§ 7-21 Tollrepresentant

Vareførselsloven § 7-21 regulerer bruk av tollrepresentant. Bestemmelsen er en lovfesting og klargjøring av gjeldende rett om bruk av fullmektig på tollområdet, og ikke ment å innebære materielle endringer. Bestemmelsen er også i stor grad i samsvar med reguleringen av tollrepresentant i EUs tollkodeks.

Formålet med bestemmelsen er å klargjøre bruken av tollrepresentant og tollrepresentantens og den representertes plikter og ansvar slik at risikoen for privatrettslige tvister mellom aktørene i den grensekryssende varehandelen reduseres.

I tollavgiftsloven er bruk av tollrepresentant regulert i § 8-9, se også Tollavgiftshåndboken.

Første ledd

Første ledd annet punktum slår fast at tollrepresentanten handler på vegne av den representerte og i den representertes navn, såkalt direkte representasjon.

Enhver fysisk eller juridisk person kan opptre som tollrepresentant. Det kan for eksempel være en speditør som opptrer som tollrepresentant ved å levere deklarasjon på vegne av et firma.

I vareførselsloven er indirekte representasjon ikke regulert, i motsetning til i tollavgiftsloven. Ved indirekte representasjon opptrer tollrepresentanten i eget navn overfor tollmyndighetene, selv om et underliggende avtaleforhold viser at vedkommende opptrer på vegne av en annen. I vareførselsloven vil en eventuell indirekte representasjon være uten betydning for rettigheter eller plikter etter loven, og det er dermed ikke behov for å ha regler om denne type representasjon i vareførselsloven.

Annet ledd

Bestemmelsens annet ledd regulerer tollrepresentantens plikt til å opplyse om fullmaktsforholdet overfor tollmyndighetene. Det forutsettes at tollrepresentanten har fullmakt til å opptre på vegne av den representerte/oppdragsgiveren, og tollrepresentanten forplikter derved sin oppdragsgiver overfor tollmyndighetene. Ved deklarering av varer på vegne av den deklarasjonspliktige, vil tollrepresentantens opplysningsplikt vanligvis oppfylles ved at tollrepresentanten i deklarasjonen oppgir sitt navn og at vedkommende er tollrepresentant.

Tredje ledd

En fullmakt trenger ikke å være gitt skriftlig, men må kunne sannsynliggjøres dersom tollmyndighetene krever det. Det er tollrepresentanten som vil ha bevisbyrden for at vedkommende handler som fullmektig.

Om det foreligger et fullmaktsforhold vil bero på en helhetsvurdering av de faktiske forholdene i det konkrete tilfellet. For eksempel vil fullmaktsforhold kunne følge av leveringsbetingelsene, partenes opptreden eller andre omstendigheter rundt innførselen av varen.

Dersom fullmaktsforholdet ikke sannsynliggjøres, anses den som handler som tollrepresentant å handle i eget navn og på egne vegne. Et eksempel på manglende fullmakt kan være at en speditør fører opp navn på en deklarasjonspliktig i deklarasjonen, uten at det foreligger et fullmaktsforhold. Et annet eksempel er rene feilføringer, dvs. at det føres opp en person som verken har noe med tollprosedyren eller varene å gjøre.

Forarbeider