§ 12-4 Bortfall av adgangen til å representere deklarasjonspliktige

§ 12-4. Bortfall av adgangen til å representere den deklarasjonspliktige

Tollmyndighetene kan bestemme at en tollrepresentant som har opptrådt i strid med loven eller i strid med meddelt tillatelse, ikke kan representere den deklarasjonspliktige ved tollbehandlingen. Handlingen må ha vært av en slik karakter at vedkommende ikke anses skikket eller egnet til å opptre som representant ved tollbehandlingen. Vedtaket skal gjelde for en bestemt periode.

Begrunnelsen for bortfall av adgangen til representasjon er i praksis ikke knyttet opp mot overtredelsen alene, men at overtredelsen har vist at vedkommende – privatperson eller foretak - ikke er egnet til å opptre som tollrepresentant. Bestemmelsen stiller derfor som vilkår at den aktuelle handlingen er av en slik karakter at vedkommende ikke anses egnet til å opptre som tollrepresentant for den deklarasjonspliktige ved tollbehandlingen.

Det presiseres at forbudet kun kommer til anvendelse når tollrepresentanten representerer den deklarasjonspliktige i f.m. tollbehandlingen. Dette innebærer at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse i tilfeller der tollrepresentanten utfører andre handlinger etter vareførselsloven på vegne av fullmaktsgiveren.

Videre fremgår det at vedtaket om bortfall skal være tidsbestemt. Det kan dermed ikke fattes vedtak om at forbudet gjelder inntil kritikkverdige forhold er rettet opp, da dette ikke er tidsbestemt. Det kan heller ikke, selv i alvorlige tilfeller, fattes vedtak om at et slikt forbud er permanent.

Et forbud etter § 12-4 er ikke å regne som straff EMK.

Tollmyndighetene er i praksis tilbakeholdne med å bruke denne ordningen.

Bestemmelsen i § 12-4 er ment å videreføre tolloven § 16-11 om adgang til å representere mottaker eller avsender av varer, men slik at vilkårene for slikt bortfall klargjøres.

Vareførselsloven § 12-4