§ 11-5. Behandling av beslaglagte varer og transportmidler mv.
(2) Varer som er utsatt for hurtig bedervelse, og levende dyr kan tillates deklarert for prosedyren overgang til fri disponering. Tollbehandles varen, skal det samtidig deponeres et beløp som svarer til varens verdi, eller stilles annen sikkerhet for beløpet. Dersom eieren ikke vil overta varen eller eieren er ukjent, kan varen selges etter § 11-6 eller destrueres etter § 11-7 første ledd. (3) Dersom inndragning ikke finner sted, skal varer og transportmidler mv. som er beslaglagt, leveres tilbake til eieren eller den som hadde varen eller transportmidlet mv. med seg ved inn- eller utførselen. Dersom vedkommende ikke er kjent eller har ukjent adresse i Norge, kan det som er beslaglagt selges etter § 11-6. (4) Departementet kan gi forskrift om behandling av varer som er beslaglagt, herunder at også andre varer kan utleveres på vilkår som nevnt i annet ledd, om deponering av lavere beløp enn varens verdi og om dekning av kostnader som påløper ved beslaget. |
Vareførselsloven § 11-5 fastsetter regler for tollmyndighetenes behandling av beslaglagte varer og transportmidler mv. Avhengig av varetype kan vare som er beslaglagt håndteres på ulike måter. Tollmyndighetene kan:
- Ta varen i forvaring
- Tillate at varen deklareres for fri disponeringmot sikkerhetsstillelse
- Foreta salgeller ta hånd om varen på annen måte
- Foreta destruksjon
Forvaring
Hovedregelen er i praksis at tollmyndighetene tar beslaglagte varer i forvaring jf. § 11-5 første ledd, dvs. lagrer varene frem til det foreligger endelig avgjørelse om inndragning. Enkelte type varer skal etter avtale overleveres til politiet. Dette gjelder narkotika, våpen og eventuelt andre varer det er særlig viktig å sikre.
Med «endelig avgjørelse» menes avgjørelse om inndragning i forelegg ilagt av påtalemyndigheten eller ved dom i straffesak, eventuelt henleggelse eller frifinnende dom.
Deklarering for fri disponering mot sikkerhetsstillelse
Varer som er utsatt for hurtig bedervelse (f.eks. matvarer) og levende dyr tas som regel ikke i forvaring, men kan deklareres for prosedyren overgang til fri disponering dersom tollmyndighetene tillater det jf. § 11-5 annet ledd. Det må da deponeres et beløp som tilsvarer varens verdi eller stilles annen sikkerhet. Tollmyndighetene kan eventuelt kreve et lavere beløp enn varens verdi.
Salg og annen håndtering
Etter § 11-5 annet og tredje ledd kan tollmyndighetene i visse tilfeller selge eller på annen måte ta hånd om varer som er beslaglagt. Dette omfatter bl.a. levende dyr eller varer som er utsatt for hurtig bedervelse hvor eier ikke ønsker å motta varen eller er ukjent. Nærmere regler om salg av varer fremgår av § 11-6.
Destruksjon
Dersom varen er lite holdbar eller holder på å bli ødelagt kan tollmyndighetene i henhold til § 11-5 annet ledd destruere varen etter reglene i vfl. § 11-7.
I henhold til § 11-5 fjerde ledd kan det gis forskrift om behandling av varer som er beslaglagt, herunder at også andre varer kan utleveres på vilkår som nevnt i annet ledd, om deponering av lavere beløp enn varens verdi og om dekning av kostnader som påløper ved beslaget. Av vareførselsforskriften § 11-5-1 fremgår det at tollmyndighetene kan bestemme at beslaglagte varer utleveres. Varen må da underlegges prosedyren overgang til fri disponering, og eieren stille sikkerhet for varens verdi, eventuelt et lavere beløp dersom tollmyndighetene bestemmer det. Varer kan imidlertid ikke utleveres dersom saken er anmeldt til påtalemyndigheten.
Dersom det er grunn til å gå ut fra at tollmyndighetene når som helst kan få rådighet over varen eller eventuelt dens verdi kan beslag unnlates. Dersom inndragning ikke finner sted, skal beslaget leveres tilbake til eieren eller den som hadde de beslaglagte varene med seg ved inn- eller utførselen.
Bestemmelsen i § 11-5 viderefører tolloven § 16-14 med enkelte endringer.
Vareførselsforskriften § 11-5-1
Forarbeider
Prop.237 L (2020-2021) punkt 9.11
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Ot.prp.nr.58 (2006-2007) s. 108.
Tolloven 1966 § 74
Ot.prp. nr. 83 (2004-2005)
Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)
Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)
Ot.prp. nr. 19 (1965-66)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 §§ 196 og 202
Ot.prp. nr. 37 (1934)
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Tollovkommisjonens innstilling av 1901