[Utgått]Iverksetting av frihandelsavtalen mellom EFTA og Libanon

1.1 Generelt
Forhandlinger om inngåelse av en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Libanon har gått over tre runder i perioden april 2003 til mars 2004. Frihandelsavtalen ble parafert 21. november 2003 og undertegnet i Montreux 24. juni 2004. Norges bilaterale avtale med Libanon for landbruksvarer ble undertegnet samme dag.

 

Avtalens hovedmål er å skape et frihandelsområde. For EFTA-landene anses frihandelsavtalen å være med på å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Videre ønsker EFTA-landene å støtte samarbeidet mellom EU og Middelhavslandene, den såkalte Barcelona-prosessen.
 
Avtalene er behandlet og inntatt, uten vedlegg, i Stortingsproposisjon nr. 29 (2004-2005).

 

Stortinget har samtykket i at avtalene kan tre i kraft. I samsvar med Stortingets vedtak, er Toll- og avgiftsdirektoratet bemyndiget til å iverksette de tollreduksjoner og øvrige tolladministrative tiltak som følger av avtalene.

1.2 Ikrafttredelse
Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Libanon settes i verk med virkning fra 1. januar 2007. Landbruksavtalen mellom Norge og Libanon settes i verk fra samme dato.

 

Varer innført til Norge den 1. januar 2007 og senere, som ved fremleggelse av tilfredsstillende opprinnelsesbevis kan dokumenteres å være opprinnelsesprodukter fra Libanon i henhold til disse avtalene, og som fyller de øvrige vilkår som er fastsatt i avtalene, kan innrømmes preferansetollbehandling fra 1. januar 2007 i samsvar med de tollsatser som følger av de avtalte konsesjoner.

 

1.3 Tolltariffen – preferansetollsatser
De preferansetollsatser som følger av avtalene med Libanon, vil være gjeldende i TVINN fra 1. januar 2007. De aktuelle satsene vil også inntas i tolltariffen.

1.4 GSP-systemet
Libanon har fra 16. mars 1972 vært akseptert som mottakerland for tollpreferanser i henhold til Det norske GSP-systemet - som gir visse tollpreferanser for varer med opprinnelse i utviklingsland. Ved at Libanon og EFTA-landene, for Norges vedkommende med virkning fra 1. januar 2007, iverksetter en gjensidig forpliktende frihandelsavtale, opphører GSP-systemet overfor Libanon.

 

For å unngå praktiske problemer for varer som allerede er underveis fra Libanon til Norge er det bestemt at Det norske GSP-systemet skal gjelde parallelt med frihandelsavtalen i en overgangstid på 3 måneder. Dette innebærer at varer med opprinnelse i Libanon som innføres til Norge under dekke av et GSP-sertifikat Formular A skal kunne tilstås GSP-preferansetollbehandling inntil 1. april 2007. Etter dette tidspunkt skal kun frihandelsavtalens (og landbruksavtalens) bestemmelser gjelde.

 

1.5 Praktiske tiltak
Det vil ikke lages en egen håndbok beregnet på preferansesamhandelen mellom EFTA-landene og Libanon. Dette iverksettingsrundskrivet er imidlertid så omfattende og inneholder også en del av avtalens tilhørende vedlegg, slik at i denne publikasjon gir fullt ut grunnlag for vurdering av eksportvarers opprinnelsesstatus og de tollpreferanser som slike varer vil være berettiget til ved innførsel til hhv Libanon eller Norge.

 

Tollregionene kan bestille Stortingsproposisjon nr. 29 (2004-2005) ved henvendelse til Statens forvaltningstjeneste, og finnes ellers på internett – ODIN/Utenriksdepartementet.

 

Tollvesenet bes veilede norske eksportører, importører og speditører/transportører på beste måte, bl.a. ved å henvise til dette rundskrivet (som ligger på nett), eventuelt ved å dele ut fotokopier av rundskrivet. Avtalene blir offentlig kunngjort av Utenriksdepartementet etter vanlig prosedyre. Norske eksportører og andre næringsdrivende kan også bestille enkelteksemplarer av proposisjonen ved henvendelse til Akademika, avd. for offentlige publikasjoner (tlf. 22 18 81 00), eller [email protected] eller internett www.odin.dep.no. Tollvesenet må på forespørsel kunne gi norske eksportører opplysninger om bl.a. avtalens vareomfang og hvilke opprinnelsesregler som gjelder for konkrete produkter beregnet på eksport fra Norge til Libanon.

 
2. Avtalens innhold

Frihandelsavtalen EFTA Libanon
Frihandelsavtalen mellom EFTA landene og Libanon er bygget over samme lest som de fleste av EFTAs øvrige avtaler med tredjeland. Avtalen består av i alt 42 artikler, 5 vedlegg og 3 protokoller som er integrert i avtalen.

 

Avtalen er asymmetrisk. Libanon trapper ned tollsatsene for enkelte sensitive industrivarer over en periode på inntil 12 år, mens EFTA-landene for disse varene iverksetter tollfritak fra avtalens iverksetting.  

Av frihandelsavtalens (EFTA-avtalens) ulike vedlegg og protokoller nevnes her:

 

Vedlegg II til Avtalen spesifiserer de produkter innenfor HS-kapitlene 25 – 97 som ikke omfattes av frihandelsavtalen. 

 

Vedlegg III til Avtalen spesifiserer vareomfang og tollavtrapping mv. for fisk og andre marine produkter som omfattes av frihandelsavtalen..

 

Vedlegg IV til Avtalen spesifiserer tollavtrappingen for visse sensitive varer ved innførsel til Libanon. 

 

Protokoll A gir, i tilhørende tabeller I – V, oversikt over hvilke bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av frihandelsavtalen. Systemer for råvarepriskomensasjon kan anvendes for disse produktene.

 

Protokoll B omfatter opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen, herunder de integrerte vedlegg som omfatter bl.a. listeregler (prosessregler), mønster for opprinnelsesbevis, definisjon av begrepet ”opprinnelsesprodukter”, territoriale krav, tollrestitusjon eller fritak, regler og mønster for opprinnelsesbevis og metoder for administrativt samarbeid.

 

Norge/Libanon-avtalen for landbruksvarer
I tilknytning til frihandelsavtalen har det enkelte EFTA land parallelt forhandlet frem bilaterale avtaler for handel med basis-landbruksprodukter (landbruksråvarer).

 

Den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Libanon er inntatt som særskilt vedlegg 2 til Stortingsproposisjon nr 29 (2004-2005). Denne avtalen som kun gjelder mellom Norge og Libanon, omfatter vesentlig preferanseberettiget innførsel til Norge. Libanon skal tilstå tollkonsesjoner på ost (posisjon i tolltariffen ex 04.06) innenfor en bilateral tollkvote på 4000 kilo. Landbruksavtalen inneholder varelister (konsesjoner) og et eget sett av opprinnelsesregler.

 

Tollmyndighetenes forpliktelser
Avtalepartenes tollmyndigheter har rett og plikt til å kontrollere at tollpreferanser kun blir innrømmet (beregnet) i samsvar med bestemmelsene i de to omtalte avtalene samt at andre tollmessige forhold blir overholdt. Vareomfanget i de to avtalene fremkommer av dette rundskrivet.

 

Preferansetollbehandling ved innførsel til Norge kan bare innrømmes (deklareres og beregnes) for varer med såkalt frihandelsstatus (dvs. ”opprinnelsesprodukter”) som det foreligger tilfredsstillende opprinnelsesbevis for.

 

Ved eksport av varer fra Norge som er preferanseberettiget i henhold til denne frihandelsavtalen skal Tollvesenet i samsvar med fastlagte rutiner attestere varesertifikater EUR.1 og ellers kontrollere at slik attestasjon og annen utstedelse av opprinnelsesbevis skjer i samsvar med avtalens bestemmelser. Tollvesenets kontroller kan foretas på eksporttidspunktet for varene eller i etterhånd. Tollmyndighetene har rett til å kontrollere firmaenes regnskaper og alle forhold omkring produkter som det er utferdiget opprinnelsesdokumentasjon for under denne avtale.

I følge avtalen omfatter frihandelsområdet alle EFTA landenes territorier (tollområder) og Libanon, dvs. av følgende landområder: Island, Liechtenstein, Norge, Sveits og Libanon.

 

Svalbards territorium er omfattet av avtalens geografiske virkeområde kun for bestemmelser relatert til handelen med varer.

Frihandelsavtalen omfatter med få unntak handel med industrivarer, bearbeidede landbruksprodukter samt fisk og andre marine produkter. I henhold til artikkel 4 i frihandelsavtalen EFTA-Libanon (heretter kalt Avtalen) skal denne gjelde for:

 

a). Produkter som hører under kapitlene 25 til 97 i HS-nomenklaturen (tolltariffen), unntatt varene som er oppført i Vedlegg II til Avtalen.

 

Vedlegg II omfatter kun noen få produkter under posisjonene ex 35.02 og ex 38.23 ved import til Norge.

 

Ved innførsel til Libanon er det tollavtrapping på inntil 12 år for visse sensitive varer med opprinnelse i en EFTA-stat.

 

b). Fisk og andre marine produkter som er oppført i Vedlegg III til Avtalen.
Ved innførsel til Norge er produktene som er oppført i Tabell 1 med i vareomfanget. Det er produkter som hører under pos.nr. ex 02.08, kap. 3, pos.nr. 15.04, ex 15.16, ex 16.03, 16.04, 16.05, ex 23.01 og ex 23.09.

 

Ved innførsel til Libanon, jf Artikkel 4 i Vedlegg III til Avtalen, er de fleste varer tollfrie fra 1.mars 2008 bortsett fra røykt laks (ex 0305.41) omfattet av tabell 3 til Artikkel 5. For disse varene er det etablert en 10-års overgangsordning for tollavviklingen.

 

c). Bearbeidede landbruksprodukter som er omfattet av Protokoll A til Avtalen.
Ved innførsel til Norge vil produktene som er oppført i tabellene I og IV til protokollen være i vareomfanget. Tabell I og IV er inntatt i sin helhet i Bilag 4.

 

Ved innførsel til Libanon er vareomfanget de produkter som er oppført i tabell V til protokollen. Tabell V er inntatt i bilag 4.

 

d). Basis-landbruksprodukter omfattet av den bilaterale landbruksavtalen.
I henhold til den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Libanon skal Norge innrømme tollpreferanser for angitte basis-landbruksprodukter med opprinnelse i Libanon, og Libanon skal innrømme tollpreferanser for ost (ex 04.06) med opprinnelse i Norge. Disse produktene er oppført i hhv Vedlegg 1 og 2 til Landbruksavtalen.

Partene er enige om at eksisterende restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning skal avvikles ved Avtalens iverksettelse. Det skal heller ikke innføres nye kvantitative import- og eksportrestriksjoner i samhandelen.

 

6.1 Innførsel til Norge
a) Frihandelsavtalen
Fra Avtalens ikrafttredelse skal opprinnelsesprodukter fra Libanon, i henhold til Avtalen være tollfrie ved innførsel til Norge. 

 

Frihandelsavtalen omfatter også bearbeidede landbruksvarer slik det fremgår av avtalens Protokoll A. For de bearbeidede landbruksprodukter kan partene anvende et system for råvarepriskompensasjon (RÅK).

 

RÅK-ordningen administreres av Statens Landbruksforvaltning. For mer detaljerte opplysninger vises til særskilt rundskriv vedrørende tollbehandling og tollsatser for såkalte RÅK-varer.

 

Nærmere om grunnlaget for tollpreferansene
Direkte innførsel
For produkter fra Libanon med opprinnelse etter Avtalen som innføres til Norge med opprinnelsesbevis (Varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring) utstedt eller utferdiget i Libanon, kan Avtalens preferansetollsatser (”Libanon satser”) anvendes fra 1. januar 2007.

 

Opprinnelsesprodukter fra et EFTA land som kun reeksporteres fra Libanon i uendret stand til Norge kan EFTA satser anvendes.

 

Innførsel via EFTA-land
For produkter som etter bearbeidelse i et annet EFTA-land og kumulasjon der med materialer med opprinnelse i Libanon har opprinnelse etter Avtalen i Libanon, kan Avtalens preferansetollsatser (”Libanon”) anvendes. Det er forutsatt at varene er ledsaget av et Varesertifikat EUR.1 eller en fakturaerklæring utstedt i det aktuelle EFTA-land hvorav fremkommer at varene har opprinnelse i Libanon. Dette gjelder også produkter med opprinnelse i Libanon som kun reeksporteres fra et annet EFTA-land i uendret stand.

 

b) Den bilaterale landbruksavtalen
De landbruksprodukter som er omfattet av den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Libanon og som er oppført i Vedlegg 2 til avtalen, kan ved innførsel til Norge fra iverksettingstidspunktet 1. januar 2007 innrømmes tollfrihet eller tollreduksjon i samsvar med de tollsatsene som er angitt.

 

Det er forutsatt at kravene til opprinnelse mv som fastlagt i de særlige opprinnelsesregler som er inntatt i Vedlegg 3 til avtalen er oppfylt. For disse produktene gjelder regelen om ”direkte forsendelse” samt i vesentlig grad hovedprinsippet om at varene ”i sin helhet” skal være fremstilt i Libanon for å få opprinnelse i Libanon. For noen produkter er det etablert listeregler, inntatt i Bilag til Vedlegg 3 til avtalen. Som opprinnelsesdokumentasjon benyttes varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring iht. bestemmelsene i Protokoll B til frihandelsavtalen. 

Nevnte Vedlegg 2 (vareomfang/tollsatser) og Vedlegg 3 (opprinnelsesregler).

 

6.2 Innførsel til Libanon
Frihandelsavtalen
Ved eksport til Libanon av industrivarer med opprinnelse i et EFTA land (for eksempel Norge), skal Libanon innrømme tollfri innførsel av de fleste produkter allerede fra iverksettingstidspunktet for Avtalen. For en del produkter er det imidlertid avtalt overgangsordninger hvor tollen gradvis skal trappes ned mot full tollfrihet. Dette gjelder produkter omfattet av Vedlegg IV til Avtalen, se www.toll.no, avtaler, frihandelsavtaler. 

 

a) For varer omfattet av Vedlegg III til Avtalen (fisk og andre marine produkter), har Libanon forpliktet seg til å avskaffe all toll på fisk og andre marine produkter fra 1. mars 2008, med visse unntak. Røykt laks (ex 0305.41) omfattet av tabell 3 til Artikkel 5 er omfattet av en 10-års overgangsordning for tollavviklingen.

 

b) For varer omfattet av Vedlegg IV til Avtalen vil Libanon gradvis avvikle tollen over en 12 års periode.

Ved eksport fra EFTA av bearbeidede landbruksprodukter oppført i Protokoll A tabell V skal Libanon innrømme EFTA-landene de tollpreferanser som er avtalt.

 

Den bilaterale landbruksavtalen
Ved eksport fra Norge til Libanon gis det innenfor denne bilaterale avtalen kun tollpreferanser for ost under pos.nr. 04.06 som oppført i Vedlegg 1 til landbruksprotokollen. Det forutsettes at det er norske ”opprinnelsesprodukter” iht. de særskilte opprinnelsesregler som er inntatt i Vedlegg 3 til landbruksprotokollen.

 

Som opprinnelsesdokumentasjon kan vanlige opprinnelsesbevis i form av varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring iht. bestemmelsene i Protokoll B til frihandelsavtalen benyttes.

Opprinnelsesreglene i Protokoll B til Avtalen og bestemmelser i nasjonal lovgiving, fastlegger de vilkår som må være oppfylt for at produkter skal være berettiget til preferansetollbehandling i samhandelen mellom EFTA landene og Libanon.

 

Betingelsene for at et produkt skal være gjenstand for preferansetollbehandling ved innførsel til Norge, er i korte trekk følgende:

 

1. Krav om preferansetollbehandling må settes frem av importøren (deklaranten) ved tollbehandlingen av produktene.

 

2.  Produktene må inngå i Avtalens vareomfang (dvs. at konsesjon må være gitt).

 

3.  Produktene må være fremstilt i frihandelsområdet i samsvar med opprinnelsesreglene inntatt i Protokoll B til Avtalen.

 

4.  Forsendelsesregelen fastsatt i Protokoll B må være overholdt.

 

5. Det må foreligge tilfredsstillende opprinnelsesbevis for produktene i form av et Varesertifikat EUR.1, Varesertifikat EUR-MED, fakturaerklæring eller fakturaerklæring EUR-MED.

8.1 Krav om preferansetollbehandling
Krav om preferansetollbehandling skal av importøren (deklaranten) settes frem ved fortollingen i rubrikk 36 på Enhetsdokumentet (innførselsdeklarasjonen). Rubrikken skal alltid være utfylt. Ved elektronisk deklarering gjelder de bestemmelser om tolldeklarering mv som er fastsatt for bruk av Tollvesenets fortollingssystem TVINN. Se særskilt utgitte ”veiledere” for tolldeklarering av varer i Norge (innførsel og utførsel).

 

Dersom det ved fortollingen foreligger tilfredsstillende opprinnelsesbevis for varene, skal krav om preferansetollbehandling fremsettes ved at det anføres ”P” i rubrikk 36 på Enhetsdokumentet for varer som er opprinnelsesprodukter fra Libanon. Preferansetollsats for Libanon kan benyttes (deklareres) ved fortollingen.

Hvis krav om preferansetollbehandling ikke er fremsatt på Enhetsdokumentet, dvs. at rubrikk 36 er besvart med ”Nei”, skal det ikke gis (deklareres) preferansetollbehandling ved fortollingen selv om tilfredsstillende opprinnelsesdokumentasjon blir fremlagt (foreligger). Importøren, bør om mulig gjøres oppmerksom på uoverensstemmelsen slik at eventuell rettelse kan foretas før fortolling av varene finner sted.

 

Dersom tilfredsstillende opprinnelsesdokumentasjon ikke foreligger ved fortollingen av varene, må importøren (deklaranten) anføre ”JA” (deklarasjonskode TVINN – ”J”) i rubrikk 36 for å være berettiget til preferansetollbehandling (tollrefusjon) på grunnlag av senere fremlagt gyldig opprinnelsesdokumentasjon. Det forutsettes at deklaranten (vareeieren) har kjennskap til eller ut fra praksis ol har god grunn til å anta at det dreier seg om varer som har opprinnelsesstatus i henhold til denne Avtale. I disse tilfeller beregnes (deklareres) toll etter ordinær tollsats (hvis ikke andre hjemler foreligger).

 

Frist for senere fremleggelse av gyldig opprinnelsesdokumentasjon med søknad til lokal tollmyndighet om tollrefusjon (omberegning), er iht. pkt. 5.2.2. i gjeldende tollovforskrift 3 år regnet fra fortollingstidspunktet.

 

Dersom deklaranten (vareeieren) bestemt kjenner til at de aktuelle produkter ikke har opprinnelsesstatus i henhold til denne Avtale, skal preferansetollbehandling ikke kreves. Rubrikken fylles ut med ”NEI”. Ordinær toll beregnes (deklareres) ved fortollingen.

 

I tilfeller der rubrikken er besvart med ”NEI”, (deklarasjonskode TVINN – ”N”), men opprinnelsesdokumentasjon på et senere tidspunkt likevel blir fremlagt for Tollvesenet sammen med søknad om tilbakebetaling av toll, er regiondirektøren i den enkelte tollregion bemyndiget til å vurdere innrømmelse av preferansetollbehandling dersom Tollvesenet på grunnlag av annen fremlagt dokumentasjon ikke finner grunn til å betvile at varene er opprinnelsesprodukter i samsvar med Avtalens Protokoll B.

 

8.2 Opprinnelsesreglene
a) Generelt
Opprinnelsesreglene er nedfelt i Protokoll B til Avtalen. Opprinnelsesreglene presiserer de krav til produksjon og bruk av innsatsmaterialer fra land utenfor frihandelsområdet som må være oppfylt for at ferdigvaren skal oppnå status som frihandelsvare (opprinnelsesstatus).

 

Avtalen innebefatter i opprinnelsesprotokollen det nye EuroMed-konseptet som EU, EFTA, Tyrkia, Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Libanon, Marokko, Syria, Tunisia og PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet er blitt enige om (Middelhavskumulasjon). I tillegg vil også Færøyene bli omfattet av Middelhavskumulasjonen.

 

Dette innebærer at landene rundt Middelhavet samt Færøyene er tettere knyttet til de europeiske frihandelsavtalene gjennom et sett av identiske opprinnelsesregler. Ved å etablere et felles sett opprinnelsesregler i de aktuelle avtalene, vil det ut fra gjensidighetsprinsippet åpnes for å benytte opprinnelsesprodukter fra ett land i en produksjonsprosess i et annet land og likevel opprettholde muligheten for preferansetollbehandling (tollfrihet eller redusert toll) inn til et tredje land omfattet av ordningen.

 

Materielt sett vil ikke utvidelsen av det europeiske kumulasjonssystemet til de nevnte landene innebære endringer i opprinnelsesreglene. Det vil imidlertid bli en endring med hensyn til bruken av opprinnelsesdokumentasjon ved at det må benyttes enten et varesertifikat EUR-MED eller en fakturaerklæring EUR-MED når Middelhavskumulasjon anvendes. Muligheten for industri og næringsliv til faktisk å benytte seg av ordningen starter så snart tre land har iverksatt de nødvendige endringer i sine avtaler, for eksempel Libanon-EU-avtalen, Libanon-EFTA-avtalen og EØS-avtalen.

 

NB! Ikrafttredelsestidspunktet for Middelhavskumulasjon for Libanon vil bli kunngjort i eget rundskriv, se også rundskriv av 07.07.2006 (Middelhavskumulasjon (Euro-Med kumulasjon) – endringer i opprinnelsesreglene).

 

Opprinnelsesreglene inneholder også bl.a. generell toleranseregel og regler om avvik fra territorialitetsprinsippet, godkjente eksportører og bokføringsmessig atskillelse.

 

Når det gjelder kumulasjon, gir opprinnelsesreglene adgang til bilateral kumulasjon med opprinnelsesprodukter mellom partene som er tilknyttet denne frihandelsavtalen i tillegg til Middelhavskumulasjonen. Bestemmelsene knyttet til opprinnelsesbevis er de samme som gjelder i de øvrige europeiske frihandelsavtalene. Det er imidlertid innført et nytt EuroMed-varesertifikat og en EuroMed-fakturaerklæring som skal benyttes når Middelhavskumulasjonen kommer til anvendelse. Det vises ellers til etterfølgende detaljer. 

 

Opprinnelsesreglene er delt inn i to hoveddeler de materielle artikler og listen over spesielle bearbeidingsprosesser som kreves for visse varer. Visse viktige definisjoner fremkommer av artikkel 1. Det må innenfor avtaleområdet foretas en viss grad av produksjon for at en vare skal anses å ha opprinnelsesstatus i et EFTA-land (for eksempel Norge) eller i Libanon. Med produksjon forstås all slags bearbeiding eller foredling herunder sammensetting og montering eller spesielle prosesser, dog unntatt slike minimale prosesser som er nevnt i artikkel 7 i Protokoll B (utilstrekkelig bearbeiding).

 

b) Oppnåelse av opprinnelsesstatus
Et produkt oppnår opprinnelsesstatus (med berettigelse til preferansetollbehandling) i et EFTA-land (Norge) eller i Libanon såfremt det er produsert der i samsvar med opprinnelseskriteriene nedfelt i artikkel 2 i Protokoll B.

 

Hovedregelen i nevnte artikkel 2 er at et produkt må være enten:

 

1. fremstilt i sin helhet i et EFTA land (Norge) eller i Libanon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 i Protokoll B;

 

eller

 

2. fremstilt i et EFTA land (Norge) eller i Libanon av materialer som ikke er fremstilt i sin helhet der, forutsatt at disse materialer har gjennomgått tilstrekkelig bearbeidelse eller foredling i et EFTA land eller i Libanon i henhold til artikkel 6 i Protokoll B.

 

c) Produkter fremstilt i sin helhet
Hvilke produkter som er ”fremstilt i sin helhet” i en avtalepart fremkommer av artikkel 5 i Protokoll B. Det kan for eksempel være mineralske produkter som er utvunnet av avtalepartenes jord eller havbunn, vegetabilske produkter som er høstet der, produkter av levende dyr som er alet der, produkter fra jakt og fiske, produkter fra sjøfiske, mv.

 

d) Produkter tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet
Hvilke produkter som er ”tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet” i en avtalepart fremkommer av artikkel 6 i Protokoll B. Hovedregelen er at det ferdige produktet anses som tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet når vilkårene i listen i vedlegg II til Protokoll B er oppfylt (”listereglene”).

 

NB!!  Det er utformet ”listeregler” for alle varer selv om ikke alle varene nødvendigvis er omfattet av Avtalens vareomfang. Tollpreferansene avgjøres av de avtalte konsesjoner.

 

Av listereglene fremkommer de krav til bearbeidelse eller foredling som må utføres på ikke-opprinnelsesmaterialer som benyttes til fremstillingen av det ferdige eksportproduktet. Listen kan for eksempel inneholde krav om at alle anvendte ikke-opprinnelsesmaterialer skal klassifiseres under en annen tollposisjon i HS-nomenklaturen (tolltariffen) enn den posisjon som det ferdige produktet hører under. Det kan også være verdibegrensninger for anvendte ikke-opprinnelsesmaterialer (for eksempel en 40 % - regel) eller spesifikke produksjonskriterier (for eksempel ”produksjon fra garn”).
 
e) Kumulasjon i en EFTA-stat
Ifølge artikkel 3 i Protokoll B tillates ulike former for kumulasjon. Bilateral kumulasjon innebærer at opprinnelsesmaterialer med opprinnelse i en annen avtalepart (Libanon eller enhver EFTA-stat) i samsvar med omhandlede protokoll anses som materialer med opprinnelse i den berørte avtalepart, forutsatt at de har gjennomgått bearbeiding eller foredling som går utover det som er nevnt i artikkel 7.

 

Artikkel 3, nr. 1 og 2, åpner i tillegg for en fremtidig diagonal kumulasjon (Middelhavskumulasjon/EuroMed-kumulasjon) med opprinnelsesprodukter mellom de land som er nevnt i nr. 1 og 2. Den diagonale kumulasjonen kan først iverksettes når vilkårene i artikkle 3 nr. 5 er oppfylt mellom avtalepartene. Hovedvilkåret er at det må være preferensielle handelsavtaler mellom de land som er involvert i oppnåelsen av opprinnelsesstatusen og bestemmelseslandet, samt at det er identiske opprinnelsesregler i disse avtalene. Iverksettelse av diagonal kumulasjon vil bli kunngjort i eget rundskriv.

 

Når den bearbeiding eller foredling som er foretatt i en EFTA-stat eller i Libanon, ikke går utover det som er nevnt i artikkel 7 (minimal bearbeidelse), skal det fremstilte produktet bare anses å ha opprinnelse i den berørte avtalepart hvis den merverdi som er tilført der er høyere enn verdien av hvert av de inkorporerte materialer med opprinnelse i en annen avtalepart. Dersom dette ikke er tilfelle, skal det fremstilte produktet anses å ha opprinnelse i den avtalepart som svarer for den høyeste verdien av de opprinnelsesmaterialer som er anvendt i produksjonen i den berørte avtalepart.

 

Artikkel 3 nr. 4 slår fast at produkter med opprinnelse i en annen avtalepart i samsvar med Protokoll B, som ikke har gjennomgått noen bearbeiding eller foredling i den berørte avtalepart, beholder sin opprinnelse når de eksporteres til en annen avtalepart.

 

f) Kumulasjon i Libanon
Det er i artikkel 4 i Protokoll B bestemmelser som gjelder kumulasjon i Libanon og er innholdmessig identisk med artikkel 3.

g) Toleranseregel
I artikkel 6 nr. 2 i Protokoll B er det inntatt en såkalt generell toleranseregel på 10 %. Denne regelen innebærer at det på visse vilkår - kan benyttes ikke-opprinnelsesmaterialer som det i henhold til en gitt listeregel i Vedlegg II til   Protokoll B egentlig ikke skulle være lov å benytte. En forutsetning er at verdien av disse materialene ikke overstiger 10 % av ferdigvarens ”pris fra fabrikk”. Eventuelle prosentregler i lista (f.eks. en 40 % - regel) er imidlertid absolutte og kan ikke overskrides ved bruk av den generelle toleranseregelen.

 

Eksempel: Dersom en listeregel krever at alle anvendte ikke-opprinnelsesmaterialer skal skifte posisjonsnummer, medfører bestemmelsen (toleranseregelen) i artikkel 6 nr. 2 at ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke skifter posisjon likevel kan benyttes, forutsatt at verdien av disse materialer ikke overstiger 10 % av ferdigvarens pris fra fabrikk.

Eksempel: Dersom en listeregel krever at alle anvendte ikke-opprinnelsesmaterialer skal skifte posisjonsnummer og i tillegg begrenser totalverdien av alle anvendte ikke-opprinnelsesmaterialer til 30 %, medfører bestemmelsen (toleranseregelen) i artikkel 6 nr. 2 at ikke-opprinnelsesmaterialer som ikke skifter posisjon likevel kan benyttes forutsatt at verdien av disse materialene ikke overstiger 10 % av ferdigvarens pris fra fabrikk samtidig som alle øvrige anvendte ikke-opprinnelsesmaterialer ikke må overstige 20 % av ferdigvarens fritt fabrikk pris.

 

Den generelle toleranseregelen kan kun anvendes på materialer som har vært gjenstand for bearbeidelse/foredling utover minimale prosessene nevnt i artikkel 7 i Protokoll B.

Videre kan denne bestemmelsen ikke anvendes for å oppfylle listeregler for tekstilvarer som hører under kapitlene 50 til 63 i tolltariffen.

 

Tekstilvarer har imidlertid særlige toleranser gitt i Vedlegg I til Protokoll B:
For tekstilprodukter som det ved fotnoter i prosesslisten i Vedlegg II er henvist til Anmerkning 5 i Vedlegg I, gjelder ikke vilkårene fastsatt i kolonne 3 i listen for det aktuelle sluttproduktet (ferdigvaren) for basis-tekstilmaterialer anvendt ved fremstillingen av dette produktet som til sammen utgjør 10 % eller mindre av den totale vekten av alle basis-tekstilmaterialene som er benyttet til fremstillingen av produktet (basis-tekstilmaterialer er definert i Vedlegg I).

For tekstilprodukter som det ved fotnoter i prosesslisten i vedlegg II er henvist til Anmerkning 6 i vedlegg I, kan tekstilmaterialer, med unntak av fôr og skredderlerret, som ikke tilfredsstiller regelen fastsatt i kolonne 3 i listen for det aktuelle sluttproduktet (ferdigvaren) likevel anvendes forutsatt at slike tekstilmaterialer skifter posisjon og verdien av dem ikke overstiger 8 % av ferdigvarens pris fra fabrikk. 

 

h) Opprinnelsesland
Opprinnelsesland for en vare skal være det land/område hvor varen er produsert og har oppnådd opprinnelsesstatus i medhold av opprinnelsesreglenes artikkel 2. Det samme gjelder ved anvendelse av kumulasjonsbestemmelsene i artikkel 3 såfremt de berørte materialene er bearbeidet utover de minimale prosessene nevnt i artikkel 7.

 

For anvendelse av artikkel 3 nr. 1 og 2, når den bearbeiding eller foredling som er foretatt i en EFTA-stat eller i Libanon ikke går utover det som er nevnt i artikkel 7, skal det fremstilte produktet bare anses å ha opprinnelse i den berørte avtalepart hvis den merverdi som er tilført der er høyere enn verdien av hvert av de inkorporerte materialer med opprinnelse i en annen avtalepart. Dersom dette ikke er tilfelle, skal det fremstilte produktet anses å ha opprinnelse i den avtalepart som svarer for den høyeste verdien av de opprinnelsesmaterialer som er anvendt i produksjonen i den berørte avtalepart.  

 

Et opprinnelsesprodukt fra en avtalepart, som senere reeksporteres i uendret stand fra en annen avtalepart beholder ved eksporten det opprinnelige opprinnelsesland og status som opprinnelsesprodukt.

 

8.3 Territorialitetsprinsippet
For at en vare skal kunne gis preferansetollbehandling ved innførsel, må den ha oppnådd preferanseopprinnelse i én av statene som er part i avtalen. Dette innebærer at varen må være produsert uten avbrudd innen territoriet til avtalepartene. Dette er hovedregelen som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 til Protokoll B.

 

I henhold til artikkel 12 nr. 2 må en opprinnelsesvare som er utført fra en avtalepart til et annet land (ikke avtaleland), ved eventuell senere gjeninnførsel anses som et ikke-opprinnelsesprodukt, med mindre det kan godtgjøres overfor Tollvesenet at varen er den samme som den som i sin tid ble utført samt at varen ikke har gjennomgått noen bearbeidelse i utlandet utover det som har vært nødvendig for bevare den i god tilstand.

 

Ifølge artikkel 12 nr. 3 tillates videre at man på visse vilkår kan utføre en del av bearbeidelsen eller foredlingen av en vare utenfor en avtalepart, uten at dette får noen betydning for sluttproduktets opprinnelsesstatus. Denne muligheten benevnes som avvik fra territorialitetsprinsippet. Betingelsene for slik bearbeidelse/foredling er blant annet:

 

a) at varene som sendes ut for bearbeidelse/foredling enten er fremstilt i sin helhet i den angjeldende avtalepart eller har vært gjenstand for bearbeidelse/foredling utover minimumsprosessene nevnt i artikkel 7,

 

b) at eksportøren kan godtgjøre at det er de samme varene som gjeninnføres etter bearbeidelsen/foredlingen (i bearbeidet stand), og

 

c) at verdien av den bearbeidelse/foredling som er foretatt utenfor den berørte avtalepart (inkludert frakt frem og tilbake) ikke overstiger 10 % av verdien av det sluttproduktet som det kreves preferanseopprinnelse for (dvs. som det utstedes opprinnelsesbevis for).

 

Verdien av den bearbeidelse/foredling som er foretatt utenfor den berørte avtalepart skal telle med i forhold til eventuelle ”verdiregler” for tredjelandsmaterialer gitt i ”prosesslista”. Listeregelen for sluttproduktet må være oppfylt, men den bearbeidelsen eller foredlingen som er foretatt utenfor avtaleparten, behøver ikke tilfredsstille eventuelle gitte listekrav. Da dette i praksis medfører at avviket fra territorialitetsprinsippet kan fungere som en 10 % -toleranseregel, kan følgelig den generelle toleranseregelen i artikkel 6 nr. 2 ikke benyttes samtidig med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 3. Jf hhv artikkel 6 nr. 2 (b) og artikkel 12 nr. 4 og nr. 6.

 

Avvik fra territorialitetsprinsippet gjelder ikke for tekstilprodukter under tolltariffens kapitler 50 til 63, jf artikkel 12 nr. 7.

 

8.4 Forsendelsesregelen
For at en vare skal kunne gis preferansetollbehandling, må den være sendt direkte fra hhv Libanon eller fra et EFTA land. Transittforsendelser av varer som utgjør en enkelt sending gjennom et tredjeland (ikke-avtaleland) er tillatt på visse vilkår, jf bestemmelser om dette gitt i artikkel 13 i Protokoll B. Videre kan en vare gis preferansetollbehandling når den har vært på utstilling i et tredjeland. De nærmere vilkår for slike sendinger er inntatt i artikkel 14 i Protokoll B.
8.5 Tollrestitusjon (tilbakebetaling av toll)

Med tollrestitusjon (drawback) forstås enhver ordning for tilbakebetaling, ettergivelse eller midlertidig fritak, helt eller delvis, av toll eller avgifter med tilsvarende virkning, pålagt importerte materialer som brukes i produksjonen av en ferdigvare. Det er en forutsetning at tilbakebetalingen eller ettergivelsen er en følge av at ferdigvaren eksporteres, men ikke hvis den er bestemt for innenlands bruk.

 

Forbud mot tollrestitusjon
I samsvar med artikkel 15 nr. 1 - 6 i Protokoll B er det som hovedregel forbudt å gi tollrestitusjon (drawback) for innsatsvarer anvendt til produksjon av en ferdigvare som det blir utstedt opprinnelsesbevis for (varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring).

 

Ved eksport fra Libanon er det frem til 31. desember 2009 for enkelte varegrupper tillatt å gi delvis tollrestitusjon selv om det utstedes opprinnelsesbevis. Bestemmelsene om dette er inntatt i artikkel 15 nr. 7.

 

Ved eksport fra EFTA-landene til Libanon gjelder bestemmelser tilsvarende de som gjelder for eksport fra EFTA-land til EU. Dvs. at når opprinnelsesbevis blir utferdiget ved eksporten av ferdigvaren, gjelder forbudet mot drawback med enkelte unntak. Unntaket gjelder for produkter som er innrømmet en redusert preferansetoll ved innførselen og for materialer som ikke er av det slag som avtalen omfatter, uansett slike materialers opprinnelse.

 

I tilfeller hvor en eksportør i Norge velger ikke å utferdige opprinnelsesbevis for den eksporterte ferdigvaren, men i stedet velger å søke restitusjon (tilbakebetaling) av toll for innsatsmaterialer medgått til produksjonen (jf tolltariffens innledende bestemmelser § 14 nr. 10 (c) og § 19), må det alltid være en spesiell påtegning i rubrikk 44 på Enhetsdokumentet (utførselsdeklarasjonen), jf avsnitt 11.3 i dette rundskriv.

 

8.6 Kvalifiserende enheter
Tollvesenet skal bedømme hver vareenhet for seg med hensyn til om varen er berettiget til preferansetollbehandling. Dette innebærer at for et vareparti skal opprinnelsesvilkårene være oppfylt for hver enkelt vare. Det er ikke anledning til å betrakte varepartiet som en enhet, unntatt i de tilfeller hvor HS nomenklaturen (tolltariffen) klassifiserer grupper, sett eller samlinger av varer som en enhet. Dvs. ved vurdering av opprinnelsesstatus, må man først avgjøre under hvilket posisjonsnummer eksportvaren klassifiseres i tolltariffen, og deretter på denne basis finne ut hvilken opprinnelsesregel (listeregel) som gjelder for dette produktet.

 

Av dette følger eksempelvis at for importerte varer som er bearbeidet/foredlet eller reparert her i landet, må hele den bearbeidede/foredlede eller reparerte vare bedømmes som en enhet ved vurdering av hvorvidt opprinnelsesreglene er oppfylt. Et eventuelt opprinnelsesbevis må utstedes for hele enheten og ikke kun for de deler av varen som er tilført i Norge. For denne type varer vil grunnlaget for vurdering av eksportvarens opprinnelsesstatus kunne være et ”inngående” opprinnelsesbevis som medfølger importvaren som skal bearbeides/repareres, de nyinnsatte materialer og deler samt andre omkostninger som inngår i ferdigvarens utførselsverdi.

 

Varer i sett, klassifisert som ”sett” i medhold av tolltariffens Alminnelige fortolkningsregel 3, kan i sin helhet anses som et opprinnelsesprodukt dersom den spesielle opprinnelsesregel for slike sett gitt i artikkel 10 i Protokoll B er oppfylt. Opprinnelsesregelen vil i disse tilfeller være oppfylt dersom alle komponentene i settet er opprinnelsesprodukter. I tilfeller hvor settet også består av ikke opprinnelsesprodukter, vil likeledes reglen være oppfylt dersom verdien av ikke opprinnelsesproduktene ikke overstiger 15 % av settet pris fra fabrikk.  Dersom et sett består av innførte bestanddeler, må disse komponentenes opprinnelsesstatus kunne dokumenteres ved fremleggelse av tilfredsstillende ”inngående” opprinnelsesbevis.

 

Standard utstyr som hører til en vare skal regnes sammen med hovedvaren som en enhet. Et opprinnelsesbevis må omfatte hele enheten.

8.7 Spesielle bestemmelser
8.7.1 Delsendinger
I samsvar med bestemmelsene i artikkel 25 i Protokoll B, er det bestemt at en vare som hører under tolltariffens avsnitt XVI og XVII eller posisjon 73.08 eller 94.06, og som innføres i mer enn én sending, kan anses som én vare når importøren legger frem opprinnelsesbevis for hele enheten ved innførselen av den første delsendingen. Det er da forutsatt at samklassifisering senere kan foretas i henhold til bestemmelsene i tolltariffen (HS nomenklaturens alminnelige fortolkningsregel 2 a).

 

Slike delsendinger kan ikke gis preferansetollbehandling mot avskriving på opprinnelsesbeviset (jf avsnitt 8.7.2). Ved tollbehandling av delsendinger skal det kreves opp ordinær toll, med mindre opprinnelsen av varer i den enkelte delsending er dokumentert ved egne opprinnelsesbevis.

 

Tollvesenet forsyner opprinnelsesbeviset for den komplette leveranse med stempel og dato. Når hele enheten foreligger kan preferansetollbehandling innrømmes på grunnlag av samklassifisering. Det påpekes at forsendelsesregelen må være overholdt for alle delsendingene.

 

8.7.2 Delfortolling
Dersom et opprinnelsesbevis omfatter et større kvantum varer enn det som blir angitt til fortolling, kan Tollvesenet skrive av det fortollede kvantum på opprinnelsesbeviset og legge en attestert fotokopi av dette ved Enhetsdokumentet (regnskapsbilaget). Opprinnelsesbeviset leveres tilbake til importøren og inndras ved siste delfortolling.

 

8.7.3 Samlesendinger
Opprinnelsen av varer i samlesendinger kan dokumenteres ved fremleggelse av ett opprinnelsesbevis under forutsetning av at alle varer i sendingen blir fortollet samtidig ved samme ekspedisjonsenhet. Opprinnelsesbeviset påføres Enhetsdokumentets eksp. og løpenr. (første og siste nummer i ubrutt nummerrekke). Opprinnelsesbeviset oppbevares ved ekspedisjonsstedet, og deklarasjonene påføres anmerkning om samlesending, samt referanse til angjeldende varesertifikat/fakturaerklæring.

Hvis varer i samlesendinger ikke blir fortollet samtidig, kan det på grunnlag av det originale opprinnelsesbeviset, utstedes nye ”norske” varesertifikater EUR.1/varesertifikat EUR-MED som dekker leveransene til de enkelte mottakere. Som alternativ til nye varesertifikater EUR.1/varesertifikat EUR-MED, kan det i Norge benyttes fotokopier av det originale opprinnelsesbeviset påført de respektive aktuelle antall kolli, vareslag, mv, som attesteres (legaliseres) av tollvesenet ved ansvarlig tollsted hvor varene beror under tollvesenets kontroll, jf. artikkel 20 i Protokoll B til Avtalen.

 

8.7.4 Emballasje
Emballasje som tollmessig (klassifiseringsmessig) behandles atskilt fra varen blir med hensyn til preferansetollbehandling å betrakte som en selvstendig vareenhet (se tolltariffens Alminnelig fortolkningsregel 5). Opprinnelsen for emballasje og varer skal i slike tilfelle være angitt særskilt i opprinnelsesbeviset. Hvis opprinnelsesbeviset omfatter slik emballasje og varer samlet, må begge deler tollbehandles uten tollpreferanse. Nytt opprinnelsesbevis må da skaffes til veie.

Annen emballasje anses som en enhet sammen med varen den omslutter og behandles på linje med andre materialer som brukes til fremstillingen av vedkommende vare.

                                                                                                                                                                           

9.1 Generelt om opprinnelsesbevis
Krav om preferansetollbehandling skal i innførselslandet legitimeres ved fremleggelse av tilfredsstillende opprinnelsesbevis (varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED eller fakturaerklæring/fakturaerklæring EUR-MED). Ved dette har eksportøren avgitt erklæring om at varene oppfyller vilkårene i opprinnelsesreglene. Et opprinnelsesbevis skal utferdiges i forbindelse med den fysiske utførselen av varene, på det tidspunkt den reelle eksport har funnet sted eller er sikret. Et varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED skal under denne frihandelsavtalen alltid være attestert av eksportlandets tollmyndigheter.

 

Et opprinnelsesbevis kan bare utferdiges til land som er part i Avtalen, for produkter som er omfattet av Avtalen og som er ”opprinnelsesprodukter”.

 

Norske eksportører må til enhver tid kunne bevise at et utstedt opprinnelsesbevis kun omfatter produkter som er ”opprinnelsesprodukter” i medhold av opprinnelsesreglene i Avtalen. Eksempler på grunnlagsdokumentasjon og bevis er gitt i artikkel 28 i Protokoll B. Av hensyn til etterkontroller (verifikasjoner) må en eksportør som har utferdiget et opprinnelsesbevis alltid oppbevare en kopi av opprinnelsesbeviset sammen med all grunnlagsdokumentasjon som beviser varenes opprinnelsesstatus i minst 3 år.

Opprinnelsesbevisene har en gyldighetstid på 4 måneder, jf artikkel 24 i Protokoll B.

 

Varesertifikat EUR-MED og fakturaerklæringer EUR-MED skal benyttes dersom diagonal kumulasjon (Middelhavskumulasjon) i henhold til artikkel 3 og 4 i Protokoll B kommer til anvendelse, eller dersom varene skal benyttes i slik kumulasjon.

 

Ved bruk av varesertifikat EUR-MED og fakturaerklæring EUR-MED skal det oppgis om kumulasjon er anvendt eller ikke. Dersom kumulasjon er anvendt, skal også opprinnelseslandet til de materialer det kumulerte med oppgis. Denne merknaden skal alltid angis på engelsk, for eksempel kan en EUR-MED fakturaerklæring se slik ut:

Eksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr.  ….) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har  …. preferanseopprinnelse.
 
- cumulation applied with …… (name of country/countries)*
- no cumulation applied

* Fyll ut. Stryk det som ikke passer.

 

Varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED kan benyttes for alle slags sendinger uansett varenes verdi. Slike sertifikater skal under denne frihandelsavtalen alltid attesteres av eksportlandets tollmyndigheter. Varesertifikater EUR.1 kan trykkes på norsk eller engelsk iht. gitt trykningsinstruks. Et trykkeri må ha tillatelse fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

 

Blanketten (i norsk versjon) leveres (selges) av WJ Business partner, Postboks 115, 0902 OSLO, tlf.: 22 90 20 00, faks: 22 25 88 60.

 

Fakturaerklæringer kan også benyttes for alle slags sendinger. Imidlertid må verdien av opprinnelsesproduktene i slike sendinger normalt ikke overstige NOK 50.000.

En ”godkjent eksportør” iht. bestemmelsene i artikkel 23 kan utferdige en fakturaerklæring uansett verdien av opprinnelsesproduktene i sendingen.

En fakturaerklæring kan påføres en faktura, en følgeseddel eller ethvert annet handelsdokument som beskriver varene tilstrekkelig detaljert. Jfr. avsnitt 9.4. vedrørende utstedelse av fakturaerklæringer samt avsnitt 9.5 vedrørende ”godkjent eksportør”.

 

Privatimport
Sendinger av mindre verdi sendt fra privatperson til privatperson, og varer av begrenset verdi som utgjør del av reisendes personlige bagasje, kan på visse vilkår innføres uten fremleggelse av normalt opprinnelsesbevis. De nærmere vilkår for slik import er inntatt i artikkel 27 i Protokoll B og i avsnitt 10 i dette rundskriv.

 

Innførsel til Norge
For preferansetollbehandling ved innførsel til Norge av produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus etter Avtalen i Libanon, skal opprinnelsen kunne dokumenteres ved fremleggelse av opprinnelsesbevis utstedt eller utferdiget i Libanon.

 

For preferansetollbehandling ved innførsel til Norge fra et annet EFTA land av produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus etter Avtalen i Libanon, skal opprinnelsen kunne dokumenteres ved fremleggelse av opprinnelsesbevis utstedt eller utferdiget i vedkommende EFTA land, hvorav fremkommer at opprinnelsesland er Libanon.

 

Ved innførsel fra et annet EFTA land av produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus etter Avtalen i vedkommende EFTA land ved bruk av materialer som er opprinnelsesprodukter fra Libanon (kumulasjon), skal opprinnelsen kunne dokumenteres ved fremleggelse av opprinnelsesbevis utstedt eller utferdiget i vedkommende EFTA land. Opprinnelsesland vil kunne variere.

 

Utførsel fra Norge
Ved utførsel til Libanon av produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus i medhold av opprinnelsesreglene i Norge, kan opprinnelsen og berettigelse til preferansetollbehandling dokumenteres ved utstedelse av et varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-Med eller utferdigelse av en fakturaerklæring/fakturaerklæring EUR-Med. Ved produksjon og oppnåelse av opprinnelsesstatus i Norge, vil varens opprinnelsesland i de fleste tilfeller være Norge.

 

Ved gjenutførsel (re-eksport) fra Norge til et annet EFTA land (eventuelt tilbake til Libanon) av produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus etter avtalen i Libanon, kan det utferdiges nytt opprinnelsesbevis på grunnlag av ”inngående” opprinnelsesbevis - dvs opprinnelsesbevis som fulgte med varene ved innførselen hit til landet. Opprinnelsesland for slike varer er Libanon.

 

Ved utførsel fra Norge til Libanon eller et annet EFTA land av produkter som har oppnådd opprinnelsesstatus etter avtalen i Norge ved bruk av (kumulasjon med) materialer som er opprinnelsesprodukter fra Libanon eller et av de andre landene nevnt artikkel 3 nr. 1 og 2, kan opprinnelsesbevis utferdiges. Kumulasjon med opprinnelsesmaterialer fra et av de andre landene nevnt i artikkel 3 nr 1 og 2 er betinget av at det er iverksatt frihandelsavtaler mellom alle partene. Opprinnelsesland vil som hovedregel være Norge. Imidlertid, dersom varen kun har gjennomgått minimale bearbeidingsprosesser i henhold til artikkel 7 i Protokoll B, fastsettes opprinnelseslandet iht bestemmelsene i artikkel 3. 

 
9.2 Utfylling av varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED
Et varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED skal fylles ut av eksportøren eller en bemyndiget representant og attesteres av tollvesenet. Sertifikatet kan fylles ut på et av avtalelandenes offisielle språk eller på engelsk. Formularet er i Norge forsynt med en ekstra kopi - merket ”Kopi for eksportøren”, som eksportøren selv skal beholde. Til hvert varesertifikat EUR.1/ varesertifikat EUR-MED hører et søknadsskjema hvor eksportørene på baksiden skal gi opplysninger om varens produksjon mv eller avgi en standarderklæring, jf etterfølgende avsnitt 9.3.

 

Ved eksport av varer fra Norge attesterer tollvesenet et varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED på grunnlag av de opplysninger (erklæringer) som er gitt i søknadsskjemaet og eksportørens erklæring gitt i sertifikatets rubrikk 12. Både varesertifikatet EUR.1/varesertifikat EUR-MED og det tilhørende søknadsskjema må være tilfredsstillende utfylt av eksportøren før tollvesenet attesterer sertifikatet i rubrikk 11. Om det anses nødvendig, kan tollvesenet før slik attestasjon finner sted forlange ytterligere dokumentasjon av grunnlaget for utstedelsen, herunder bevis for hvorvidt varene virkelig er ”opprinnelsesprodukter” iht. frihandelsavtalens opprinnelsesregler. Eventuelt kan etterkontroll (verifikasjon) av varenes opprinnelse mv foretas etter at sertifikatet er utstedt og varene er eksportert. Det vises til artikkel 17 i Protokoll B.

 

Et varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED kan fylles ut på et av avtalelandenes offisielle språk eller på engelsk. Dersom det fylles ut for hånd, skal dette gjøres med blekk (kulepenn) og med ”trykte” bokstaver.

Når det gjelder utfyllingen av de enkelte rubrikker i varesertifikatet skal spesielt bemerkes:

 

Rubrikk 4: Land, gruppe av land eller territorium hvor varene anses ha sin opprinnelse
Opprinnelsesland er det land/område hvor varene har oppnådd opprinnelsesstatus i henhold til artikkel 2 eventuelt etter artikkel 3. Ved eksport fra Norge til Libanon, må det antas at opprinnelseslandet i de fleste tilfeller er Norge. 

 

Rubrikk 5: Bestemmelsesland, gruppe av land eller territorier
For sendinger til Libanon angis Libanon. Ved eksport under denne avtalen til et annet EFTA-land angis vedkommende lands navn.

 

Rubrikk 7: Bemerkninger
På spesielle vilkår kan et varesertifikat utstedes etter at de varer det faktisk refererer seg til er eksportert. I slike tilfelle skal det i rubrikk 7 på varesertifikatet gis påtegningen ”UTSTEDT SENERE”. Jfr. artikkel 18 i Protokoll B.

I tilfelle av tyveri, tap eller ødeleggelse av et varesertifikat kan eksportøren på visse vilkår få utstedt et duplikatsertifikat. Rubrikk 7 på varesertifikatet skal i så fall gis påtegningen ”DUPLIKAT”. Duplikatet skal foruten å bære påtegning om datoen for utstedelse av det originale varesertifikat, også gjelde fra samme dato. Jf. artikkel 19 i Protokoll B.

 

På varesertifikat EUR-MED skal det krysses av på om kumulasjon er anvendt eller ikke. Dersom kumulasjon er anvendt, skal også opprinnelseslandet til de materialer det kumulerte med oppgis. Denne merknaden skal alltid angis på engelsk og er trykt i rubrikk 7 på EUR-MED varesertikatet.

 

-  cumulation applied with …… (name of country/countries)
- no cumulation applied

 

Rubrikk 8: Løpenr.; kollienes merke, nr., antall og art; vareslag
I denne rubrikken skal hver varepost nummereres fortløpende under hverandre. Den enkelte varepost (vareslag) skal med sedvanlig handelsmessig betegnelse anføres tilstrekkelig detaljert til at varen kan identifiseres. For eksempel generelle uttrykk som ”metervarer”, ”tekstilvarer”, ”matvarer”, ol, skal ikke forekomme. For øvrig vises til notene på baksiden av sertifikatet.

 

Rubrikk 10: Fakturaer
Utfylling av denne rubrikken er ikke obligatorisk. Det tilrås imidlertid at denne rubrikken fylles ut da dette ofte vil lette tollbehandlingen ved innførselen i bestemmelseslandet.

 

Rubrikk 11: Tollvesenets påtegning
Opplysningen om eksportdokument, formular og nr. skal ikke fylles ut for eksport fra Norge. Dette er i varesertifikatet markert ved to horisontale streker. Ut for ordet ”Tollsted” skal anføres tollstedets navn. Tollvesenets lokalforvaltning er tildelt spesielt nummererte stempler som skal nyttes ved tollvesenets attestasjon av varesertifikater EUR.1. Videre påføres dato og tolltjenestemannens originale underskrift.

 

Rubrikk 12: Eksportørens erklæring
Eksportøren (en i firmaet med fullmakt) må undertegne denne rubrikken i original. Firmaets navn påføres i klartekst. En speditør, transportør, ol. kan bare undertegne for en eksportør dersom eksportørens fullmakt foreligger.

 

9.3 Utfylling av søknadsskjemaet for varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED
Søknadsskjemaet for utstedelse av et varesertifikat EUR.1 skal fylles ut av eksportøren i samsvar med det som kreves på baksiden av dokumentet. Eventuelle varebeskrivelser, produksjonsprosesser, materialforbruk, materialenes opprinnelsesstatus og opprinnelsesland samt verdier/priser mv må kunne dokumenteres. Eksportørens erklæring på baksiden må skrives under av firmaets ansvarshavende eller av en annen representant med ansvar/fullmakt knyttet til dette arbeidet.

 

Ut fra varens sammensetning, dokumentasjon, mv. attesterer tollvesenet sertifikatet på grunnlag av firmaets underskrift på søknadsdelen og i sertifikatets rubrikk 12. Denne metode kan i enkelte tilfelle være omstendelig og må uansett forventes å ta noe tid. Tollvesenet kan også forlange tilleggsdokumentasjoner samt besiktigelse av produksjonsprosesser mv før attestasjon foretas. 

 

Bruk av standarderklæringer
Som et alternativ til ovenstående metode, kan norske eksportører på baksiden av varesertifikatet (på søknadsdelen) under avsnittet ”beskriver” med dette de forhold som har gjort det mulig for varene å oppfylle disse vilkår”, avgi en standarderklæring om produksjonen mm.

 

Mer grundige kontroller (verifikasjoner) blir da hovedsakelig foretatt i etterhånd. Eksportøren må imidlertid på ethvert tidspunkt straks kunne dokumentere erklæringens riktighet på tollvesenets forlangende.

 

Følgende standarderklæringer kan brukes i forbindelse med varesertifikat EUR.1 ved eksport av opprinnelsesprodukter fra Norge til Libanon:

 

a.  ”Varen(e) er fremstilt i sin helhet i Norge”

Denne kan brukes for produkter fra primærnæringen (naturprodukter) eller andre produkter som utelukkende er fremstilt av materialer som er fremstilt i sin helhet. (se artikkel 5 i Protokoll B)

 

b)  ”Varen(e) er tilstrekkelig bearbeidet eller foredlet i Norge”

Denne kan brukes for produkter som har gjennomgått tilstrekkelig bearbeiding i tråd med kravene til bearbeiding i henhold prosesslista (listereglene) i avtalen.

 

c)  ”Varen(e) gjenutføres fra Norge i uendret stand. Varene har sin opprinnelse har opprinnelse i (det land hvor varen(e) hadde sin opprinnelse ved innførsel til Norge)”

Denne erklæringen kan brukes ved reeksport av produkter med opprinnelse i et av avtalelandene dersom varen ikke har gjennomgått tilstrekkelig bearbeiding eller foredling i Norge.

 

9.4 Utstedelse av fakturaerklæringer
En fakturaerklæring kan benyttes og utferdiges av enhver eksportør for en sending som inneholder opprinnelsesprodukter hvis totale verdi ikke overstiger NOK 50.000 (tilsvarer 6.000 euro), jf artikkel 22 nr. 1 (b) i Protokoll B.

 

En ”godkjent eksportør” iht. bestemmelsene i artikkel 23 i Protokoll B, kan benytte og utferdige en fakturaerklæring for opprinnelsesprodukter uten verdibegrensning, jf artikkel 22 nr.1 (a).

 

Ordlyden i fakturaerklæringen er i avtalepartenes ulike språkversjoner gjengitt under Vedlegg IV a og IV b til Protokoll B. Erklæringen skal av eksportøren påføres fakturaen, følgeseddelen eller et annet handelsdokument som beskriver de aktuelle varer tilstrekkelig detaljert slik at de kan identifiseres. Eventuelle ”ikke opprinnelsesprodukter” i sendingen må tydelig merkes eller overstrykes i fakturaen. Eksportøren kan fritt benytte enhver språkversjon av fakturaerklæringen som er gitt i Protokoll B. En fakturaerklæring kan stemples, trykkes eller skrives (med skrivemaskin eller printer) på de nevnte handelsdokumenter. Dersom fakturaerklæringen fylles ut for hånd, skal dette gjøres med blekk (ev. kulepenn) og med ”trykte” bokstaver.

 

En fakturaerklæring skal som hovedregel utferdiges i forbindelse med den fysiske eksporten av de produkter den refererer seg til. Eventuelt kan en fakturaerklæring utferdiges etter eksporten av de aktuelle varene såfremt den fremlegges for tollmyndighetene i importlandet innen 2 år etter innførselen av produktene. Nevnte verdigrense på NOK 50.000 gjelder for den enkelte sending. Det skal således utferdiges én fakturaerklæring for hver enkelt sending (når verdigrensen er overholdt).

 

En ”sending” er i artikkel 1 (l) til Protokoll B definert å være:
”produkter som enten er sendt samtidig fra en eksportør til en mottaker eller produkter omfattet av ett enkelt transportdokument omfattende forsendelsen fra eksportør til mottaker, eller i mangel av slikt transportdokument, av en enkelt faktura.”

 

Av dette følger eksempelvis at:  
- i tilfeller der varer fra en eksportør til en mottaker er levert til en speditør i flere særskilt fakturerte partier, skal hvert vareparti ledsaget av en faktura anses å utgjøre en separat forsendelse som kan være dekket av en fakturaerklæring;

 

- ved postforsendelse av to eller flere pakker, i tilfeller der hver pakke er sendt med eget postfølgebrev (adressekort), skal hele varepartiet (alle pakkene) betraktes som en enkelt forsendelse hvis de er sendt etter samme bestilling og er dekket av en enkel faktura. Følgelig kan én fakturaerklæring bare benyttes dersom verdigrensen er oppfylt for hele varepartiet;

 

- en samling av forsendelser (samlesending) fra en speditør eller transportør til ulike mottakere i bestemmelseslandet ikke kan anses å være en enkelt forsendelse. Fakturaerklæring kan eventuelt utferdiges dersom verdigrensen for den enkelte varesending er overholdt.

 

Fakturaerklæringens ordlyd:

a)  Fakturaerklæringen skal på norsk ha følgende tekst:
Eksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr. …. 1) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har …. 2) preferanseopprinnelse.

(Sted, dato, navn på den som undertegner i blokkbokstaver og underskrift)
------------------------ 

1) Når fakturaerklæring er utferdiget av ”godkjent eksportør”, må firmaets autorisasjonsnummer oppgis her; ellers skal feltet utelates eller stå åpent.

 

2) Her oppgis varens opprinnelsesland, som i norsk versjon er: ”norsk” eller ”Libanesisk”, eventuelt ”islandsk” eller ”sveitsisk”.

 

b)  Fakturaerklæringen skal på engelsk ha følgende tekst:
The exporter of the products covered by this document (customs authorization No. …. 1) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of …. 2) preferential origin.

 

(Sted, dato, navn på den som undertegner i blokkbokstaver og underskrift)

Følgende verdigrenser gjelder for sendinger omfattet av fakturaerklæringer, fra tidspunktet for Avtalens ikrafttredelse

 

(1. januar 2007) og inntil videre:

 

Land (myntenhet)	Verdigrense (euro 6000)
Norge (krone)	NOK  50 000
Island (krona)	ISK 510 000
Sveits og Liechtenstein (franc)	CHF  10 300
Libnanon (pund)	(forløpig ikke oppgitt)

                                 
De verdigrenser som er fastsatt av eksportlandet skal godtas av importlandet hvis varene er fakturert i eksportlandets valuta. Hvis varene er fakturert i valuta tilhørende et annet avtaleland skal importlandet godkjenne den verdigrense som er fastsatt av angjeldende land.

 

Hvis varene er fakturert i en valuta som ikke tilhører noen avtalepart (f.eks. i US-dollar), skal det alltid benyttes innførselslandets fastsatte verdigrense.

 

9.5. Godkjent eksportør
I samsvar med bestemmelsene i artikkel 23 i Protokoll B kan en eksportør autoriseres av tollmyndighetene i det enkelte avtaleland (eksportland) til å kunne utferdige fakturaerklæringer uten begrensning av verdien av opprinnelsesproduktene i sendingen. En slik eksportør betegnes ”godkjent eksportør”. Autorisasjon kan gis til eksportører som har hyppig eksport av varer og som fyller de vilkår som ellers kreves for slik autorisasjon. Slike godkjente eksportører skal alltid benytte fakturaerklæringer som preferanseopprinnelsesbevis (ikke varesertifikater EUR.1).

På visse vilkår kan en godkjent eksportør også fritas fra å underskrive sine fakturaerklæringer i original, jfr. artikkel 21 nr. 5, i Protokoll B, jf avsnitt 9.6.

 

Norske eksportører som ønsker å bli autorisert under frihandelsavtalen EFTA/Libanon kan søke berørt lokalt tollregion. Eksportøren må forplikte seg til å oppbevare en kopi av fakturaerklæringen sammen med alle bevis som dokumenterer varenes opprinnelsesstatus, i minst 3 år i tilfelle etterkontroll. Videre, må eksportøren godta enhver kontroll av regnskaper, produksjonsprosesser, mv, som tollvesenet finner nødvendig.

 

De enkelte tollregioner er med dette delegert ansvaret for vurdering av hvorvidt norske eksportører også under denne frihandelsavtalen kan gis autorisasjon til å utferdige fakturaerklæringer uansett verdien av de berørte opprinnelsesprodukter. Direktoratet har for sitt vedkommende ingen merknader til at tillatelser allerede gitt til norske eksportører utvides til å omfatte også denne Avtalen. Regiondirektøren tildeler ved en eventuell autorisasjon den godkjente eksportøren et autorisasjonsnummer som eksportøren i det enkelte tilfelle skal påføre i teksten til fakturaerklæringen. Tildelt autorisasjonsnummer skal påføres i parentesen i fakturaerklæringen på følgende måte:

 

Eksempel: (tollmyndighetenes autorisasjonsnummer) NO/02-368839564  

 

Autorisasjonen kan når som helst trekkes tilbake av kompetente tollmyndigheter (regiondirektøren). Autorisasjonen skal trekkes tilbake dersom den godkjente eksportør ikke lenger oppfyller vilkårene eller kan gi de nødvendige garantier. For eksempel i tilfeller hvor det av ulike årsaker viser seg at eksportøren ikke kan dokumentere at eksporterte varer virkelig er opprinnelsesprodukter. Avhengig av omstendighetene kan en gitt autorisasjon trekkes tilbake helt eller delvis, for en viss periode eller for alltid. Det vises ellers til bestemmelsene i artikkel 21 og 22 i Protokoll B og til direktoratets brev til tolldistriktssjefene den 23. oktober 1997 (97/5411).

 

9.6 Eksportørens underskrift på opprinnelsesbevis
Eksportøren skal undertegne en erklæring både på varesertifikatet og på det tilhørende søknadsskjemaet. Ved bruk av fakturaerklæring skal eksportøren undertegne denne, samt påføre navnet i klartekst.

 

Den som undertegner skal enten selv være eksportør eller være ansatt i eksportørens firma og undertegne etter fullmakt gitt av firmaets ansvarshavende. Underskriften må være fullstendig - bare initialer er således ikke tilstrekkelig. Underskrifter påført ved navnestempler kan ikke godtas.

 

En godkjent eksportør i henhold til artikkel 22 i Protokoll B, kan unntas fra kravet om underskrift på fakturaerklæringer forutsatt at eksportøren har gitt tollmyndighetene i eksportlandet en skriftlig garanti for at vedkommende påtar seg det fulle ansvar for slike fakturaerklæringer, jfr. artikkel 21 nr. 5. Regiondirektørene bemyndiges til å frita norske eksportører for underskrift av fakturaerklæringer såfremt de nødvendige garantier er skriftlig avgitt av eksportørfirmaets ansvarshavende.

 

9.7 Gyldighetstid for opprinnelsesbevis
Artikkel 23 i Protokoll B til avtalen fastsetter den generelle gyldighetstiden for opprinnelsesbevis (varesertifikat EUR.1/varesertifikat EUR-MED og fakturaerklæring/fakturaerklæring EUR/MED) til 4 måneder regnet fra utstedelsesdatoen til fremleggelsen av opprinnelsesbeviset for Tollvesenet i innførselslandet. Dispensasjon fra denne bestemmelse er bl.a. gitt når de berørte produkter er fremlagt for tollmyndighetene i importlandet før utløpet av nevnte frist.

 

Varer som er ankommet hit til landet og som beror under Tollvesenets kontroll, skal anses for å være fremlagt for tollvesenet. Dette innebærer at varer som er innlagt på tollager o.l. senest 4 måneder etter utstedelse av det opprinnelsesbevis som omfatter varene, ikke vil miste sin berettigelse til preferansetollbehandling selv om varene blir ”tatt ut av” tollageret og fortollet senere enn 4 måneder regnet fra opprinnelsesbevisets utstedelsesdato.

 

9.8 Oppbevaring av bevis og grunnlagsdokumenter
Enhver eksportør som utsteder eller foranlediger utferdiget et opprinnelsesbevis under denne Avtalen må kunne bevise at utstedelsen er korrekt innholdsmessig og reelt. Dette innebærer at eksportører må kunne dokumentere at de påførte opplysninger (antall varer, vareslag, mv) er korrekt samt at de produkter som er omfattet av utstedte opprinnelsesbeviset virkelig er ”opprinnelsesprodukter” i samsvar med regelverket i avtalens Protokoll B.

Tollmyndighetene kan på ethvert tidspunkt kontrollere riktigheten av de avgitte opprinnelsesbevis og grunnlagsdokumenter for slik utstedelse.

 

Grunnlagsdokumenter/bevisdokumenter for utferdigelse av opprinnelsesbevis skal derfor oppbevares av eksportøren i minst 10 år.

 

Grunnlagsdokumenter/bevisdokumenter kan eksempelvis være produksjonskalkyler, materialoversikter, materiell-/lagerregnskaper, leverandørbevis/-erklæringer, eksportfakturaer, importfakturaer, tollkvitteringer, opprinnelsesbevis for innførte varer, mv, jf eksempler gitt i artikkel 27 i Protokoll B. Eksportører skal på tilsvarende måte også oppbevare kopi av eventuelle opprinnelsesbevis utferdiget i form av fakturaerklæringer (herunder fotokopi av eksportfakturaen).

For ”godkjente eksportører” gjelder samme betingelser. For at opprinnelsesbevis skal kunne utferdiges for varer som reeksporteres uten bearbeidelse i Norge eller eventuelt for varer som her i landet bare har vært gjenstand for slike minimale behandlinger (utilstrekkelig bearbeidelse) som nevnt i artikkel 7 i Protokoll B, må det foreligge en form for ”innførselsopprinnelsesbevis” som grunnlag for denne utstedelsen. Slike ”inngående” opprinnelsesbevis må kunne fremlegges.

 

Det vises til artikkel 28 nr. 1 og 2 i Protokoll B vedrørende eksportørens plikt til oppbevaring av opprinnelsesbevis og grunnlagsdokumenter. Tollmyndighetenes oppbevaringsplikter fremkommer av artikkel 28 nr. 3 og 4.

 

9.9 Mangler og feil, mv.
Mangler og feil
Hvis et opprinnelsesbevis blir avvist av tollvesenet ved tollbehandlingen (fortollingen) pga. mangler eller feil, eller hvis importøren ikke er i stand til å fremlegge et tilfredsstillende opprinnelsesbevis, skal varene ikke innrømmes preferansetollbehandling. Blir det imidlertid innen 3 år etter fortollingen fremlagt tilfredsstillende opprinnelsesbevis for varene, kan preferansetollbehandling tilstås og omberegning foretas (jf gjeldende tollovforskrift). Det er en forutsetning at krav om preferansetollbehandling er fremsatt ved fortollingen og at tollvesenet ikke har grunn til å tvile på at varene ville vært berettiget til slik tollbehandling hvis tilfredsstillende dokumentasjon hadde foreligget allerede på fortollingstidspunktet. Søknader om omberegning/refusjon av toll, vedlagt originale dokumenter, sendes vedkommende lokale tollregion.

 

Mistanke
Hvis tollvesenet ved tollbehandlingen har mistanke om at varene ikke fyller betingelsene for preferansetollbehandling, kan importøren pålegges å fremskaffe ytterligere dokumentasjon og opplysninger til støtte for kravet. Tollvesenet skal i slike tilfelle gjøre en påtegning på Enhetsdokumentet om det forhold som har vakt mistanken, slik at preferansetollbehandling ikke blir innrømmet før saken er nærmere undersøkt. Den samme praksis skal også følges i tilsvarende tilfeller hvor opprinnelses dokumentasjon ikke foreligger ved tollbehandlingen.

 

Verifikasjoner
Hvis tollvesenet finner det nødvendig å foreta undersøkelser direkte hos den utenlandske produsent eller eksportør eller ønsker å innhente ytterligere opplysninger fra utlandet (verifiseringer), jf artikkel 32 i Protokoll B, må forholdet tas opp via direktoratet, Kontrollavdelingen, for videre behandling (verifikasjonsanmodninger til utlandet).
 
Tollregionen må oppgi hvorfor etterkontroll i utlandet ønskes og sende inn til direktoratet de berørte opprinnelsesbevis og andre aktuelle importdokumenter (fakturaer).
 
Importøren har i slike tilfelle krav på å få varene utlevert mot å stille sikkerhet for toll og avgifter. Som sikkerhet kan vanligvis godtas den generelle kredittordning for toll og avgifter, eventuelt kontant betaling av toll og avgifter.

 

For følgende varer med opprinnelse i Libanon eller i et EFTA land kan preferansetollbehandling tilstås uten fremleggelse av et normalt opprinnelsesbevis som nevnt tidligere:

1. Varer (opprinnelsesprodukter) som utgjør del av reisendes personlige bagasje,
forutsatt at verdien ikke overstiger fastsatt beløpsgrense NOK 10.000.

 

2. Varer (opprinnelsesprodukter) i ”småsendinger” fra privatperson til privatperson,
forutsatt at verdien ikke overstiger fastsatt beløpsgrense NOK 4.100.

 

Følgende verdigrenser gjelder fra avtalens ikrafttredelse (1. januar 2007) og inntil videre:

 

Land (myntenhet)	Småsendinger	Reisende (euro 1 200)
Norge (krone)	NOK  4 100	NOK  10 000
Island (krona)	ISK  43 000	ISK  100 000
Sveits og Liechtenstein (franc)	CHF      900	CHF     2 100
Libanon (pund)	LBP...........	LBP

                 
Verdigrenser som er fastsatt av eksportlandet skal godtas av importlandet hvis varene er fakturert i eksportlandets valuta. Hvis varene er fakturert i valuta tilhørende et annet avtaleland skal importlandet godkjenne den verdigrense som er fastsatt av angjeldende land.

 

Disse bestemmelser skal bare anvendes for varer som ikke har handelsmessig karakter. Dvs. at varene skal være bestemt for varemottakeren eller den reisende selv eller for den nærmeste familie. Varenes antall og art er også av betydning for tollvesenets bedømming av varenes handelsmessige karakter. Det skal avgis en forenklet erklæring om opprinnelsen. Dette er en forenklet erklæring som enten kan avgis skriftlig av eksportøren (f.eks. på posttolldeklarasjonen CN22/CN23 eller på et papir vedheftet denne) eller muntlig av importøren. Det viktigste er at tollvesenet ut fra produksjonsmerker ol. ikke har grunn til å betvile riktigheten av erklæringen, dvs. varenes berettigelse til preferansetollbehandling.

 

11.1 Ny landgruppe i TVINN
Preferansetollsatser for innførsel av varer med opprinnelse i Libanon er innlagt i Tollvesenets elektroniske deklarasjonssystem – TVINN.

 

På bakgrunn av denne frihandelsavtalen inngått mellom EFTA-landene og Libanon samt den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Libanon, er TLB opprettet som ny landgruppe i TVINN. 

11.2 Utfylling av Enhetsdokumentet ved innførsel
For å oppnå preferansetollbehandling er det nødvendig å fremsette krav om dette i rubrikk 36 på Enhetsdokumentet (innførselsdeklarasjonen) ved tollbehandlingen/fortollingen. Nevnte rubrikk skal alltid fylles ut og besvares for alle slags sendinger. Dersom varene er berettiget til preferansetollbehandling, må krav om dette settes frem på Enhetsdokumentet selv om opprinnelsesdokumentasjon ikke foreligger på fortollingstidspunktet.

 

Koder som skal anføres i rubrikk 36 på Enhetsdokumentet er følgende:

 

”P”: for opprinnelsesprodukter i henhold til Avtalen mellom EFTA landene og (bl.a.) Libanon, hvor opprinnelsesbevis foreligger på fortollingstidspunktet;

 

”N”:  hvis varene ikke er berettiget til preferansetollbehandling;

 

”J”: hvis varene er berettiget til preferansetollbehandling, men opprinnelsesbevis ikke foreligger på fortollingstidspunktet.

 

Dersom krav om preferansetollbehandling fremsettes og tilfredsstillende opprinnelsesbevis for de aktuelle varene allerede foreligger ved fortollingen, kan preferansetollbehandling i samsvar med tolltariffens preferansetollsatser for Libanon deklareres og innrømmes. Koden som skal nyttes i rubrikk 36 er ”P”.

Ved innførsel av varer med opprinnelse i Libanon skal landkoden som benyttes i Enhetsdokumentets rubrikk 34a være ”LB”.

 

Dersom krav om preferansetollbehandling fremsettes og tilfredsstillende opprinnelsesbevis for de aktuelle varene ikke foreligger ved fortollingen av dem, må ordinær toll beregnes/deklareres. Krav om preferansetollbehandling for varer fra Libanon deklareres i slike tilfeller med kode ”J” i rubrikk 36 i Enhetsdokumentet. Når slikt krav er fremsatt ved fortollingen, kan søknad om preferansetollbehandling (omberegning), vedlagt tilfredsstillende opprinnelsesbevis, fremmes innen 3 år etter fortollingstidspunktet, jfr. tollovforskriften punkt 5.2.2.

 

For deklarering/beregning av preferansetollsats kreves at vareeieren/deklaranten besitter originalt og gyldig opprinnelsesbevis omfattende de aktuelle varer. I Enhetsdokumentets rubrikk 44 skal alltid oppgis hvilke type opprinnelsesbevis som er grunnlaget for preferansetollbehandlingen, samt opprinnelsesbevisets nummer (f.eks. ”EUR.1 nr. S 113258” eller ”fakturaerkl. nr. 113258/2002”). NB! Referansekode SER må benyttes.

 

Ved deklarering i tollvesenets elektroniske deklarasjonssystem TVINN plikter importøren å oppbevare opprinnelsesbevis og andre grunnlagsdokumenter i original i minst 10 år etter fortollingen, jfr. tollovforskriften avsnitt 6.4. For kontroll av korrekt tolldeklarering og beregning av tollen kan tollvesenet på ethvert tidspunkt be om at berørte opprinnelsesbevis blir fremlagt/forevist i original.

11.3 Utfylling av Enhetsdokumentet ved utførsel
Ved utførsel av varer til Libanon vil det som hovedregel (med enkelte unntak) være forbud mot drawback i Norge når et preferanseopprinnelsesbevis blir utstedt for eksportvaren (se avsnitt 8.5 i dette rundskriv).

 

For å lette søknadsprosedyren i forbindelse med eventuelle søknader om drawback i tilfeller hvor eksportøren velger ikke å utferdige et preferanseopprinnelsesbevis for eksportvaren, skal det i rubrikk 44 på Enhetsdokumentet for utførsel gis følgende påtegning ved utførsel av varer fra Norge til Libanon:

”EFTA-opprinnelsesbevis verken er eller vil bli utstedt for varene”.

 

Varesendinger som ved innførsel til Norge, eventuelt etter godsregistrering, transittering eller forpassing, blir disponert over eller stilt til rådighet for varemottaker uten tollvesenets mellomkomst (tillatelse) i strid med gjeldende bestemmelser om innførsel, transittering/forpassing, godsregistrering, tollagring og utlevering av varer, og som derfor senere blir fortollet i samsvar med reglene i tolloven §§ 32, 56 eller 57, skal normalt ikke gis preferansetollbehandling selv om tilfredsstillende opprinnelsesbevis blir fremlagt. Begrunnelsen for dette er at tollvesenet i slike tilfeller ikke har hatt noen faktisk eller fysisk mulighet til å foreta kontroll med henblikk på opprinnelsen idet varene allerede kan være tatt i bruk, være videresolgt eller konsumert/forbrukt.  

Regiondirektøren kan imidlertid ut fra gitt delegering og gjeldende retningslinjer etter vurdering i konkrete enkelttilfeller innrømme preferansetollbehandling dersom Tollvesenet ikke har grunn til å betvile varenes opprinnelsesstatus og berettigelse til preferansetollbehandling.

Etter tolloven § 64 er det straffbart å legge frem, utstede eller foranledige utstedt uriktig opprinnelsesbevis eller legitimasjonsdokument. For at straff skal kunne komme til anvendelse, kreves det at vedkommende visste eller burde forstått at dokumentet var uriktig.

 

Anmeldelse blir på vanlig måte å sende politiet såfremt det må antas at det foreligger straffbart forhold

 

- fra den som legger frem et uriktig opprinnelsesdokument eller legitimasjonsdokument;

eller

- fra den som utsteder eller foranlediger utstedt slike dokumenter som er bestemt å tjene som bevis ved tollekspedisjon i et annet land.

 

Gjenpart av eventuelle slike anmeldelser sendes direktoratet, ved Kontrollavdelingen.

 

Videre, uavhengig av om vedkommende importør eller eksportør i Norge blir å straffe eller ikke, kan produsent eller andre som i utlandet har avgitt et uriktig opprinnelsesdokument straffes etter nasjonal lovgivning, jf artikkel 34 i Protokoll B.

 

I tilknytning til foranstående vises til §§ 8, 17, 32, 56, 57 og 64 i lov av 10. juni 1966 om toll med senere endringer (tolloven).