§ 7-4 Refusjon ved feil eller særlige grunner

Bestemmelsen inneholder regler om:

1. Refusjon dersom varen er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen
2. Refusjon dersom det foreligger særlige grunner

Bestemmelsen viderefører tolloven § 11-4 med unntak for § 11-4 annet ledd som videreføres i § 7-5.

1. Refusjon dersom varen er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen

Noen ganger er varer som blir innført til Norge ødelagte eller beheftet med feil eller mangler. Dersom den tollavgiftspliktige oppdager feilene før en vare frigjøres for prosedyren overgang til fri disponering, kan det være aktuelt med nedsettelse av beregningsgrunnlaget for tollavgift etter § 3-5. Dersom varen er innført under prosedyren overgang til fri disponering kan importøren på visse vilkår få refundert den tollavgiften som er betalt for en ødelagt eller mangelfull vare.

For å få refusjon er det et vilkår at selgeren i utlandet har påtatt seg ansvaret for mangelen. Dette skjer typisk ved at selgeren leverer en ny vare til erstatning for den mangelfulle, men dette er ikke et absolutt vilkår. Det er tilstrekkelig at selgeren skriftlig har akseptert at varen ikke er i tråd med avtalen. Dette betyr at refusjonsretten er i behold selv om selgerens leveringsevne av ulike grunner er dårlig.

Dersom selgeren ikke har akseptert mangelen, foreligger det ikke rett til refusjon selv om varen rent objektivt eller kjøpsrettslig er mangelfull og kjøperen har returnert den til utlandet.

2. Refusjon i særlige tilfeller

Bestemmelsen kan komme til anvendelse i tilfeller som ikke dekkes av de øvrige refusjonsbestemmelsene.

Etter forvaltningspraksis knyttet til tolloven § 11-14 kan slike tilfeller blant annet være der varer er returnert til utlandet som gavesending i forbindelse med humanitær hjelp, eller hvor kommisjonsvarer blir dokumentert returnert til utenlandsk eier, selv om kreditnota ikke er fremlagt.

Videre vil det kunne anses å foreligge særlige grunner når uavhentede postpakker og gods mv. er dokumentert returnert til utlandet, tilintetgjort etter reglene i tollavgiftsloven § 7-5 annet ledd eller avstått til tollmyndighetene. Det samme gjelder i tilfeller hvor varene er feilaktig deklarert for prosedyren overgang til fri disponering, til tross for at det ved innførselstidspunktet var bestemt at varene skulle videresendes til utlandet. Kreditnota vil i disse tilfellene ikke være mulig å fremskaffe.

Dersom en vare hele tiden har ligget på et lager i Norge og varene blir returnert til utlandet på grunn av manglende salgbarhet (eller tilintetgjøres etter reglene i tollavgiftsloven § 7-5 annet ledd), kan det også anses å foreligge særlige grunner. Manglende salgbarhet kan for eksempel skyldes at varene ikke ble godkjent av norske myndigheter. I disse tilfellene har den konkrete varen overhodet ikke vært frembudt for salg i Norge.

I henhold til forvaltningspraksis etter tolloven § 11-4 har det også vært ansett å foreligge særlige grunner ved gjenutførsel av varer som utenlandske selgere har forsøkt solgt her i landet under kortere opphold, for eksempel varer frembudt for salg under konserter, idrettsarrangementer, utstillinger mv.

Det har også vært ansett å foreligge særlige grunner når et innført kjøretøy ikke blir godkjent av Statens vegvesen til bruk i Norge, og som en konsekvens av dette blir gjenutført til utlandet.

Eksemplene ovenfor må anses som veiledende og er ikke uttømmende, slik at også andre særlige grunner vil kunne gi grunnlag for refusjon. Dette vil måtte bero på en konkret skjønnsmessig vurdering.

Økonomiske, sosiale eller helsemessige forhold anses ikke å utgjøre særlige grunner.

Et alternativ til gjenutførsel er destruksjon av varen under kontroll av eller etter avtale med tollmyndighetene.

Refusjon av merverdiavgift

Skatteetaten har ansvaret for refusjon av merverdiavgift og søknader om dette må derfor rettes dit.

Forarbeider

Tidligere bestemmelser og forarbeider