§ 12-2 Overtredelsesgebyr

§ 12-2. Overtredelsesgebyr

(1) Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som
a. innfører en vare uten å oppfylle plikter ved ankomst til tollområdet etter kapittel 2
b. innfører en vare uten å oppfylle plikter etter kapittel 3
c. disponerer over en vare i strid med vilkår som følger av den deklarerte prosedyren etter kapittel 4
d. utfører en vare uten å oppfylle plikter ved avreise og tollbehandling etter kapittel 5
e. utsteder eller foranlediger utstedt uriktig eller ufullstendig opprinnelsesbevis, faktura eller annet legitimasjonsdokument i Norge, som er bestemt til å tjene som bevis ved tollbehandling av en vare i et annet land
f. ikke oppfyller oppbevaringsplikten etter § 7-5
g. ikke medvirker til kontroll etter 8-13.

(2) Overtredelsesgebyr etter første ledd bokstav g kan utgjøre inntil 50 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige.

(4) Vedtak om overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

(5) Dersom den som er ilagt overtredelsesgebyr, vil prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket, dersom parten ber om det, ikke iverksettes før søksmålsfristen løper ut eller en endelig rettsavgjørelse foreligger.

(6) Departementet kan gi forskrift om utmåling av gebyret.

Bestemmelsen i vfl. § 12-2 regulerer tollmyndighetenes adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikter etter vareførselsloven. Bestemmelsen viderefører i hovedsak tolloven §§ 16-17 og 16-19, men med en tilpasning til pliktreglene i vareførselsloven kap. 2 - 5.

Det er gitt en egen veileder om overtredelsesgebyr: Utmåling og ileggelse av overtredelsesgebyr.

Første ledd bokstav a viderefører tolloven § 16-17, 1. ledd a. Bestemmelsen omfatter plikt til å gi forhåndsvarsel, plikt til å gå direkte til bestemmelsessted ved ankomst til tollområdet, melde- og opplysningsplikt ved ankomst til bestemmelsessted, plikt til å fremlegge varene for tollmyndighetene, opplysningsplikt ved videre transport i tollområdet og plikter knyttet til lossing.

Første ledd bokstav b viderefører tolloven § 16-17, 1. ledd b. Overtredelsesgebyr kan ilegges den som innfører en vare uten å oppfylle plikter etter lovens kapittel 3. De aktuelle paragrafene i dette kapitlet er §§ 3-1 til 3-3 og § 3-6. Det følger av § 3-2 at det skal leveres en deklarasjon for alle varer som skal underlegges en tollprosedyre, og at deklarasjonen skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for den aktuelle prosedyren. Brudd på denne bestemmelsen omfatter også det å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger i deklarasjonen. § 3-3 regulerer hvem som kan levere deklarasjonen. Finansdepartementet uttaler følgende om hvem som kan ilegges overtredelsesgebyr: «Departementet legger til grunn at når forholdet oppdages ved grensepassering, vil det i praksis være den som besitter varen, som kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vil si at det vil være den faktiske situasjonen som er avgjørende.»

Første ledd bokstav d omfatter plikt til å gi forhåndsvarsel om varer som utføres, plikter ved lasting, meldeplikt ved avreise fra tollområdet, plikt til å legge varen frem for tollmyndighetene, tollbehandling av varer og deklarasjonsplikt, jf. §§ 5-1 til 5-9.Første ledd bokstav e omhandler tilfeller hvor det i det andre landet innrømmes tollettelser dersom varen har opprinnelse i Norge, eller på grunnlag av annet legitimasjonsdokument utstedt i Norge. Nærmere regler om utstedelse av opprinnelsesbevis følger av §§ 5-11 og 5-12.

Fjerde og femte ledd: Begrunnelsen for disse bestemmelsene om utsatt iverksetting er at administrative reaksjoner kan være av særlig inngripende karakter, og at utsatt iverksetting av vedtaket vil styrke partens rettssikkerhet. Bestemmelsene omfatter ikke overtredelsesgebyr ved brudd på deklareringsplikten for betalingsmidler etter § 12-3. Dette er begrunnet i at overtredelsesgebyret kan sikres ved tilbakehold av deler av betalingsmidlene etter 11-1. En bestemmelse om utsatt iverksetting av vedtak om overtredelsesgebyr i slike tilfeller vil hindre mulighetene til å sikre overtredelsesgebyret i betalingsmidlene.

Sjette ledd: Overtredelsesgebyret ilegges i utgangspunktet etter faste satser, og kan da skje uten for omfattende saksbehandling. Nærmere regler om utmåling av gebyret er gitt i forskrift med hjemmel i sjette ledd. I praksis må imidlertid tollmyndighetene foreta en individuell vurdering innenfor visse rammer, se veileder om overtredelsesgebyr. Finansdepartementet uttaler i Prop. 237 L (2020-2021): «Ved den individuelle vurderingen skal det for privatpersoner tas hensyn til de momenter som følger av forvaltningsloven § 44, mens det for foretak følger av forvaltningsloven § 46 hvilke hensyn som skal vektlegges ved utmålingen. Utmåling av gebyret basert på overtredelsens omfang er imidlertid vanskelig ved manglende medvirkning til kontroll. Annet ledd bestemmer derfor at tollmyndighetene ved slike overtredelser skal fastsette gebyrets størrelse individuelt innenfor en maksimumsgrense på 50 ganger rettsgebyret.»

Bestemmelsen omhandler utmålingen av overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr utmåles i rettsgebyr. Det er rettsgebyret som var gjeldende på overtredelsestidspunktet som skal legges til grunn når overtredelsesgebyrets størrelse skal utmåles.

Bestemmelsens første ledd bokstav a til g lister opp den ytre rammen for utmåling av overtredelsesgebyr ved overtredelse av de angitte bestemmelsene i vareførselsloven.

Annet ledd regulerer utmåling av overtredelsesgebyr ved «særlig grove overtredelser». Ved særlig grove overtredelser kan det ilegges overtredelsesgebyr med inntil det dobbelte av beløpsgrensen i bestemmelsens første ledd. I vurderingen av gebyrets størrelse skal det bl.a. sees hen til momentene som er listet opp i bokstav a til d. Listen er ikke uttømmende, slik at også andre momenter kan tillegges vekt i en helhetsvurdering.

Vareførselsforskriften § 12-2-1 viderefører tollforskriften § 16-17-1 uten andre endringer enn oppdaterte hjemmelshenvisninger.