Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Indonesia ble iverksatt 1. november 2021. Den baserer seg på HS 2012, og innebærer mulighet for å kreve tollpreferanse ved import til Norge og import til Indonesia.
Generelt om avtalen
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Indonesia trådte i kraft 1. november 2021 for alle parter (Norge, Sveits, Island, Liechtenstein på den ene siden, og Indonesia på den andre). Avtalen har bestemmelser om ikke-tariffere handelshindre, inkludert veterinære- og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, kvantitative restriksjoner, importlisensprosedyrer, handelsfasilitering og andre tollspørsmål, som samlet sett gir økt forutsigbarhet for norsk eksport. Hovedmålsettingen med avtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid.
For mer informasjon på engelsk om avtalen, se EFTAs nettsider. For mer informasjon på norsk, se www.nfd.dep.no og stortingsproposisjonen fra 2018.
Hvilke varer er omfattet?
80 prosent av norske varer kan eksporteres tollfritt inn til Indonesia. Det vil bli gradvis nedtrapping av toll for øvrige varer, som starter fra dag én, slik at om lag 99 prosent av norsk eksport får nulltoll 12 år etter avtalens ikrafttredelse.
Av Norges 20 største eksportprodukter får 16 nulltoll fra dag én etter avtalens ikrafttredelse, resten etter fem eller ni år. For handel med sjømat, vil de viktigste produktene få nulltoll senest 9 år etter ikrafttreden.
Indonesia er tilbudt forbedret markedsadgang inn til Norge på blant annet blomster, grønnsaker, frukt, krydder, vegetabilske oljer, frø og fruktjuice. Norge har også tilbudt Indonesia nulltoll for fôrvarer til fisk.
Indonesia får de samme tollkonsesjoner for bearbeidede landbruksvarer som Norge har gitt til EU.
Vilkår for preferansetoll ved import og eksport
For å dra nytte av lavere toll og nulltoll som er gitt under avtalen, må varene som importeres eller eksporteres ha opprinnelse i en EFTA-stat eller Indonesia. En vare får opprinnelsesstatus hvis den oppfyller visse krav som fremgår av opprinnelsesreglene i avtalen. Varer som ikke får opprinnelse i en EFTA-stat eller Indonesia, kan ikke få fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir.
De generelle kravene for opprinnelsesstatus finner du i opprinnelsesreglene til avtalen, se lenke nedenfor. Her finner du også bestemmelser om transport av varer mellom avtalepartene.
For å finne ut av hvordan en opprinnelsesvare må produseres, herunder i hvilken grad du kan bruke innsatsmaterialer fra land utenfor avtalen, må du se på listereglene, se lenke nedenfor.
Varens opprinnelse må videre alltid kunne dokumenteres. I avtalen mellom EFTA og Indonesia må du bruke opprinnelseserklæringer.
Endringer i TVINN
Preferansetollsatser for innførsel av varer med opprinnelse i Indonesia (landkode ID) er lagt inn i Tolletatens elektroniske deklarasjonssystem – TVINN. På innførselsdeklarasjonen (Enhetsdokumentet) skal det i rubrikk 36 skrives” P”.
Ved utførsel til Indonesia for varer med opprinnelse Norge skal det i utførselsdeklarasjonen i rubrikk 36 skrives «P» og i rubrikk 44 anføres «SER» og autorisasjonsnummeret eller; dersom eksportøren ikke er godkjent eksportør anføres «SER» og opprinnelseserklæring.
GSP-systemet er opphørt
Ved ikrafttredelse av frihandelsavtalen opphørte GSP-systemet formelt med Indonesia.
Andre krav ved import og eksport
I tillegg til vilkårene ovenfor for å få preferansetoll, kan det også være andre krav som må tilfredsstilles i forbindelse med import eller eksport mellom EFTA-statene og Indonesia. Dette gjelder særlig for animalske og plantebaserte varer (se artikkel 2.12 i avtalen) samt varer med tekniske krav (se artikkel 2.11 i avtalen). På en annen side har også partene påtatt seg forpliktelser som skal bidra til å lette samhandelen og forenkle tollprosedyrene, se vedlegg nr. 6 om handelsfasilitering (jf. lenke nedenfor).
Dersom du er i tvil om hvilke krav som gjelder, anbefaler vi at du kontakter aktuell regelverkseier i Norge eller i Indonesia.