Storbritannia skulle opprinnelig tre ut av EU 31. oktober 2019, men utmeldingsdatoen er nå forskjøvet. Tolletaten ønsker å holde næringslivet oppdatert på hvilke konsekvenser brexit kan få for tollsamarbeidet og samhandelen, også ved «no deal».
Generelt om prosessen
Hva er utgangspunktet?
Når Storbritannia melder seg ut av EU, trer de også ut av EØS-avtalen og alle andre avtaler de er bundet av i kraft av å være medlemstat i EU. På tollområdet blir Storbritannia dermed å regne som et tredjeland, det vil si utenfor felles regelverk for EU/EØS.
Brexit endrer ikke på Norges tilknytning til EU eller EØS-avtalen.
Blir det «no deal» eller en overgangsperiode?
Situasjonen er uklar. EU og Storbritannia har fremforhandlet en avtale om vilkårene for utmeldingen, som innebærer en overgangsperiode frem til og med 31. desember 2020. Overgangsperioden kan forlenges. Avtalen er likevel ikke endelig godkjent på britisk side, noe som i prinsippet gir en mulighet for at Storbritannia går ut av EU uten noen avtale («no deal). Tolletaten forbereder seg på begge scenariene.
Du finner alltid informasjon på toll.no om de gjeldende tollprosedyrene og tollsatsene (Tolltariffen). Deklarering i TVINN vil fungere som normalt.
Hva skjer hvis det blir en overgangsperiode?
Dersom det blir enighet mellom EU og Storbritannia om en overgangsperiode, vil EØS-avtalen og alle andre relevante avtaler med EU bli forlenget i samme periode. Det betyr at Storbritannia ut overgangsperioden vil behandles som om de fremdeles var medlem av EU. I praksis vil derfor varehandelen kunne fortsette som i dag, både hva gjelder tollsatser og prosedyrer.
Hva skjer hvis det blir «no deal»?
For det tilfellet at EU og Storbritannia ikke blir enige om noen utmeldingsavtale, har Norge, Island og Storbritannia fremforhandlet en avtale om handel med varer som kan tre i kraft ved «no deal» (se pressemelding fra UD). Denne avtalen bidrar til å redusere de negative effektene for vareførselen, men det vil likevel bli noen endringer (se nedenfor).
Utover dette vil samhandelen generelt reguleres av WTO-regler, siden Storbritannia er selvstendig WTO-medlem. Disse reglene gir rammen for blant annet hvilke maksimale tollsatser og prosedyrer som kan anvendes. Bestevilkårsprinsippet i WTO gjelder på begge områder, og innebærer at laveste ordinære tollsats for en vare må gis til varer fra alle WTO-medlemmer. Det eneste unntaket er preferansetollsatser i frihandelsavtaler og GSP-ordningen.
Hva er målet på sikt for Norge?
Norge søker et så tett og omfattende samarbeid som mulig når Storbritannia trer ut av unionen, og vil diskutere konkret fremtidige samarbeid så snart forholdene ligger til rette for det.
Toll og vareførsel mellom Norge og Storbritannia ved «no deal»
Hva er utgangspunktet?
Når Storbritannia går ut av EU, er de ikke lenger bundet av felles regelverk for EU/EØS. Det påvirker både tollsatser og -prosedyrer. Avtalen mellom Norge, Island og Storbritannia sikrer likevel at dagens tollsatser kan opprettholdes. I tillegg vil transitteringsprosedyren også videreføres.
Brexit vil imidlertid medføre et nytt krav til næringslivet om elektronisk forhåndsvarsling for all direkte vareførsel til og fra Storbritannia. Import av mat, animalske produkter, legemidler og andre varer med restriksjoner vil også måtte følge prosedyrer for import fra land utenfor EU/EØS. I tillegg blir det endringer for varer under GSP-ordningen for utviklingsland som går via Storbritannia. Se mer informasjon nedenfor.
Hvilke tollsatser vil gjelde inn til Norge?
For import til Norge fra Storbritannia vil vareomfanget og tollsatsene forbli de samme som i dag. Du vil kunne kreve preferansetoll for opprinnelsesvarer fra Storbritannia under avtalen (bokstav P i rubrikk 36). I en periode for inntil 12 måneder vil du også på nærmere vilkår kunne kreve preferansetoll for opprinnelsesvarer som er i transitt eller midlertidig oppbevaring, på tollager eller i frisoner på det tidspunktet når avtalen trer i kraft.
Norske, islandske og britiske eksportører vil fortsatt kunne benytte materialer fra EU/EØS-området i sin produksjon («EØS-opprinnelse» kan likevel ikke benyttes mellom Island/Norge og Storbritannia). Det er også lagt til rette for fortsatt «kumulasjon» av opprinnelsesmaterialer fra EU og PEM-området.
Kumulasjon og bruk av materialer fra EU forutsetter samtidig at EU også vil samarbeide med Storbritannia på dette punktet. Dersom dette ikke blir tilfelle, vil det bli begrensninger for muligheten til kumulasjon og bruk av materialer fra EU i norsk eksport til Storbritannia, samt for muligheten til å fortolle disse varene i EU før videre transport.
Når det gjelder import av landbruksprodukter, vil det videreføres kvoter der handel har funnet sted. Informasjon om disse kvotene vil legges ut på toll.no og hos Landbruksdirektoratet.
Dagens samarbeid med EU og Sveits om kumulasjon og administrativt tollsamarbeid under GSP-ordningen for utviklingsland, videreføres derimot ikke overfor Storbritannia. Det betyr at erstatningsopprinnelsesbevis utstedt i Storbritannia for GSP-varer ikke lenger vil kunne godtas ved «no deal». Det vil altså ikke være mulig å sende GSP-varer via Storbritannia, med mindre det kan fremlegges et originalt opprinnelsesbevis som er stilet til Norge). Materialer fra Storbritannia som inngår i et eksportert GSP-produkt til Norge, vil også bli ansett som tredjelandsmaterialer (utenfor samarbeidet), noe som kan ha innvirkning på hvorvidt produktet får preferansetoll inn til Norge.
Hva med transittering?
Den eksisterende transitteringsprosedyren vil bli videreført etter brexit, også ved «no deal». Det gjøres ved at Storbritannia blir egen avtalepart til Transitterings- og SAD-konvensjonen, noe som tillater fortsatt bruk av NCTS.
Som følge av dette vil varer som er under en transitteringsprosedyre på det tidspunktet Storbritannia forlater EU, fortsette i NCTS under den felles transitteringsprosedyren frem til bestemmelsestollstedet i EU eller til et land som omfattes av fellestransittering (f.eks. Norge). Innpasseringstollstedet i EU vil få rollen som transitteringstollsted.
Hvorfor må jeg forhåndsvarsle?
For å øke sikkerheten innen vareførsel, er det i dag krav om elektronisk forhåndsvarsling av all vareførsel til og fra Norge med unntak av EU, Sveits og Liechtenstein. Det er den som transporterer varer over grensen som er ansvarlig for at forhåndsvarsel er avgitt. Transportør, agent, importør, eksportør eller deklarant kan avgi forhåndsvarsel.
Ved brexit vil det innført et nytt krav om elektronisk forhåndsvarsling av all direkte vareførsel mellom Norge og Storbritannia. Dette vil gjelde all direkte import og eksport til og fra Storbritannia, og blir dermed en ny ulempe som alle aktører må ta hensyn til i sin daglige drift.
Sannsynligvis vil Storbritannia og EU ønske å videreføre et felles sikkerhetsområde på sikt, slik at forhåndsvarsling ikke blir nødvendig. Det vil likevel kreve at Norge inngår en egen avtale med Storbritannia som speiler en ny sikkerhetsavtale med EU.
Hva med restriksjonsbelagte varer?
Brexit innebærer at Storbritannia ikke ønsker å binde seg like tett til EU på det regulatoriske området. Dette vil påvirke dagens regelverk for import av næringsmidler, animalske varer, legemidler og andre produkter med restriksjoner hvor vi i dag har felles krav, sertifiserings- eller godkjenningsordninger med EU.
Ved «no deal» vil restriksjonsbelagte varer fra Storbritannia behandles på lik linje med andre tredjeland utenfor EU/EØS. For deg som importør kan det innebære andre krav enn tidligere. Det innebærer for eksempel at det ikke lenger blir mulig for reisende å ta med ost kjøpt i Storbritannia uten tillatelse.
Tolletaten anbefaler at du holder deg oppdatert på endringene ved å oppsøke informasjon hos de ulike regelverkseierne, herunder Mattilsynet.
Hvilke tollsatser og prosedyrer vil gjelde inn til Storbritannia?
Brexit medfører at Storbritannia må opprette en egen tolltariff og tollovgivning, noe som gir usikkerhet om hvilke tollsatser og prosedyrer som vil gjelde på sikt.
Dersom det blir «no deal», sikrer avtalen mellom Norge, Island og Storbritannia at dagens vareomfang og tollsatser (preferansetoll) videreføres også for norsk eksport inn til Storbritannia. I likhet med import til Norge kan det derimot bli endringer i regelverk for varer med restriksjoner, se ovenfor. Brexit kan også medføre andre endringer i tollprosedyrer på britisk side.
For øvrig har britiske myndigheter offentliggjort informasjon om tollsatser som vil tre i kraft ved «no deal» hvis det ikke gis preferansetoll. Er du i tvil eller trenger ytterligere veiledning, anbefaler vi deg å ta kontakt med britiske tollmyndigheter (HMRC).
Videre forberedelser
Hva kan du gjøre?
Hvilken betydning brexit vil få i et konkret tilfelle, avhenger av hvilket produkt det gjelder og hvilken opprinnelse det har. Som norsk importør og eksportør er det ulike regelverkseiere å forholde seg til på norsk side. For norsk del vil også brexit få konsekvenser for krav til vareførsel inn til Storbritannia.
Det er derfor viktig at du setter deg inn i de endringene som brexit kan medføre for din varehandel, både på britisk og norsk side, og kontakter aktuelle regelverkseiere ved tvil. Det er du som importør og eksportør som har ansvaret for å sette deg inn i det til enhver tid gjeldende regelverk. Hvilke forberedelser du må gjøre vil avhenge av produktet og behovene dine som importør eller eksportør. Under følger noen nyttige informasjonskilder om brexit:
Hva kan Tolletaten gjøre?
Tolletaten ønsker gode løsninger for norsk næringsliv, og har som målsetning at Norge stiller best mulig forberedt når Storbritannia trer ut av EU. Vi vil jobbe for at utestående regelverksavklaringer kommer på plass så snart det lar seg gjøre, og kommer tilbake med mer informasjon. Vi gjør oppmerksom på at situasjonen kan endre seg på kort varsel.