Gå til innhold

Immaterielle rettigheter (IPR)

Reglene om tilbakehold av varer som krenker immaterielle rettigheter eller enkelte bestemmelser i markedsføringsloven (heretter kalt IPR-varer/falske varer) følger av vareførselsloven kapittel 10. Vareførselsloven og tollavgiftsloven erstattet tolloven 1. januar 2023.

Hva er IPR-varer og hva er tolletatens rolle?

IPR-varer er varer som krenker en rettighetshaveres immaterielle rettighet(er), ved å etterlikne deres varemerke, patent, design e.l. Det er flere lover som beskytter immaterielle rettigheter slik som åndsverkloven, varemerkeloven og designloven.

Det ikke bare dyre klesmerker og klokker som piratkopieres. Medisiner, matvarer, elektronikk, bildeler og kosmetikk m.m. er også utsatt for kopiering. Det kan være vanskelig å skille ekte varer fra piratkopier, men dette betyr ikke at varene er like. Produktkvaliteten og innholdet i IPR-varer kan blant annet være skadelig for liv og helse.

Du kan lese mer om piratkopier og risikoen knyttet til enkelte av disse, på velgekte.no.  

Tolletaten er forpliktet til å beskytte en rettighetshavers immaterielle rettigheter ved å avdekke, tilbakeholde og varsle rettighetshavere om mulige falske varer. Tolletaten kan tilbakeholde varer ved innførsel, utførsel, og i transitt.

Tolletaten er ikke part i saker om tilbakehold av IPR-varer, men opptrer i rettighetshavers interesse. Part i slike saker vil være importøren av varene, samt eierne av den immaterielle rettighet som mistenkes å være krenket.

Vilkår for tilbakehold av IPR-varer

For at tolletaten skal kunne tilbakeholde varer vi mistenker er falske, må to vilkår være oppfylt.

  1. Det må foreligge en begrunnet mistanke om at varene krenker en immateriell rettighet
  2. Innførselen eller utførselen av varen må ha skjedd som ledd i næring

Tidligere måtte både avsender og mottaker opptre i næring, men dette ble endret ved dom i EU-domstolen «Rolex» C-98/13, som fastslo at det er tilstrekkelig at enten selger eller kjøper opptrer i næring. En vare bestilt på internett fra ett firma i Kina til en privatperson i Norge, vil derfor ha skjedd i næring, og kan tilbakeholdes av Tolletaten.

Tolletatens grunnlag for tilbakehold av varer

For å kunne tilbakeholde varer må Tolletaten ha hjemmel i gjeldende regelverk.

Det er tre rettslige grunnlag som tillater Tolletaten å tilbakeholde det vi mistenker er IPR-varer:

  • Vedtak om bistand fra tollmyndighetene
  • Midlertidig forføyning
  • På eget tiltak fra Tolletaten

Du kan lese mer om de ulike hjemmelsgrunnlagene, og ødeleggelse av IPR-varer her (sett inn hyperlenke til artikkel «Tolletatens grunnlag for tilbakehold av IPR-varer»).

Hva skjer når Tolletaten stanser en vare som mistenkes for å være falsk?

Når Tolletaten, under kontroll, får mistanke om at en vare er falsk og at innførselen/utførselen skjer som ledd i næring, kan varen tilbakeholdes. Når en vare tilbakeholdes, sender Tolletaten ut et formelt varsel om tilbakeholdet til varemottaker og rettighetshaver. Varselet inneholder opplysninger om videre fremgangsmåte i saken, informasjon om krav til samtykke, gjeldende tidsfrister, samt bilder av varene som er tilbakeholdt.

Rettighetshaver er ansvarlig for å undersøke bildene, og vurdere hvorvidt det er en falsk vare eller ikke. Det er altså rettighetshaver som konkluderer om at varen er falsk, ikke Tolletaten.

Hvis rettighetshaver har konkludert med at varen utgjør et inngrep i deres immaterielle rettigheter, må de gi tilbakemelding til Tolletaten innen en fastsatt frist om at varen utgjør et inngrep og be om at den ødelegges.

Varemottaker skal også gi tilbakemelding på om de samtykker til ødeleggelse. Hvis varemottaker ikke gir tilbakemelding til Tolletaten innen fastsatt frist vil dette vurderes som passivt samtykke, jf. vareførselsloven § 10-7 (1).  Hvis varemottaker motsetter seg ødeleggelsen, vil rettighetshaver få en ny frist på 10 virkedager til å innlede rettssak om forholdet, jf. vareførselsloven § 10-7 (3).

Ofte stilte spørsmål

Du må ikke samtykke til ødeleggelse. Merk at med mindre du eksplisitt motsetter deg ødeleggelsen av varene vil det bli ansett som et passivt samtykke, jf. §§ 10-7 (1) og 10-8 (1). Dette betyr at dersom du ikke svarer Tolletaten innen gitte frister, vil vi registrere dette som samtykke fra deg til å ødelegge varene. 

Dersom du motsetter deg ødeleggelsen av varene, og rettighetshaver har bekreftet at det foreligger ett inngrep og samtykket til ødeleggelse innen gitte frister, gis rettighetshaver en ny frist på 10 dager til å reise rettsak om forholdet. 

Alle varer som innføres til Norge kan bli tatt ut til kontroll av Tolletaten. Hvis det er mistanke om en IPR-vare som er innført i næring vil Tolletaten kunne tilbakeholde varen. I et slikt tilfelle vil rettighetshaver og varemottaker varsles om tilbakeholdet. 

En rettighetshaver er ikke bedre beskyttet om han har begge eller bare en av disse. Tolletaten vil i slike tilfeller forholde seg til det gyldige bistandsvedtaket.

Bistandsvedtak gjør jobben for rettighetshaver og hans representant enklere. I stedet for å inngå avtale om ødeleggelse med varemottaker direkte, kan varene ødelegges etter forenklet fremgangsmåte i § 10-7.

Hvis rettighetshaver hverken samtykker til ødeleggelse eller gir beskjed om at varen skal frigis, vil varen bli frigitt. Passivt samtykke gjelder ikke for rettighetshaver, rettighetshaver må eksplisitt bekrefte at det foreligger inngrep og at de samtykker til ødeleggelse, jf. § 10-7 (1) bokstav a.

Tolletaten kan også tilbakeholde varer som er i transitt. Varemerkeloven § 4a forbyr transitt av varemerkeforfalskninger.  

Produktkvaliteten på piratkopier er dårligere enn den originale varen da de som lager piratkopier ikke forholder seg til minimumsstandarder. Siden man ikke vet hva de falske varene er laget av, kan man oppleve økt risiko i forbindelse med bruk av produktet. I tillegg kan man risikere å støtte organisert kriminalitet ved kjøp av falske varer, siden falske varer ofte finansierer andre alvorlige forbrytelser. Du kan lese mer om hvorfor man bør unngå falske varer på velgekte.no.