Toll- og avgiftsdirektoratet vil i det følgende gi noen kommentarer til bruk av fluff og mineralmasse som avgiftsfrie tildekkingsmasser i henhold til særavgiftsforskriften § 3-13-1 annet ledd.
Avgiftsfritak for tildekkingsmasser
Følgende fremgår av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter (særavgiftsforskriften) § 3-13-1 annet ledd om tildekkingsmasser:
”Ikke-forurensede jordmasser mv. til endelig avslutning av deponi omfattes ikke av avgiftsplikten. Det samme gjelder ikke-forurensede masser som er nødvendig til jevnlig tildekking i tråd med retningslinjer gitt av forurensningsmyndighetene.”
Tre vilkår må være oppfylt for at masser skal kunne brukes avgiftsfritt som tildekkingsmasse. For det første må massene være ikke-forurensede. Videre må det være tale om masser som er brukt i tråd med retningslinjer gitt av forurensningsmyndighetene, og for det tredje gis det ikke fritak for større mengder enn hva som er nødvendig.
De to siste vilkårene vil vi ikke gå nærmere inn på her. Hvorvidt disse er oppfylt avhenger av forurensningsmyndighetenes vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Statens forurensningstilsyn (SFT) har ikke utelukket at fluff og mineralmasse kan være egnet som tildekkingsmasser. Massenes karakter og hvilke formål de skal benyttes til kan imidlertid få betydning i denne vurderingen.
I det følgende vil direktoratet gi noen kommentarer til kravet om at massene må være ikke-forurensede. Kravet vil deretter knyttes opp mot bruken av fluff og mineralmasse som tildekkingsmasse.
Ikke-forurensede masser
Innledningsvis vil direktoratet presisere at det i regelverket skilles mellom avgiftsfrie tildekkingsmasser og masser som avgiftfritt kan deponeres på særskilt opplagsplass. Dette innebærer at det ikke kan settes likhetstegn mellom uorganiske masser og ikke-forurensede masser. Masser som kan deponeres avgiftsfritt på særskilt opplagsplass i medhold av Stortingets avgiftsvedtak § 4 første ledd bokstav c og særavgiftsforskriften § 3-13-1 tredje ledd kan ikke nødvendigvis benyttes som avgiftsfrie tildekkingsmasser. De må oppfylle nærmere angitte vilkår. Disse vilkårene omtales nærmere i det følgende.
For at uorganiske masser skal kunne benyttes avgiftsfritt som tildekkingsmasse, må de for det første oppfylle vilkåret om å være ikke-forurensede. I tillegg må også de øvrige vilkårene i særavgiftsforskriften § 3-13-1 annet ledd være oppfylt.
Hva som kan anses som ikke-forurensede masser er definert i § 3-13-3. tredje ledd, hvor følgende fremgår:
”Med ikke-forurensede masser menes masser som både bruks- og forurensningsmessig kan sammenlignes med naturlige (jomfruelige) jord- og løsmasser.”
Regelverket gir ingen nærmere anvisning på hva som er å anse som forurensede masser. Innholdet av totalt organisk karbon (TOC) er relevant for å vurdere metanutslipp. Selv om TOC-innholdet er lavt, kan imidlertid massene være forurenset på annen måte og dermed bidra til forurensning av sigevannet. Det må dokumenteres at massene forurensningsmessig kan likestilles med naturlige jord- og løsmasser også hva gjelder slik forurensning.
Den avgiftspliktige må sørge for at det foreligger dokumentasjon for at massene ikke er forurensede, jf. særavgiftsforskriften § 2-8 om dokumentasjon for avgiftsfritak. Slik dokumentasjon skal som utgangspunkt foreligge på det tidspunkt massene legges på deponiet. Som regel vil det imidlertid være tilstrekkelig at deponiet har dokumentasjonen tilgjengelig når avgiftsoppgaven for den aktuelle terminen sendes inn.
Fluff og mineralmasse
Fluff er avfall fra fragmenteringsanlegg og kan bestå av plast, glass, isolasjon og diverse udefinerbare rester fra avfallet som er benyttet. Innholdet i massen avhenger av hva slags avfall leverandøren har tilgang til. Dette kan eksempelvis være bilvrak, men det kan også være andre typer avfall. Med mineralmasse menes i denne sammenheng fluff som er ytterligere behandlet, og hvor flere avfallstyper kan være utsortert. Massene kan blant annet inneholde sand, jord og metallfragmenter, samt rester av tre, tekstiler og plast.
Som følge av at ulikt avfall (f.eks. bilvrak, EE-avfall, metallskrap mv.) fragmenteres, kan forurensningsnivået i fluff og mineralmasse være sterkt varierende. Det samme gjelder for øvrig også TOC-innholdet i massene. Et eksempel på forurensning kan være rester av bromerte flammehemmere. Dette vil typisk kunne være tilfellet dersom det er benyttet bilvrak i fluff/mineralmasse. Normal vil fluff være mer forurenset enn mineralmasse. Fluff kan også være så forurenset at det er å anse som farlig avfall.
Etter den kjennskap direktoratet har til fluff vil slike masser alltid måtte anses som forurensede. Fluff kan som nevnt også være å anse som farlig avfall. Direktoratets vurdering er i overensstemmelse med SFTs vurderinger av denne avfallstypen. I brev til direktoratet 1. november 2006 skriver SFT blant annet at ”[f]luff kan ikke sammenlignes med jomfruelige løsmasser, men må beskrives som forurenset masse.”
På bakgrunn av den varierende kvaliteten på mineralmasse, vil også slike masser som utgangspunkt ikke kunne brukes som avgiftsfrie tildekkingsmasser. Unntak fra dette vil være tilfeller hvor det er lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon for at massene ikke er forurenset. Det bør i det minste kunne legges frem analyser av hver enkelt leveranse mineralmasse. Selv i en enkeltstående produksjon kan kvaliteten variere og to prøver kan vise ulike resultater. Dersom en leveranse består av en større mengde masse, bør det fortrinnsvis kunne legges frem analyseresultat fra flere prøver. Det er ikke tilstrekkelig å legge frem en generell rapport med enkeltstående analyser av mineralmassen fra den aktuelle leverandør.