§ 11-1 Tollmyndighetenes endring av tollavgiftsfastsetting mv.

Bestemmelsene i kapittel 11 gjelder kun tollmyndighetenes adgang til å endre en fastsetting eller fastsette tollavgiften i første hånd. Adgangen til å endre en fastsetting for den som har levert melding for tollavgift, følger av tollavgiftsloven § 9-4, mens klageretten for den som blir ansvarlig for tollavgift etter tollavgiftslovens kapittel 2, følger av de ordinære klagereglene i forvaltningsloven.

Tollavgiftsloven § 11-1 regulerer tollmyndighetenes adgang til å endre en uriktig tollavgiftsfastsetting. Det følger av tollavgiftsloven § 9-3 at den som leverer melding for tollavgift, fastsetter grunnlaget for tollavgift ved levering av meldingen, og beregner avgift av det fastsatte grunnlaget.

Grunnlaget for tollavgift kan av ulike grunner være uriktig, for eksempel fordi det oppgitte beregningsgrunnlaget ikke er riktig. I slike tilfeller er det nødvendig at tollmyndighetene har adgang til å endre en uriktig fastsetting slik at tollavgiften blir riktig beregnet.

Etter § 11-1 første ledd kan tollmyndighetene endre enhver tollavgiftsfastsetting når fastsettingen er uriktig. Konsekvensen av den uriktige fastsettingen må være at det er beregnet for mye eller for lite tollavgift. Reglene gjelder tilsvarende dersom det ikke foreligger noen tollavgiftsfastsetting etter § 9-3. Det kan for eksempel være fordi den deklarasjonspliktige ikke har vært klar over at det skal beregnes tollavgift ved innførsel av varen og dermed ikke har fylt ut de nødvendige opplysningene i melding for tollavgift (en del av deklarasjonen).

Dersom tollmyndighetene oppdager feil i opplysninger i deklarasjonen som ikke har betydning for fastsetting av tollavgift, kan tollmyndighetene endre opplysningene etter vareførselsloven § 7-3. Det gjelder for eksempel dersom det er oppgitt uriktig tollverdi når denne ikke er beregningsgrunnlag for tollavgift.

I et ordinært løp der deklarasjonspliktig har gitt opplysninger og fastsatt grunnlaget for tollavgift i melding for tollavgift etter § 9-2, vil tollmyndighetenes endringsvedtak etter § 11-1 rette seg mot den deklarasjonspliktige. Dersom det ikke er levert melding for tollavgift, vil tollmyndighetenes vedtak om fastsetting og beregning av tollavgift rette seg mot andre som etter §§ 2-3 og 2-4 kan bli ansvarlig for tollavgift.

Tollavgiftsloven § 11-1 annet ledd pålegger tollmyndighetene å vurdere om en fastsetting skal tas opp til endring, før de tar den opp til endring. Tollmyndighetene må også i tilfeller hvor det ikke foreligger noen fastsetting, vurdere om det er grunn til å ta opp saken, og treffe vedtak om fastsetting og beregning av tollavgift.

I bestemmelsens annet ledd er det inntatt hvilke hensyn tollmyndighetene skal ta i betraktning når de vurderer om en fastsetting skal tas opp til endring. Tollmyndighetene skal blant annet legge vekt på forhold hos den som skal beregne tollavgift, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Oppregningen er ikke uttømmende, og andre momenter kan være relevante ut fra omstendighetene i den enkelte saken. Vurderingen skal foretas enten endringen vil være til gunst eller til ugunst for den som skal beregne tollavgiften. Ved vurderingen av om en fastsetting skal endres skal det legges betydelig vekt på at den tollavgiftspliktige har betalt for mye tollavgift.

Forhold knyttet til den som skal svare tollavgift

Dette momentet er ment å tilsvare «den skattepliktiges forhold» i skatteforvaltningsloven § 12-1 og sikter særlig til om vedkommende har oppfylt sin opplysningsplikt overfor tollmyndighetene eller ikke.

I saker hvor den deklarasjonspliktige (den tollavgiftspliktige) har innrettet seg lojalt og oppfylt opplysningsplikten om varen, vil det være mindre grunn til å endre fastsettingen til ugunst, og større grunn til å endre til gunst, enn i saker hvor vedkommende ikke har gjort dette.

Hvor lang tid som er gått siden fastsettingen ble gjennomført

Isolert sett skal dette momentet vurderes slik at jo lengre tid som er gått siden fastsettingen ble gjennomført, desto mindre grunn er det til å endre fastsettingen, uansett om det er tale om å endre til ugunst eller til gunst for den som skal svare tollavgiften. Andre hensyn kan likevel være så tungtveiende at det fører til at en fastsetting tas opp selv om det har gått lang tid.

Spørsmålets betydning

Under dette momentet vil blant annet størrelsen på det beløpet endringssaken vil gjelde, komme inn. Det kan også ha betydning om feilen medfører urimelige forskjeller mellom tollavgiftspliktige, og hvorvidt den får prinsipiell betydning eller gjelder en enkeltstående sak.

Sakens opplysning

Med «sakens opplysning» siktes det særlig til en vurdering av hvor mye arbeid som må antas å gjenstå for å forberede et forsvarlig grunnlag for en realitetsavgjørelse, påliteligheten av de opplysningene som foreligger, og hvilke opplysninger tollmyndighetene kan regne med å fremskaffe under en eventuell endringssak.

I § 11-1 tredje ledd fremgår det at tollmyndighetene skal ta opp en fastsetting til endring når endringen følger av eller forutsettes i utfallet av et søksmål. I slike tilfeller skal tollmyndighetene ikke foreta en forutgående vurdering av om det er grunn til å endre fastsettingen.

Tollavgiftsloven § 11-1 er utformet etter mønster av skatteforvaltningsloven § 12-1 og erstatter tolloven § 12-10 og § 12-11.

Tollavgiftsloven § 11-1

Forarbeider

Prop. 237 L (2020-2021) punkt 10.11 

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 2007 §§ 12-10 og 12-11

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 99-100

Tolloven 1966 § 58

Ot.prp. nr. 83 (2004-2005)

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Tolloven 1966 § 59

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1966 § 37

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1966 § 59

Ot.prp. nr. 83 (2004-2005)

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Tolloven 1966 § 60

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 § 46 fjerde ledd

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Ot.prp. nr. 23 (1927)