§ 8-12 Kontrollopplysninger for tollbehandling i et annet land

§ 8-12. Kontrollopplysninger for tollbehandling i et annet land

(1) Den som har utstedt opprinnelsesbevis, faktura eller annet særlig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollbehandling av en vare i et annet land, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av grunnlaget for tollbehandlingen. Opplysningsplikten gjelder også for importører og leverandører som har utstedt dokumenter som har tjent som grunnlag for opprinnelsesbevis, faktura eller annet særlig legitimasjonsdokument.

(2) Tollmyndighetene kan kreve at vedkommende dokumenterer opplysningene ved blant annet å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn dokumentasjon etter første ledd.

Opplysninger om varers opprinnelse, klassifisering, verdi, mengde mv. kan ha betydning for tollbehandling i andre land. Preferensielle opprinnelsesbevis etter § 5-11 har betydning for tollettelser ved innførsel i et annet land på grunnlag av frihandelsavtale, bilaterale tollsamarbeidsavtaler og konvensjoner. Ikke-preferensielle opprinnelsesbevis etter § 5-12 brukes for å oppfylle nasjonale krav i importlandet. Norske tollmyndigheter har på forespørsel fra utenlandske tollmyndigheter plikt til å kontrollere opplysninger i opprinnelsesbevis utstedt i Norge. Tilsvarende har norske tollmyndigheter plikt til å kontrollere andre forhold av betydning for tollbehandling i et annet land.

Bestemmelsen er ny i vareførselsloven, men viderefører en implisitt opplysningsplikt etter tolloven § 13-4 femte ledd som hjemlet tollmyndighetenes kontrolladgang hos importør, eksportør eller produsent i forbindelse med kontroll av fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter. Etter departementets vurdering bør også adgangen til å innhente kontrollopplysninger fra utsteder av slike dokumenter fremgå av loven. Kontroll kan dermed både bestå i å innhente opplysninger etter paragrafen her, og å foreta kontroll etter § 8-13 hos den som skal gi opplysninger. Kontrolladgangen er ikke knyttet til opplysningsplikt etter norsk lovgivning, og kan for eksempel gjelde dokumenter som er fremlagt for utenlandske tollmyndigheter og som viser seg å være falske.

Etter første ledd pålegges den som har utstedt opprinnelsesbevis, faktura eller annet legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollbehandling av en vare i et annet land, å gi opplysninger som kan ha betydning for tollbehandlingen. Dette kan være opplysninger om varers opprinnelse, klassifisering, verdi mv. Opplysningene skal gis etter krav fra tollmyndighetene. Opplysningsplikten gjelder også for importører og leverandører som har utstedt dokumenter som grunnlag for nevnte opprinnelsesbevis, faktura eller annet legitimasjonsdokument.

Annet ledd regulerer hvordan opplysningene skal dokumenteres. Alle former for underlagsdokumentasjon som bekrefter grunnlaget for tollbehandlingen, slik som varens opprinnelse, klassifisering, verdi mv., pliktes fremlagt. Dette kan blant annet være fakturaer, fraktdokumenter, kvitteringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter og produksjonskalkyler. Listen er ikke uttømmende, og det avgjørende er om tollmyndighetene mener opplysningene kan ha betydning for kontrollen.