[Utgått]Tollekspedisjon av varer – fremleggelse av proformafakturaer m.m.

i) deklarasjon- og fremleggelsesplikt
ii) proformafaktura som dokumentasjon
iii) deklarering på grunnlag av ”innenlands” faktura

i) Deklarasjon- og fremleggelsesplikt
Ved tollekspedisjon av varer gjelder deklarasjonsprinsippet, jf tolloven § 32. Dette innebærer bl.a. at deklaranten må sette seg inn i de regler som gjelder på det aktuelle område, og så avgi en rekke opplysninger til tollvesenet.

Et helt grunnleggende prinsipp er at deklaranten/vareeieren plikter å anvende reglene riktig, samt å avgi korrekte faktiske opplysninger. Denne plikten til å avgi korrekt deklarasjon påhviler deklaranten/vareeieren, og deklarasjonen skal baseres på forholdets (transaksjonens) realitet. Dette gjelder uansett hvilke dokumenter han måtte ha. Skulle det vise seg at avgitte opplysninger ikke er korrekte, skal det omgående gis melding til tollvesenet (tollovforskriften 5.1.9).

Det ligger innebygd i deklarasjonssystemet at tollvesenet kan be om dokumentasjon for at de avgitte opplysninger (deklarasjonen) er korrekte. I slike tilfeller påhviler det deklaranten/vareeieren å sannsynliggjøre at opplysningene er korrekte. Det er ingen begrensinger for hvilke dokumenter han kan presentere, men visse minimumsplikter er oppstilt i tollovforskriften 5.1.4 og 5.10.2.

Det må skilles mellom plikten til å legge frem dokumenter etter tollovforskriften 5.1.4 og 5.10.2, og plikten til å avgi korrekt deklarasjon. Fremleggingsplikten gjelder en plikt til å gi fra seg de opplistede dokumenter som sådan (i den utstrekning slike måtte eksistere), uansett hva disse måtte gi uttrykk for. Plikten til å avgi korrekt deklarasjon omfatter noe mer. Et eksempel kan illustrere dette.

Sett at en importør inngår (muntlig) kontrakt om kjøp av en vare til NOK 50 000. Halvparten skal betales ved levering, og selger utsteder derfor en faktura pålydende NOK 25 000. Avtalen er at kjøperen skal betale de resterende NOK 25 000 uoppfordret tre måneder etter innførselen. I dette tilfellet er det da utstedt ett dokument; fakturaen pålydende NOK 25 000. Dette dokumentet plikter importøren å legge frem (jf tollovforskriften 5.1.4) ved fortolling av varen. Er det ikke utstedt flere dokumenter, kan han ikke pålegges å legge frem noe mer etter tollovforskriften 5.1.4. Plikten til å avgi korrekt deklarasjon (jf tolloven § 32) omfatter imidlertid noe annet enn plikten til å legge frem nærmere spesifiserte dokumenter. Den omfatter bl.a. at han deklarerer korrekt tollverdi. I dette tilfellet vil den være NOK 50 000, ettersom han faktisk skal betale det beløpet til selgeren.

ii) Proformafaktura som dokumentasjon
Når det gjelder proformafaktura er det et dokument som det i utgangspunktet ikke trengs spesiell tillatelse til å presentere. Noe annet er om dokumentet gir uttrykk for det underliggende forholdets realitet – det må vurderes konkret. Tollvesenet må vurdere den fremlagte dokumentasjon i det enkelte tilfelle. Temaet for vurderingen er om dokumentasjonen sannsynliggjør at de avgitte opplysningene i deklarasjonen er korrekte. Skulle tollvesenet i et konkret tilfelle akseptere eksempelvis deklarert tollverdi på grunnlag av en fremlagt proformafaktura, fritar dette selvsagt ikke deklaranten/vareeieren fra ansvaret for at selve deklarasjonen er korrekt. Gjelder det eksempelvis innførsel av varer som importøren leier, må han deklarere korrekt verdi ved fastsettelse etter de alternative metodene i tollverdiforskriften (uavhengig av hva som måtte stå på en proformafaktura). Det er således ingenting i veien for at en proformafaktura fremlegges ved tollekspedisjon, men det er opp til tollvesenet om opplysningene i deklarasjonen skal aksepteres og varene frigis.


iii) Deklarering på grunnlag av ”innenlands” faktura
Skulle importøren ønske å splitte opp et innkjøpt vareparti til fortolling ulike steder og/eller til ulike tidspunkt, kan det også være at han utsteder proformafakturaer til bruk ved den enkelte fortolling. Også her er det deklarantens ansvar at deklarasjonen er riktig; uavhengig av hvilke dokumenter han måtte presentere for tollvesenet. Det man her eventuelt gir tillatelse til er (del)fortolling, ikke bruk av proformafaktura.

En lignende problemstilling kan oppstå hvis importøren videreselger varer som allerede er innført, men ennå ikke fortollet. Han kan da tenkes å overlate til kjøper å fortolle varene, og kjøperen har kun en innenlands faktura. Også i dette tilfellet er det deklarantens ansvar at deklarerte opplysninger er korrekte.

En noe annen problemstilling er hvis en importør på fortollingstidspunktet ikke kjenner prisen på den varen han vil fortolle, eller at han ennå ikke vet hvor stort kvantum forsendelsen dreier seg om. Det kan da tenkes at han (eller eksportøren) utsteder en proformafaktura som representerer et anslag over varens pris/verdi eller kvantum. Det kan videre tenkes at dette skjer ofte, og at han da anmoder tollvesenet av en ”godkjennelse” av ordningen.

Det ligger innenfor regionens kompetanse å akseptere ordninger som innebærer eksempelvis deklarasjoner hvor det angis en anslått verdi, for så å justeres ved omberegning i ettertid. Det man aksepterer er imidlertid ordningen som sådan, og ikke at det kan avgis uriktige deklarasjoner. Skulle det bli spørsmål om tollvesenet kan ”godkjenne” at tollverdien fastsettes på grunnlag av anslag (hvor proformafakturaer kan være utstedt), må eventuell forhåndsgodkjenning begrense seg til måten deklareringen skjer på og ikke innholdet.