§ 8-11 Kontrollopplysninger fra tredjeparter

For å avdekke ulovlig vareførsel og for å sikre at lovlige og restriksjonsbelagte varer blir riktig deklarert, kan tollmyndighetene innhente opplysninger fra tredjeparter. Opplysningene kan blant annet bidra til å avklare hvem som er eier av innførte varer og hvor lenge varene har vært i tollområdet.

Tredjeparter plikter å gi kontrollopplysninger etter krav fra tollmyndighetene, men begrenset til kontroll av noens vareførsel. Plikten til å gi kontrollopplysninger omfatter ikke fysiske personer som ikke driver næringsvirksomhet (dvs. privatpersoner).

Aktuelle tredjeparter kan være transportører, virksomheter som omsetter innførte varer, og andre som har hatt oppdrag for importør eller eksportør. Slike aktører kan ha verdifull informasjon for kontrollformålet. Videre kan forsikringsselskaper, banker, næringsdrivende kunder, utleiefirmaer mv. ha relevante kontrollopplysninger.

Dersom en tredjepart i lov er pålagt taushetsplikt, går denne foran plikten til å gi kontrollopplysninger. Det gjelder blant annet finansforetak, som har taushetsplikt etter finansforetaksloven § 16-2. Tollmyndighetene kan dermed ikke innhente taushetsbelagte opplysninger fra forsikringsselskaper og banker. Departementet uttaler følgende i Prop. 237 L (2020-2021): «[S]om Tolldirektoratet har vist til, er [det] uttalt i forarbeidene til tolloven § 13-3 b, Prop. 1 LS (2016-2017) 13.4.5 at de har slik adgang. Departementet legger til grunn at dersom taushetsplikten etter finansforetaksloven skal vike for opplysningsplikten etter paragrafen her, må det skje ved særskilt regulering i vareførselsloven. En slik lovendring må vurderes nærmere og eventuelt sendes på høring.»

I uttrykket tredjepart ligger det en begrensning ved at det må være en tilknytning mellom den som ønskes opplysninger om, og den det bes om opplysninger fra, f.eks. når tredjeparten har kjøpt varer eller har inngått avtaler med den som tollmyndighetene krever opplysninger om. Det kan ikke kreves kontrollopplysninger fra en aktør som bare er i en sammenlignbar situasjon med den som opplysningene gjelder.

Etter tredje ledd kan tollmyndighetene kreve at den opplysningspliktige dokumenterer opplysningene ved blant annet å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn en rekke ulike dokumenter. Oppregningen er ikke uttømmende. Det avgjørende er om tollmyndighetene mener opplysningene kan ha betydning for kontroll av noens vareførsel. Den opplysningspliktige tredjeparten har plikt til å tilrettelegge og sammenstille opplysninger.

I utgangspunktet må myndighetene kjenne til et bestemt navn eller en bestemt transaksjon mv. for å kunne be om opplysninger fra tredjepart. Etter annet ledd kan dette kravet fravikes ved såkalte målrettede kontroller, når det foreligger særlig grunn. Slike kontroller kan være aktuelle hvis tollmyndighetene for eksempel har indikasjoner på at en type varer innføres uten at opplysningsplikten etter kapittel 2 til 5 overholdes, eller i strid med bestemmelser om innførsel i andre lover. Informasjon fra for eksempel forhandlere av denne typen varer vil da kunne bidra til at tollmyndighetene får nyttig informasjon for å identifisere aktuelle kontrollobjekter.

I enkelttilfeller vil kontrollene kunne kreve betydelige ressurser hos tredjepartene, og tollmyndighetene må derfor foreta en forholdsmessighetsvurdering av antatt nytte av opplysningene mot byrden som pålegges de opplysningspliktige. Annet ledd annet punktum bestemmer derfor at innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kun kan foretas når det foreligger særlig grunn.

Enkelte aktører som er tredjepart etter § 8-11 kan også være opplysningspliktige etter § 8-10. I slike tilfeller vil tollmyndighetene ha hjemmel til å be om kontrollopplysninger etter begge paragrafene.

Vareførselsloven § 8-11 viderefører tolloven § 13-3 b, men begrenset til kontroll med vareførselen.

Forarbeider

Tidligere bestemmelser og forarbeider