Ved omsetning av immaterielle rettigheter (rettigheter med ulegemlig objekt) utstedes det ofte dokumenter. Eksempler på slik omsetning er at en person erverver en rett (lisens) til å anvende en patentert produksjonsprosess, eller benytte et registrert varemerke. Han kan da motta et dokument som bekrefter at han har tillatelse til å benytte rettigheten. Sendes slike dokumenter over landegrensene, vil de bli ansett som varer etter tollovgivningen. Ved innførsel av slike dokumenter vil det således kunne være nødvendig å foreta en tollekspedisjon for å kunne disponere over varen (dokumentet).
Ved tollekspedisjon av varen må prosedyrereglene for tollbehandlingen i tollovgivningen følges. Skulle det være påkrevet med deklarasjon for å kunne frigi varen, må den fylles ut etter gjeldende regler. Vi viser i denne sammenheng til tollovforskriften kap 5 og rundskriv 2002/0608 av 07.02.02.
Et helt annet spørsmål enn prosedyrer er om det skal svares toll eller merverdiavgift av en innført vare. Dette avgjøres av tolltariffens innledende bestemmelser og bestemmelsene i merverdiavgiftslovgivningen. Ettersom dokumenter som hører under tolltariffens kapittel 49 er tollfrie, gjenstår spørsmålet om det skal betales merverdiavgift.
Immaterielle rettigheter vil anses som tjenester (og ikke varer) i merverdiavgiftslovens forstand, jf mal § 2, og behandles etter reglene i forskrift nr. 121 til merverdiavgiftsloven (Forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet). Ettersom tollvesenet ikke er avgiftsmyndighet ved kjøp av tjenester fra utlandet, skal tollvesenet ikke kreve opp merverdiavgift når slike ytelser kjøpes fra utlandet. Dette gjelder uavhengig av om det er utstedt et dokument eller ikke ved omsetningen. Ytelsen er ikke selve dokumentet; ytelsen er en rettighet til å utnytte et formuesgode (typisk et åndsverk). Dokumentet er kun en bekreftelse på omsetningen av rettigheten.
Dette må ikke forveksles med de tilfeller hvor dokumenter i seg selv utgjør ytelsen (varen). Dette vil være tilfelle hvor eksempelvis trykksaker i tolltariffens kapittel 49 innføres. Slike varesendinger er å anse som avgiftspliktige varer, dog vil avgiftsberegning i praksis først finne sted når verdien av slike sendinger overstiger visse grenser.
Vi vil for ordens skyld presisere at ovennevnte heller ikke må forveksles med de tilfeller hvor det kan være aktuelt å legge vederlaget for immaterialrettigheten til prisen for varen etter tollverdiforskriften § 9. I slike tilfeller vil det foreligge to selvstendige ytelser, og vederlaget for immaterialrettigheten vil gjennom tollverdireglene anses som en del av transaksjonsverdien for varen (og dermed tollverdien). Og ettersom grunnlaget for merverdiavgift ved innførsel av varer er tollverdien, jf mal § 62, vil vederlaget for immaterielle ytelser i disse tilfellene inngå i det grunnlaget for merverdiavgift som innførselsmerverdiavgiften beregnes av.
Ved tollekspedisjon av varen må prosedyrereglene for tollbehandlingen i tollovgivningen følges. Skulle det være påkrevet med deklarasjon for å kunne frigi varen, må den fylles ut etter gjeldende regler. Vi viser i denne sammenheng til tollovforskriften kap 5 og rundskriv 2002/0608 av 07.02.02.
Et helt annet spørsmål enn prosedyrer er om det skal svares toll eller merverdiavgift av en innført vare. Dette avgjøres av tolltariffens innledende bestemmelser og bestemmelsene i merverdiavgiftslovgivningen. Ettersom dokumenter som hører under tolltariffens kapittel 49 er tollfrie, gjenstår spørsmålet om det skal betales merverdiavgift.
Immaterielle rettigheter vil anses som tjenester (og ikke varer) i merverdiavgiftslovens forstand, jf mal § 2, og behandles etter reglene i forskrift nr. 121 til merverdiavgiftsloven (Forskrift om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet). Ettersom tollvesenet ikke er avgiftsmyndighet ved kjøp av tjenester fra utlandet, skal tollvesenet ikke kreve opp merverdiavgift når slike ytelser kjøpes fra utlandet. Dette gjelder uavhengig av om det er utstedt et dokument eller ikke ved omsetningen. Ytelsen er ikke selve dokumentet; ytelsen er en rettighet til å utnytte et formuesgode (typisk et åndsverk). Dokumentet er kun en bekreftelse på omsetningen av rettigheten.
Dette må ikke forveksles med de tilfeller hvor dokumenter i seg selv utgjør ytelsen (varen). Dette vil være tilfelle hvor eksempelvis trykksaker i tolltariffens kapittel 49 innføres. Slike varesendinger er å anse som avgiftspliktige varer, dog vil avgiftsberegning i praksis først finne sted når verdien av slike sendinger overstiger visse grenser.
Vi vil for ordens skyld presisere at ovennevnte heller ikke må forveksles med de tilfeller hvor det kan være aktuelt å legge vederlaget for immaterialrettigheten til prisen for varen etter tollverdiforskriften § 9. I slike tilfeller vil det foreligge to selvstendige ytelser, og vederlaget for immaterialrettigheten vil gjennom tollverdireglene anses som en del av transaksjonsverdien for varen (og dermed tollverdien). Og ettersom grunnlaget for merverdiavgift ved innførsel av varer er tollverdien, jf mal § 62, vil vederlaget for immaterielle ytelser i disse tilfellene inngå i det grunnlaget for merverdiavgift som innførselsmerverdiavgiften beregnes av.