Finansdepartementet har gitt Toll- og avgiftsdirektoratet tilbakemelding på direktoratets forespørsel om forståelse av deler av regelverket for avgift på utslipp av NOx.
Finansdepartementet har gitt Toll- og avgiftsdirektoratet tilbakemelding på direktoratets forespørsel om forståelse av deler av regelverket for avgift på utslipp av NOx. De enkelte problemstillingene og avklaringene gjennomgås i det følgende. Alle paragrafhenvisninger er til forskrift om særavgifter.
1. Fartøy som tar med eller setter av los
Problemstilling:
Skal et fartøy som ellers ville ha gått i direkte utenriks fart (avgiftsfritak), men som blir avgiftspliktig for innenriks fart fordi det på veien må innom en norsk havn for å ta med eller sette av los, likevel anses å gå i "direkte utenriks fart" i disse tilfellene? Skal med andre ord det ekstra anløpet i norsk havn anses som en del av direkte utenriks fart?
Avklaring:
Det har ikke vært tilsiktet at losvirksomhet skal få avgiftsmessige konsekvenser. Fartøy som tar med eller setter av los som nevnt over vil med andre ord fremdeles anses å gå i "direkte utenriks fart".
2. Begrepet "akkreditert institusjon"
Problemstilling:
Som følge av høringsinnspill ble begrepet "akkreditert institusjon" fjernet fra bestemmelsen om dokumentasjon for avgiftsberegning, jf. § 3-19-10. Skal begrepet likevel stå som en del av kravet til dokumentasjon i bestemmelsene om overgangsordninger, jf. §§ 3-19-14 til 3-19-16?
Avklaring:
Begrepet "akkreditert institusjon" er ikke en del av dokumentasjonskravet etter §§ 3-19-14 til 3-19-16, og vil bli fjernet fra disse bestemmelsene.
3. Avgiftsmessig status for fartøy i fart mellom to utenlandske havner
Problemstilling:
Fritaket for direkte utenriks fart gjelder "fart mellom norsk og utenlandsk havn". Er fritaket også ment å omfatte "fart mellom to utenlandske havner"? Er fart mellom to utenlandske havner overhodet ment omfattet av avgiftsplikten? Eksempel: et norskregistrert fartøy går fra dansk havn til britisk havn, men på veien går det gjennom "nære farvann" (områder mindre enn 250 nm fra norske grunnlinjer). Etter § 3-19-2 (1) bokstav c er fartøyet avgiftspliktig for utslippet i nære farvann.
Avklaring:
Utslipp fra fartøy i fart mellom to utenlandske havner skal ikke omfattes av avgiftspliktens omfang. Dette gjelder uavhengig av fartøyets nasjonalitet og aktivitet underveis. Det har ikke vært meningen at denne type fart skal omfattes, og det vises her til at det ligger en forutsetning til grunn om at det er fart til/fra norske havner som er utgangspunktet for rekkevidden av avgiftspliktens omfang.
4. Registreringspliktig virksomhet - "eier eller driver"
Problemstilling:
Regelverket skal forstås slik at eier er registreringspliktig for sjøfart/fiske, luftfart og landbasert virksomhet ("eier"-alternativet i § 5-1 bokstav g), mens driver er registreringspliktig for virksomhet på sokkelen ("driver"-alternativet i § 5-1 bokstav g). Det er imidlertid svært vanlig at eier av fartøy og luftfartøy er en annen enn den som er ansvarlig for driften. Skal driver/driftsansvarlig være registreringspliktig virksomhet også for sjøfart, luftfart og landbasert virksomhet, i stedet for eier?
Avklaring:
Under forutsetning av at det ikke medfører kontrollmessige, administrative eller andre utilsiktede virkninger, åpnes det for at "driver" blir registreringspliktig i stedet for eier, også for sektorene sjøfart/fiske, luftfart og landbasert virksomhet. Direktoratet vil her utarbeide utkast til forskriftsendring der dette er innarbeidet. Inntil dette er gjort gjelder de eksisterende reglene for registreringspliktige virksomheter, jf. § 5-1 bokstav g.
5. Begrepene "norsk havn" og "utenlandsk havn"
Problemstilling:
For fartøy er vilkåret for fritak etter § 3-19-11 (1) at fartøyet går "direkte mellom norsk og utenlandsk havn". Er det behov for egne definisjoner av hva som anses som "norsk havn" og hva som anses som "utenlandsk havn"?
Avklaring:
Ordlyden i § 3-19-3 bokstav c, definisjonen av "innenriks fart", tilsier at Svalbard, Jan Mayen, bilandene og installasjoner på norsk kontinentalsokkel ikke er en definisjon av ”norsk havn”, men en avgrensning av begrepet "innenriks fart". Forskriften oppstiller ikke et krav om ”direkte fart” mellom disse destinasjonene og utenlandsk havn for å oppnå fritak etter § 3-19-11 (1). Disse destinasjonene står i en særstilling, og er derfor gjenstand for en særskilt utvidelse av begrepet "innenriks fart", som ikke gis tilsvarende anvendelse for fart til og fra utenlandske havner.
Dette innebærer at fart mellom disse særskilte destinasjonene faller utenfor begrepet "innenriks fart". Eksempelvis vil fart mellom to norske sokkelinstallasjoner falle utenfor avgiftspliktens omfang, uavhengig av om installasjonene ligger i nære eller i fjerne farvann. Fart fra Norge til disse installasjonene vil være avgiftspliktig, jf. § 3-19-3 bokstav c. Videre vil fart fra Norge til installasjoner på for eksempel britisk sektor være avgiftsfri dersom vilkåret om direkte fart er oppfylt.
I tråd med dette faller også fart mellom utenlandsk havn og de særskilte destinasjonene nevnt i § 3-19-3 bokstav c (Svalbard, Jan Mayen, bilandene og installasjoner på norsk kontinentalsokkel) utenfor avgiftspliktens omfang.
6. Fritaket for direkte utenriks fart - begrepet "annen virksomhet"
Problemstilling:
Hvordan skal begrepet "annen virksomhet" i definisjonen av "direkte fart" i § 3-19-3 bokstav g forstås?
Avklaring:
"Annen virksomhet" skal forstås som annen virksomhet et fartøy driver utover dets ordinære fart ut av beskatningsområdet. En ren gods- eller passasjertransport, når formålet med farten nettopp er transporten fra A til B, er eksempler på "ordinær fart" og vil således omfattes av fritaket. Dersom formålet med farten i tillegg for eksempel er å gi passasjerene en spesiell opplevelse underveis gjennom valg av reiserute, vil det ikke lenger være tale om "ordinær fart". Dette vil typisk gjelde cruisevirksomhet i norske fjorder. Også fartøy som driver forskning underveis i løpet av farten anses å drive "annen virksomhet".
Formålet med farten er med andre ord et sentralt moment ved avgjørelsen av om farten er "ordinær", og således om vilkårene for fritak er oppfylt. Kravet til "direkte fart" er ikke knyttet til fysisk bevegelse. Dette innebærer at et fartøy som driver ordinær godstransport fremdeles vil anses å gå i "direkte fart" selv om fartøyet må ankre opp for eksempel i påvente av havneanløp. Formålet med farten er i dette tilfellet ikke oppankringen, men transporten av gods.
Avklaringene under punktene 1, 3, 5 og 6 representerer tolkninger av gjeldende regelverk. For disse punktenes vedkommende vil TAD derfor i første omgang kun gjøre nødvendige presiseringer i kommentarene i årsrundskrivet for NOx-avgiften, og deretter vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket.
1. Fartøy som tar med eller setter av los
Problemstilling:
Skal et fartøy som ellers ville ha gått i direkte utenriks fart (avgiftsfritak), men som blir avgiftspliktig for innenriks fart fordi det på veien må innom en norsk havn for å ta med eller sette av los, likevel anses å gå i "direkte utenriks fart" i disse tilfellene? Skal med andre ord det ekstra anløpet i norsk havn anses som en del av direkte utenriks fart?
Avklaring:
Det har ikke vært tilsiktet at losvirksomhet skal få avgiftsmessige konsekvenser. Fartøy som tar med eller setter av los som nevnt over vil med andre ord fremdeles anses å gå i "direkte utenriks fart".
2. Begrepet "akkreditert institusjon"
Problemstilling:
Som følge av høringsinnspill ble begrepet "akkreditert institusjon" fjernet fra bestemmelsen om dokumentasjon for avgiftsberegning, jf. § 3-19-10. Skal begrepet likevel stå som en del av kravet til dokumentasjon i bestemmelsene om overgangsordninger, jf. §§ 3-19-14 til 3-19-16?
Avklaring:
Begrepet "akkreditert institusjon" er ikke en del av dokumentasjonskravet etter §§ 3-19-14 til 3-19-16, og vil bli fjernet fra disse bestemmelsene.
3. Avgiftsmessig status for fartøy i fart mellom to utenlandske havner
Problemstilling:
Fritaket for direkte utenriks fart gjelder "fart mellom norsk og utenlandsk havn". Er fritaket også ment å omfatte "fart mellom to utenlandske havner"? Er fart mellom to utenlandske havner overhodet ment omfattet av avgiftsplikten? Eksempel: et norskregistrert fartøy går fra dansk havn til britisk havn, men på veien går det gjennom "nære farvann" (områder mindre enn 250 nm fra norske grunnlinjer). Etter § 3-19-2 (1) bokstav c er fartøyet avgiftspliktig for utslippet i nære farvann.
Avklaring:
Utslipp fra fartøy i fart mellom to utenlandske havner skal ikke omfattes av avgiftspliktens omfang. Dette gjelder uavhengig av fartøyets nasjonalitet og aktivitet underveis. Det har ikke vært meningen at denne type fart skal omfattes, og det vises her til at det ligger en forutsetning til grunn om at det er fart til/fra norske havner som er utgangspunktet for rekkevidden av avgiftspliktens omfang.
4. Registreringspliktig virksomhet - "eier eller driver"
Problemstilling:
Regelverket skal forstås slik at eier er registreringspliktig for sjøfart/fiske, luftfart og landbasert virksomhet ("eier"-alternativet i § 5-1 bokstav g), mens driver er registreringspliktig for virksomhet på sokkelen ("driver"-alternativet i § 5-1 bokstav g). Det er imidlertid svært vanlig at eier av fartøy og luftfartøy er en annen enn den som er ansvarlig for driften. Skal driver/driftsansvarlig være registreringspliktig virksomhet også for sjøfart, luftfart og landbasert virksomhet, i stedet for eier?
Avklaring:
Under forutsetning av at det ikke medfører kontrollmessige, administrative eller andre utilsiktede virkninger, åpnes det for at "driver" blir registreringspliktig i stedet for eier, også for sektorene sjøfart/fiske, luftfart og landbasert virksomhet. Direktoratet vil her utarbeide utkast til forskriftsendring der dette er innarbeidet. Inntil dette er gjort gjelder de eksisterende reglene for registreringspliktige virksomheter, jf. § 5-1 bokstav g.
5. Begrepene "norsk havn" og "utenlandsk havn"
Problemstilling:
For fartøy er vilkåret for fritak etter § 3-19-11 (1) at fartøyet går "direkte mellom norsk og utenlandsk havn". Er det behov for egne definisjoner av hva som anses som "norsk havn" og hva som anses som "utenlandsk havn"?
Avklaring:
Ordlyden i § 3-19-3 bokstav c, definisjonen av "innenriks fart", tilsier at Svalbard, Jan Mayen, bilandene og installasjoner på norsk kontinentalsokkel ikke er en definisjon av ”norsk havn”, men en avgrensning av begrepet "innenriks fart". Forskriften oppstiller ikke et krav om ”direkte fart” mellom disse destinasjonene og utenlandsk havn for å oppnå fritak etter § 3-19-11 (1). Disse destinasjonene står i en særstilling, og er derfor gjenstand for en særskilt utvidelse av begrepet "innenriks fart", som ikke gis tilsvarende anvendelse for fart til og fra utenlandske havner.
Dette innebærer at fart mellom disse særskilte destinasjonene faller utenfor begrepet "innenriks fart". Eksempelvis vil fart mellom to norske sokkelinstallasjoner falle utenfor avgiftspliktens omfang, uavhengig av om installasjonene ligger i nære eller i fjerne farvann. Fart fra Norge til disse installasjonene vil være avgiftspliktig, jf. § 3-19-3 bokstav c. Videre vil fart fra Norge til installasjoner på for eksempel britisk sektor være avgiftsfri dersom vilkåret om direkte fart er oppfylt.
I tråd med dette faller også fart mellom utenlandsk havn og de særskilte destinasjonene nevnt i § 3-19-3 bokstav c (Svalbard, Jan Mayen, bilandene og installasjoner på norsk kontinentalsokkel) utenfor avgiftspliktens omfang.
6. Fritaket for direkte utenriks fart - begrepet "annen virksomhet"
Problemstilling:
Hvordan skal begrepet "annen virksomhet" i definisjonen av "direkte fart" i § 3-19-3 bokstav g forstås?
Avklaring:
"Annen virksomhet" skal forstås som annen virksomhet et fartøy driver utover dets ordinære fart ut av beskatningsområdet. En ren gods- eller passasjertransport, når formålet med farten nettopp er transporten fra A til B, er eksempler på "ordinær fart" og vil således omfattes av fritaket. Dersom formålet med farten i tillegg for eksempel er å gi passasjerene en spesiell opplevelse underveis gjennom valg av reiserute, vil det ikke lenger være tale om "ordinær fart". Dette vil typisk gjelde cruisevirksomhet i norske fjorder. Også fartøy som driver forskning underveis i løpet av farten anses å drive "annen virksomhet".
Formålet med farten er med andre ord et sentralt moment ved avgjørelsen av om farten er "ordinær", og således om vilkårene for fritak er oppfylt. Kravet til "direkte fart" er ikke knyttet til fysisk bevegelse. Dette innebærer at et fartøy som driver ordinær godstransport fremdeles vil anses å gå i "direkte fart" selv om fartøyet må ankre opp for eksempel i påvente av havneanløp. Formålet med farten er i dette tilfellet ikke oppankringen, men transporten av gods.
Avklaringene under punktene 1, 3, 5 og 6 representerer tolkninger av gjeldende regelverk. For disse punktenes vedkommende vil TAD derfor i første omgang kun gjøre nødvendige presiseringer i kommentarene i årsrundskrivet for NOx-avgiften, og deretter vurdere behovet for eventuelle endringer i regelverket.