Bruk av overtredelsesgebyr ved Digitoll-forsendelser

Innholdsfortegnelse

Næringslivet uttrykker at de er usikre på om de vil klare å levere god nok informasjon før grensepassering, og de antar at bruken av endringsmeldinger og etterdeklarering av overtallige varer vil øke. Næringslivet er bekymret for om Tolletaten kommer til å etablere en streng praksis, hvor alle brudd på plikter knyttet til Digitoll-forsendelser vil føre til overtredelsesgebyr.

Endrer ikke Tolletatens adgang til å ilegge overtredelsesgebyr

Digitoll som konsept endrer ikke tollmyndighetens mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr. Det er vareførselsloven § 12-2 som regulerer adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikter etter vareførselsloven.

Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor «den som overtrer plikter» etter vareførselsloven kapittel 2 (plikter ved ankomst til tollområdet), kapittel 3 (tollbehandling ved innførsel) og kapittel 5 (plikter ved utførsel og utstedelse av opprinnelsesbevis).

Digitoll vil endre tidspunktet for når næringslivet må levere en deklarasjon. Det gjør at informasjonsplikten flytter seg frem i tid. Det gir noen utfordringer, men også fordeler. Tolletaten gis mulighet til å kontrollere informasjonen i deklarasjonen før varene har passert grensen. Næringslivet kan endre opplysningene i deklarasjonen helt frem til varene er ankommet grensen. Det betyr at Tolletaten får en mulighet til å veilede og bistå næringslivet til å gi så riktig informasjon som mulig før varene frigis under en prosedyre og tas inn i landet.

Det betyr også at dersom det påvises feil i en deklarasjon før varen er ankommet grensen vil tollmyndigheten veilede næringslivet. Det vil ikke foreligge et brudd på opplysningspliktene før varene faktisk har ankommet grensen, og det ikke lenger er mulig å endre opplysningene som er gitt for den aktuelle versjonen av en deklarasjon. Risikoen for overtredelsesgebyr etter en deklarasjonskontroll vil derfor reduseres i stor grad.

Overtredelsesgebyr er et av flere virkemiddel

Bestemmelsene om bruk av overtredelsesgebyr er «kan»-bestemmelser. Det betyr at Tolletaten bruker skjønn og kan beslutte hvilke tilfeller som er så alvorlige at overtredelsesgebyr er det riktige virkemiddelet av individualpreventive hensyn og allmennpreventive hensyn, og hvilke tilfeller som ikke er det.Tolletaten vil revidere våre interne retningslinjer for ileggelse av overtredelsesgebyr, slik at de blir tilpasset Digitoll.

Det er også viktig å huske på at overtredelsesgebyr er ett av flere virkemiddel Tolletaten kan bruke overfor næringslivet når det avdekkes brudd på plikter etter vareførselsloven kapittel 2, 3 og 5. Veiledning, opplæringstiltak, dialogmøter og god næringslivsdialog er andre viktige virkemiddel som Tolletaten bruker. Det er altså ikke slik at brudd på en plikt alltid innebærer overtredelsesgebyr, enten deklarasjonen er levert på ordinær måte eller ved bruk av Digitoll.

Bruk av andre virkemiddel enn overtredelsesgebyr er særlig viktig når det offentlige gjør store endringer for næringslivet. Tolletaten har et uttalt mål om at det skal være lett å gjøre rett, og at pliktene som næringslivet har skal ha høy etterlevelse. Tolletaten har forpliktet seg til å bidra til å nå denne målsetningen ved å bistå næringslivet med opplæringstiltak, dialogmøter og god veiledning i den enkelte sak.

Det betyr ikke at bruk av overtredelsesgebyr er helt utelukket i oppstartsfasen til Digitoll. Men det betyr at overtredelsesgebyr skal brukes i de tilfellene hvor tollmyndigheten har vurdert at dette er det beste virkemiddelet for å oppnå økt etterlevelse.

Objektivt ansvar ikke grunnlag for ileggelse av overtredelsesgebyr

Det er viktig å påpeke at Tolletaten ikke bruker overtredelsesgebyr eller annen form for straff hvis det ikke er utvist skyld hos den som har brutt en plikt etter vareførselslovens kapittel 2, 3 og 5.

Objektivt ansvar innebærer at noen har ansvar for et pliktbrudd uten at det kan påvises at de har vært uaktsomme eller har handlet med forsett. Ved objektivt ansvar kan en person eller et foretak holdes ansvarlig for en feil uavhengig av deres intensjon eller grad av forsiktighet.

Tolletaten bruker bare overtredelsesgebyr i de tilfellene hvor det er sannsynlig at den ansvarlige for pliktbruddet har handlet uaktsomt eller bevisst. Dette kalles for subjektivt ansvar.

Merk at fører av godskjøretøy på vei og ferge har en plikt til å følge dirigeringssignal enten det gis ved lys eller uthentes på nettbrett. Fører er selv ansvarlig for å uthente og følge dirigeringen. Forbikjøring av tollstasjonen uten innhenting av dirigeringssignal, er et eksempel på et tilfelle hvor det ofte vil foreligge subjektiv skyld. I slike tilfeller kan det være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr.

Ilegger Tolletaten overtredelsesgebyr når næringslivet har gitt beskjed om feil på eget initiativ?

Mange lurer også på om det er slik at Tolletaten kommer til å ilegge overtredelsesgebyr dersom det sendes inn endringsmeldinger for å korrigere tidligere uriktig informasjon.

Det enkle svaret er nei. Det er ingen automatikk i å bruke overtredelsesgebyr når et foretak sender inn endringsmelding eller etterdeklarerer varer som har vært overtallige på en forsendelse.

Tolletaten ønsker at næringslivet skal bruke adgangen til å sende endringsmeldinger, og næringslivet har en plikt til å korrigere opplysninger i en deklarasjon dersom de avdekker feil. Bruk av endringsmeldinger kan derfor være en indikasjon på høy etterlevelse og god internkontroll. Det vil ikke Tolletaten straffe.

Det er likevel slik at det har hendt at foretak har fått overtredelsesgebyr grunnet et brudd på en plikt som de selv har informert tollmyndighetene om. De tilfellene er ikke typiske eller eksempler på en praksis som Tolletaten har.

Overtredelsesgebyr har vært brukt som virkemiddel når den opprinnelige feilen har vært alvorlig, gjentatt flere ganger av samme foretak eller det har gått lang tid fra grensepassering til foretaket har informert om feilen.

I disse tilfellene har ikke foretakene opptrådt aktsomt eller har kunnet vise til god internkontroll for å forhindre at slike feil oppstår gjentatte ganger. De har heller ikke vist at de har et system for å sende endringsmelding eller etterdeklarering innen rimelig tid. Andre virkemiddel har blitt vurdert til å være lite hensiktsmessige i disse tilfellene, og overtredelsesgebyr har blitt ilagt for å skape økt etterlevelse.