§ 3-2 Deklarering av varer

Innholdsfortegnelse

Vareførselsloven § 3-2 viderefører deler av tolloven § 4-10 med noen endringer.

Generelt om deklareringsplikt

Deklarasjonen er en melding til tollmyndighetene om at en vare skal underlegges en bestemt tollprosedyre. Når vilkårene for å underlegge varen den valgte prosedyren er oppfylt, og de nødvendige tillatelser for å innføre varen foreligger, gis det tillatelse til å disponere over varen i tråd med prosedyren.

Ønsker man å disponere over en vare på annen måte enn prosedyren varen er deklarert for, må man levere en ny deklarasjon. Et eksempel på dette er en vare som er forpasset og senere går over til fri disponering.

Leveringsmåter

Leveringsmåten er regulert i vareførselsforskriften § 3-2-1. Hovedregelen er at deklarasjonen skal leveres ved elektronisk datautveksling. Privatpersoner er fritatt fra kravet om elektronisk deklarering om ikke annet er bestemt. I særlige tilfeller kan tollmyndighetene tillate at også næringsdrivende kan deklarere på annen måte enn ved elektronisk datautveksling. Annen måte kan være at deklarasjon leveres som et fysisk skjema (skjema RD 0016 eller RD 0018) eller sendes med e-post til tollmyndighetene. Særlige tilfeller kan blant annet tenkes dersom det oppstår svikt i tollmyndighetenes systemer eller svikt i kommunikasjonslinjene.

Nærmere informasjon om deklarering av varer

I tillegg angir vareførselsforskriften flere alternative måter å levere deklarasjon. For eksempel kan enkelte varer som innføres under prosedyren midlertidig innførsel deklareres med ATA-carnet, og privatpersoner kan deklarere reisegods for prosedyren overgang til fri disponering muntlig eller ved bruk av tollapplikasjon. De alternative deklarasjonsmåtene står i vareførselsforskriften § 4-1-6, § 4-3-3 og § 4-6-2.

Unntak fra deklareringsplikt

I vareførselsforskriften er det angitt en rekke unntak fra plikten til å levere deklarasjon. Det er ofte vilkår som må være oppfylt for at unntaket skal gjelde. For eksempel kan reisegods som innføres av privatpersoner underlegges prosedyren overgang til fri disponering uten deklarasjon så lenge visse mengde- og verdigrenser overholdes.

At en vare er unntatt deklareringsplikt får ofte betydning for andre plikter, bl.a. om varen må fremlegges (se § 2-4-5 bokstav b) eller om det skal beregnes tollavgift (tollavgiftsloven § 6-1).

Unntak fra deklareringsplikt står i følgende forskriftsbestemmelser:

• Prosedyren overgang til fri disponering (§§ 4-1-9 til 4-1-28)
• Prosedyren tollager (§ 4-4-13)
• Prosedyren midlertidig innførsel (§ 4-6-4 sjette ledd)

Opplysnings- og dokumentasjonsplikt ved deklarering

Deklarasjonen skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for den valgte prosedyren. Hvilke opplysninger som kreves, er nærmere angitt i vareførselsforskriften.

• Prosedyren overgang til fri disponering (§ 4-1-1)
• Prosedyren forpassing (§ 4-2-2)
• Prosedyren transittering (§ 4-3-1, jf. transitteringskonvensjonen)
• Prosedyren tollager (§ 4-4-1)
• Prosedyren midlertidig innførsel (§ 4-6-1)
• Prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer (§ 4-7-1)
• Prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer (§ 4-8-2)

Skal det leveres melding for tollavgift, må deklarasjonen i tillegg inneholde opplysninger som nevnt i tollavgiftsforskriften § 9-2-1.

Den deklarasjonspliktige er ansvarlig for å gi riktige og fullstendige opplysninger i deklarasjonen. Denne opplysningsplikten er regulert i vareførselsloven § 7-1, som sier at den som har plikt til å gi opplysninger etter vareførselsloven, skal gi riktige og fullstendige opplysninger, opptre aktsomt og lojalt og gjøre tollmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil i opplysningene som er gitt.

Tollmyndighetene kan kreve at den deklarasjonspliktige dokumenterer opplysningene som er gitt ved blant annet å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn fakturaer, fraktdokumenter, kvitteringer mv. Se vareførselsloven § 8-10.

Les mer

Enhetsdokumentet (skjema)

Utfyllingsveileder - innførselsdeklarasjon

Forarbeider

Tidligere bestemmelser og forarbeider