§ 6-9 Alternativ tollverdi

Kan ikke tollverdien fastsettes etter de foregående metodene, må den fastsettes etter § 6-9. Denne metoden gir grunnlag for konkrete vurderinger av ulike faktorer. Vurderingene skal munne ut i fastsettelse av tollverdien. Vareførselsloven § 6-9 gir fastsetteren rom for å utøve et visst skjønn.

Ved fastsettelse av tollverdi etter § 6-9 skal prinsippene i §§ 6-3 til 6-8 brukes, men vilkårene må lempes. I praksis innebærer dette at man anvender prinsippene i tollverdiavtalen, der det overordnede målet er å komme frem til varens "virkelige" verdi.

Det er som utgangspunkt markedsverdien eller alminnelig omsetningsverdi i eksportlandet på innførselstidspunktet som skal legges til grunn for verdiberegningen. Listepriser og liknende kan være retningsgivende for verdifastsettelsen. Bruk av takst eller annen dokumentasjon som sannsynliggjør verdien, vil også være relevante momenter ved verdivurderingen. Videresalgspris kan også være relevant.

Fastsettelsen må baseres på forutsetninger og faktorer som kan verifiseres. Dette innebærer at både importøren og tollmyndighetene skal ha mulighet til å vurdere grunnlaget for fastsettelsen. Det er viktig å være oppmerksom på § 6-9 annet ledd, hvor det er vist til flere eksempler på måter som ikke alene kan anvendes. Det er for eksempel ikke tillatt å fastsette tollverdien kun på bakgrunn av salgsprisen i Norge på varer som er produsert her.

Selv om § 6-9 legger opp til at de ulike alternativene i annet ledd isolert sett ikke kan legges til grunn som tollverdi, er det ikke noe i veien for at de ulike fragmentene kan brukes som momenter i en totalvurdering av hva tollverdien skal være ved fastsettelse etter § 6-9. Importøren har selvsagt rett til å få kjennskap til hva som er grunnlaget for verdifastsettelsen.

Bestemmelsen viderefører tolloven § 7-16.

Forarbeider

Tidligere bestemmelser og forarbeider