn for tollverdien. Konsekvensen av å organisere vareomsetningen på bestemte måter kan bli at tollverdien blir høyere enn om vareomsetningen hadde vært organisert annerledes, og at foretaket derfor må betale mer toll og avgifter.