§ 3-7. Adgang til å gjenutføre eller avstå vare til tollmyndighetene (1) Dersom den deklarasjonspliktige ikke vil motta en vare eller ønsker å disponere over en vare på en annen måte enn prosedyren den er deklarert for, kan vedkommende gjenutføre varen eller avstå varen til tollmyndighetene. (2) En vare kan ikke gjenutføres eller avstås etter første ledd dersom den er innført eller disponert over i strid med bestemmelsene i denne loven. Tollmyndighetene kan likevel i særlige tilfeller tillate at en vare gjenutføres eller avstås i slike tilfeller. (3) Departementet kan gi forskrift om fremgangsmåten ved gjenutførsel og avståelse og om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekning av kostnader når en vare avstås. |
Generelt om gjenutførsel og avståelse
I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gjenutføre en vare før den er frigjort for disponering I tråd med en prosedyre.
Det kan f.eks. være at varemottakeren ikke finner det regningssvarende å innføre varen pga. uventet høye avgifter. Det kan også være at varen for å kunne innføres må gjennomgå tilpasninger, eller at det må skaffes tillatelser o.l. som vil gjøre det uaktuelt med innførsel. Den deklarasjonspliktige kan også ha ombestemt seg av andre grunner.
Så lenge varen ikke er frigjort for disponering i tråd med en prosedyre, foreligger det en rett til gjenutførsel uten at avgifter må beregnes. Det er imidlertid en forutsetning at varen ikke er innført eller disponert over i strid med vareførselsloven. Det følger derfor av annet ledd at den deklarasjonspliktige ikke kan velge å gjenutføre eller avstå en vare etter første ledd dersom varen er innført eller disponert over i strid med bestemmelsene i vareførselsloven. Den som blir tatt i et smuglingsforsøk kan ikke påberope seg at han ønsker å gjenutføre varen for å slippe unna videre reaksjoner.
Den som har rett til å gjenutføre varen, kan i stedet avstå varen til tollmyndighetene. Avståelse kan f.eks. være aktuelt der varemottakeren i forbindelse med tollbehandlingen finner ut at varene ikke har tilstrekkelig kvalitet til å kunne selges hverken i Norge eller andre steder. Tollmyndighetene kan kreve at varemottakeren betaler omkostninger som evt. påløper i den forbindelse til lagring og destruksjon av avståtte varer.
Gjenutførsel når varen er innført i strid med regelverket
Generelt om avgiftsfri gjenutførsel
Selv om vareførselsloven er brutt, kan tollmyndighetene tillate gjenutførsel i særlige tilfeller uten at avgifter beregnes. Unntaket for særlige tilfeller er ment som en sikkerhetsventil.
Hvorvidt det kan tillates gjenutførsel i særlige tilfeller beror på et konkret skjønn fra tollmyndighetenes side. Man har altså ikke noe rettskrav på gjenutførsel dersom man har brutt regelverket, se Sivilombudsmannens uttalelser i årsmeldingen for 1991 s. 117.
Ved vurderingen legges det blant annet vekt på varigheten og omfanget av den ulovlige disponeringen. Det kan også ha betydning om den som har brutt regelverket f.eks. kunne benyttet prosedyren midlertidig innførsel, eller at det er gitt feil informasjon om regelverket fra tollmyndighetene.
Varer som ikke kan gjenutføres
Det er selvsagt ikke mulig å få tillatelse til å gjenutføre forbudte varer som f.eks. narkotika. Tollmyndighetene tillater heller ikke gjenutførsel dersom forholdet anmeldes til politiet. Påtalemyndigheten skal da vurdere reaksjonen, herunder hvorvidt varen skal inndras. Dette er særlig aktuelt ved våpen og lignende som kan inndras pga. overtredelse av regler om innførselsforbud, men også for andre varer.
Vareførselsloven § 3-7 er ment å videreføre tolloven § 4-26, men er noe endret som følge av at plikten til å beregne tollavgift er regulert i tollavgiftsloven.
Vareførselsforskriften § 3-7-1 til § 3-7-2
Forarbeider
Prop. 237 L (2020-2021) punkt 9.3
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 52 og 53
Tolloven 1966 § 33
Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)
Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)
Ot. prp. nr. 40 (1974-1975)
Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 § 45
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Tollovkommisjonens utkast av 1901