§ 8-2 Undersøkelse av gjenstander, transportmidler og steder

Bestemmelsen regulerer tollmyndighetenes undersøkelse av gjenstander, transportmidler og steder. Formålet med bestemmelsen er at tollmyndighetene skal kunne undersøke for å avdekke varer som føres inn eller ut av landet uten å være fremlagt og tollbehandlet i samsvar med reglene i vareførselsloven, eller er inn- eller utført i strid med annet regelverk om inn- og utførsel av varer.

Det er imidlertid et overordnet vilkår at det må dreie seg om kontroll av varer som føres inn i eller ut av tollområdet, altså at det er en såkalt «pågående vareførsel» for å kunne gjennomføre kontroll. Ved innførsel av en vare er vareførselen først avsluttet når mottakeren har mottatt varen. Tilsvarende ved utførsel er vareførselen begynt når avsenderen sender varen fra seg. Dette innebærer at tollmyndighetene i utgangspunktet kan undersøke og kontrollere frem til mottakeren har mottatt varen og fra avsender har sendt varen. Hvordan disse rammene må forstås varierer utfra hvilken situasjon varene befinner seg i. Se de ulike avsnittene lenger ned her for vurdering av de ulike delene av bestemmelsen.

Paragraf 8-2 første ledd bokstav a og b er også ment å videreføre tolloven § 13-1 første ledd bokstav a om at tollmyndighetene kan undersøke over alt utendørs, når undersøkelsen skjer i umiddelbar tilknytning til forfølgelse av et forhold som antas å innebære en overtredelse.

§ 8-2 første ledd bokstav a og b – gjenstander og andre transportmidler

Omtalen her gjelder både kontroll av varesendinger etter § 8-2 første ledd bokstav a, som kan omfatte bagasje, barnevogner, containere, trekkvogner og andre gjenstander som kan frakte varer, og kontroll av andre transportmidler etter § 8-2 første ledd bokstav b. Andre transportmidler (enn tog, luftfartøy og fartøy) kan være privatbiler, lastebiler, bobiler, sykler, og så videre.

Tollmyndighetenes undersøkelse og kontroll av transportmidler og varesendinger skjer i hovedsak ved grensepassering. Ved tollstedene på grenseoverganger med stor trafikk, som for eksempel Svinesund og Ørje, og på steder for fergeanløp, er det tilrettelagt for undersøkelse av transportmidler ved bruk av skanner. Praktiske hensyn kan imidlertid tilsi at stansing, undersøkelse og kontroll av transportmidler eller varesendinger skjer etter grensepassering ved innførsel. For eksempel vil stansing, undersøkelse og kontroll som følge av utslag på ANPR-kamera når et transportmiddel krysser ubetjente grenseoverganger, av praktiske årsaker utføres av mobile kontrollenheter i grensenære områder. I enkelte slike tilfeller kan tollmyndighetene også ha behov for å følge etter transportmiddelet for å utføre kontrollen når transportmiddelet kommer til et område hvor det er tryggere eller bedre tilrettelagt for å gjennomføre kontrollen. I praksis vil tollmyndighetenes kontroll i slike tilfeller være målrettet.

På steder lenger unna grensen vil det kreves klare holdepunkter for at det kan dreie seg om varer som føres inn i eller ut av landet dersom tollmyndighetene skal kunne utføre kontroll. Dersom et transportmiddel som antas å frakte varer, har passert grensen, vil tollmyndighetene kunne undersøke transportmiddelet så lenge det er sannsynlig at varene er i transportmiddelet.

Når kontrollen utøves for å kontrollere opplysninger som er gitt i deklarasjonen, må tollmyndighetene ha anledning til å gjennomføre kontrollen hos mottaker dersom de anser det som mest hensiktsmessig. Det er mottaker som eier varen, og som har plikt til å gi detaljerte opplysninger om varen, og det vil også kunne være enklere å kontrollere et vareparti når det er losset hos mottakeren enn når det befinner seg i et transportmiddel. Dersom varen er smuglet inn i landet, vil tollmyndighetene ikke ha mottatt opplysninger om varen eller mottakeren i en deklarasjon. Tollmyndighetene kan likevel ha informasjon om mulig mottaker på grunnlag av etterretnings- og analysevirksomhet. Også i slike tilfeller kan tollmyndighetene ha grunner for å ikke stanse og kontrollere varetransporten ved grensen eller så snart det er praktisk mulig, men heller følge varetransporten med sikte på kontroll hos antatt mottaker.

§ 8-2 første ledd bokstav b – tog, fartøy og luftfartøy

Tog, fartøy og luftfartøy kan undersøkes så lenge de befinner seg i tollområdet. For fartøy og luftfartøy er dette begrunnet med at de ikke beveger seg over grensen ved særskilte grenseovergangssteder. Slike transportmidler må undersøkes så snart det er praktisk mulig for tollmyndighetene. Det er vanlig at undersøkelse av tog for kontroll av varer som passasjerene har med seg, skjer etter grensepassering og frem til toget ankommer endestasjonen innenlands. I alle tilfeller gjelder at kontrollen må rettes mot pågående vareførsel.

§ 8-2 første ledd bokstav c

Etter første ledd bokstav c kan tollmyndighetene undersøke i bygninger og på steder der varer som er ført inn i eller ut av tollområdet, er losset eller lastet. Dette omfatter også undersøkelse når lossing eller lasting finner sted. Tollmyndighetenes kontroll og undersøkelse etter bokstav c er betinget av at de undersøker for å kontrollere varer som er ført inn i eller skal føres ut av tollområdet, og kontrollen kan da utøves på steder hvor tollmyndighetene ut ifra en alminnelig bevisvurdering anser det sannsynlig at varene er. Aktuelle steder for kontroll er flyplasser, havner og havnelagre mv. med trafikk til og fra utlandet. Videre kan tollmyndighetene undersøke lagerplasser og lagerbygninger lenger inn i landet dersom varer som er ført inn i landet losses der, eller der varer som skal føres ut av tollområdet, lastes. Undersøkelsen må skje i umiddelbar tilknytning til at varene har kommet frem til mottaker. Tollmyndighetenes undersøkelse for kontroll av varer som skal føres ut av landet, kan tidligst skje i tilknytning til at varene lastes.

Vareførselsloven § 8-2 

Forarbeider

Prop.237 L (2020-2021) kap 6.1

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 2007 § 13-1 og § 13-3

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 102

Tolloven 1966 § 11 og § 12

Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 § 4, § 15, og § 16

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Tollovkommisjonens innstilling av 1901