§ 8-7 Adgang til å pågripe person

§ 8-7. Adgang til å pågripe person

Når vilkårene for å pågripe en person etter straffeprosessloven §§ 171 til 173 er oppfylt, kan en tolltjenesteperson pågripe personen hvis det er fare ved opphold. Det samme gjelder dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor. Den pågrepne skal snarest mulig overleveres til politiet.

Bestemmelsen regulerer tollmyndighetenes adgang til å pågripe en person, og viderefører tolloven § 16-13 annet ledd, men slik at vilkårene for pågripelse fremgår tydeligere av loven.

De materielle vilkårene for å pågripe følger av straffeprosessloven §§ 171 til 173. Det er mest vanlig at pågripelsesgrunnlaget finnes i § 171. Grunnvilkåret i straffeprosessloven § 171 er at den som pågripes, med «skjellig grunn» mistenkes for en handling som etter loven kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder. Straffebestemmelsene i kapittel 12 i loven her oppfyller vilkåret om høyere straff enn seks måneders fengsel.

Videre må ett av de særskilte fengslingsvilkårene i straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 1 til 4 være oppfylt. Dersom tollmyndighetene har undersøkt en person og funnet gjenstander på vedkommende som tilsier at det er skjellig grunn til mistanke om ulovlig vareførsel og det er konkret begrunnet fare for at vedkommende skal flykte, vil normalt vilkåret i straffeprosessloven § 171 nr. 1 om at det er grunn til å frykte at han vil unndra seg forfølgningen, være oppfylt. Dersom den som kontrolleres forsøker å kvitte seg med bevis, for eksempel ved å kaste fra seg ulovlige varer, vil trolig vilkåret i nr. 2 om at han vil forspille bevis i saken, være oppfylt.

Tolltjenestepersoner har, som alle andre, adgang til å pågripe person dersom den mistenkte treffes eller forfølges på «fersk gjerning eller ferske spor», jf. straffeprosessloven § 176 første ledd annet punktum. Dette trenger ikke reguleres særskilt for tollmyndighetene. Det er imidlertid i juridisk teori lagt til grunn at tollmyndighetene etter tolloven § 16-13 har samme adgang til å pågripe når det er fare ved opphold, som politiet har etter straffeprosessloven § 176 første ledd første punktum. Adgangen til pågripelse ved fare ved opphold er mer omfattende enn adgangen til å pågripe på fersk gjerning eller ferske spor. Det kan for eksempel være aktuelt når en person mistenkt for et tilfelle av narkotikasmugling påtreffes i grensekontroll dagen etter at den mistenkte smuglingen skjedde, og det er fare for at vedkommende stikker av før politiet rekker frem til stedet. Det vil si at ansatte i Tolletaten som utfører operativ tjeneste, i slike tilfelle kan foreta pågripelse, tilsvarende som polititjenestepersoner. Dette innebærer at tolltjenestepersoner, når det er fare forbundet med opphold, kan foreta pågripelse ved overtredelse av loven her eller andre straffebud knyttet til ulovlig vareførsel. De øvrige vilkårene for pågripelse etter straffeprosessloven §§ 171 følgende må også i slike tilfelle være oppfylt.

Tollmyndighetene skal snarest mulig overlevere den pågrepne til politiet. Det samme følger av straffeprosessloven § 176 annet ledd.

Vareførselsloven § 8-7