§ 12-4 Unntak fra tilleggsavgift

Etter § 12-3 skal tollmyndighetene ilegge tilleggsavgift med mindre den tollavgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig, og tilleggsavgiften kan ikke beregnes med en lavere sats enn 20 %. Det er derfor gitt enkelte unntak fra tilleggsavgift i § 12-4.

Første ledd bokstav b: Finansdepartementet har i Prop. 237 L (2020-2021) uttalt: "Unntaket ved frivillig retting gjelder både i tilfeller hvor den tollavgiftspliktige endrer egenfastsetting etter § 9-4 og ved retting utenfor § 9-4." Unntaket tilsvarer unntaket fra tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d.

Dette unntaket kommer ikke til anvendelse når det ikke er levert opplysninger, f.eks. ved smugling av varer inn i landet. Finansdepartementet begrunner dette i Prop. 237 L (2020-2021) slik: "Departementet mener dette vil være utenfor bestemmelsens formål, som er å kunne rette opplysninger som er gitt tidligere, uten å få tilleggsavgift. Bakgrunnen for bestemmelsen er at sanksjonsbehovet er lite når den tollavgiftspliktige frivillig gjør myndighetene oppmerksom på feil i tidligere gitte opplysninger, slik at tollavgiften kan bli riktig. I slike tilfeller bør hensynet til riktig tollavgift veie tyngre enn tilleggsavgiftens preventive virkning. Dersom varen er innført helt utenfor tollmyndighetenes kontrollmulighet, stiller dette seg annerledes."

Første ledd bokstav d: I prop. 237 L (2020-2021) fremgår det at Tolldirektoratet stilte spørsmål til Finansdepartementet om "det enkelte forhold" betyr per deklarerte varepost eller feil som er gjentatt over tid. Finansdepartementet svar var følgende: "Etter departementets vurdering skal unntaket vurderes for det samlede forholdet, og uten å legge til tilleggsavgift for tidligere feil."

Sikkerhetsventil

Annet ledd: Det presiseres at dette unntaket kun er ment som en sikkerhetsventil for å avhjelpe særskilte tilfeller der det fremstår som urimelig å ilegge tilleggsavgift. Det er derfor et tilleggsvilkår at fastsatt tollavgift er av en slik størrelse at det fremstår som urimelig å ilegge tilleggsavgift.

I tillegg til at tollavgiften har som formål å skaffe staten inntekter, har tollavgiften på noen områder også til formål å beskytte innenlandsk produksjon, og da særlig visse landbruksvarer. Tollvernet for norske landbruksvarer er som utgangspunkt regulert gjennom tolltariffen i form av ordinære tollavgiftssatser. Tollavgiftssatsene på landbruksvarer er som utgangspunkt satt for å beskytte norsk råvareproduksjon og norsk næringsmiddelindustris videreforedling av landbruksvarer i samsvar med Stortingets intensjoner. For noen enkeltvarer er tollavgiftssatsene imidlertid betydelig høyere enn det som er nødvendig for å beskytte norsk produksjon, dvs. at importpris pluss tollavgift er betydelig høyere enn norsk pris.

Departementet uttaler i Prop. 237 L (2020-2021) : "I enkelte tilfeller kan formelle feil under vareførselen føre til en betydelig høyere tollavgiftssats for varen enn forutsatt. Dette kan føre til at tollavgiften blir betydelig høyere enn varens verdi. I tilfeller som dette vil vilkårene for å ilegge tilleggsavgift kunne være oppfylt. ... I slike særskilte tilfeller vil imidlertid tollavgiftskravet i seg selv bli så stort at det kan fremstå som urimelig å ilegge tilleggsavgift. Dette gjelder særlig der det kun er gjort bagatellmessige feil. Tollmyndighetene bør vise tilbakeholdenhet med å ilegge tilleggsavgift i slike særskilte tilfeller ...".

Tollavgiftsloven § 12-4 er ny. Tidligere gjeldende tollov av 21. desember 2007 hadde ingen tilsvarende bestemmelse.

Forarbeider