§ 5-11 Preferensiell opprinnelse

Innholdsfortegnelse

Vareførselsloven § 5-11 regulerer spørsmål om preferensiell opprinnelse ved utførsel av varer fra Norge.

Bestemmelsen viderefører deler av tolloven kapittel 8. Bestemmelsene om opprinnelse ved innførsel følger av tollavgiftsloven §§ 4-1 (preferensiell opprinnelse) og 4-2 (ikke-preferensiell opprinnelse), se Tollavgiftshåndboken kapittel 4.

Vareførselsloven § 5-11 får betydning for tollbehandling i utlandet av varer fra norske eksportører. En importør i et annet land kan få lettelser i plikten til å betale tollavgift (preferansetollavgift) fordi varene har opprinnelsesstatus. Et grunnvilkår for preferansetollavgift er imidlertid at eksportøren eller eksportlandets myndigheter har utstedt et opprinnelsesbevis, og det er vilkårene for dette som reguleres i § 5-11.

Det er særlig bestemmelsene med bakgrunn i Norges frihandelsavtaler (f.eks. EØS-avtalen) som får betydning for norske eksportører, men i enkelte tilfeller kan også opprinnelse ha betydning ved gjenutførsel av varer til u-land eller EU/Sveits under det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP).

Vilkårene for å oppnå opprinnelsesstatus vil for øvrig være tilsvarende i land som norske foretak importerer fra, men dette reguleres av tollavgiftsloven § 4-1.

Opprinnelse ved utførsel - frihandelsavtaler

Den som utfører varer fra Norge er interessert i at mottakeren i utlandet skal betale minst mulig tollavgift. Norge har inngått en rekke frihandelsavtaler med andre land, som gjør at varer som utføres til disse landene blir gunstigere behandlet tollavgiftsmessig enn de ellers ville blitt. Hvilke land dette gjelder framgår av vareførselsforskriften § 5-11-1 første ledd.

For at varen skal få den gunstige behandlingen, må den som utfører varen oppfylle disse kravene:

• varen må være en opprinnelsesvare
• opprinnelsen må være dokumentert
• varen må være sendt direkte mellom opprinnelseslandet og innførselslandet

Hva er en opprinnelsesvare i henhold til frihandelsavtalene?

En vare er en opprinnelsesvare i henhold til en frihandelsavtale dersom den anses å være fremstilt fullt ut i et av landene som har inngått avtalen.

I en del tilfeller er en ferdigvare fremstilt av råvarer fra ulike land, og selve produksjonsprosessen kan også ha foregått på flere steder. Varen er likevel en opprinnelsesvare dersom alle landene som er involvert i produksjonen er del av avtalen. Dette kalles kumulasjon, og er nærmere beskrevet i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler.

I andre tilfeller kan råvarene komme fra land som ikke er en del av avtalen (tredjeland). Den ferdige varen er likevel en opprinnelsesvare dersom den har vært bearbeidet i tilstrekkelig grad i ett eller flere land som er del av avtalen. Det fins en konkret liste over hvilken bearbeiding som skal til for å oppnå opprinnelse i hver frihandelsavtale, og disse prosesslistene er gjennomført i norsk rett i vareførselsforskriften § 5-11-1 for utførsel og tollavgiftsforskriften § 4-1-1 for innførsel.

Det motsatte kan også være tilfelle, dvs. at råvarer/innsatsmaterialer kommer fra land som er del av avtalen, men at disse varene har blitt bearbeidet i et tredjeland. Her vil den ferdige varen bare være en opprinnelsesvare dersom bearbeidingen i tredjeland ikke overstiger visse grenser. Disse grensene er nærmere beskrevet i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler.

En særlig problemstilling oppstår for norske foretak som behandler både varer med opprinnelsesstatus og varer uten slik status. Hovedregelen er at varene skal lagres fysisk adskilt med tanke på kontroll, men etter søknad kan tollmyndighetene gi tillatelse til såkalt "bokføringsmessig adskillelse". Dette reguleres i vareførselsforskriften § 5-11-2 og i frihandelsavtalenes opprinnelsesregler.

Dokumentasjon av opprinnelse ved utførsel - frihandelsavtaler

For at varen skal oppnå preferansetollavgift er det et vilkår at opprinnelsen er dokumentert. Dette skjer i utgangspunktet ved at eksportøren utsteder et opprinnelsesbevis for hver utførsel.

Hvilke opprinnelsesbevis som benyttes ved utførsel fremgår av vareførselsforskriften § 5-11-3. I de fleste tilfeller vil eksportøren utstede en opprinnelseserklæring eller et varesertifikat (EUR.1 eller EUR-MED).

Eksportøren kan søke tollmyndighetene på forhånd om å bli sertifisert til å bruke opprinnelseserklæringer for alle varesendinger uten å måtte undertegne fysisk (godkjent eksportør). Framgangsmåten og vilkårene for å oppnå en slik tillatelse er beskrevet i vareførselsforskriften § 5-11-4. Se også veileder om godkjente eksportører.

I tilfeller der hvor produkter eller materialer leveres til en eksportør som skal utstede opprinnelsesbevis, kan leverandøren i Norge utstede en nasjonal leverandørerklæring om opprinnelsen til varene som er levert. Reglene for nasjonal leverandørerklæring fremgår av vareførselsforskriften § 5-11-5.

Opprinnelse ved gjenutførsel av GSP-varer

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gjenutføre varer med dokumentert GSP-opprinnelse. Dersom denne gjenutførselen skjer til EU eller Sveits, og varen bare midlertidig har vært i Norge, skal eksportøren være registrert i REX-systemet. Eksportøren utsteder da en erstatningsopprinnelseserklæring, se vareførselsforskriften § 5-11-7.

Et annet tilfelle har vi der en vare som har norsk opprinnelse blir utført til et GSP-land, men etter bearbeiding skal gjeninnføres til Norge eller utføres til EU eller Sveits. Dette reguleres i vareførselsforskriften § 5-11-8. I slike tilfeller kan det utstedes et opprinnelsesbevis (for norsk opprinnelse) til importøren i GSP-landet, i form av en opprinnelseserklæring. Om varen har norsk opprinnelse bestemmes etter reglene i tollavgiftsforskriften §§ 4-1-7 til 4-1-14.

Forarbeider

Tidligere bestemmelser og forarbeider