Fra og med 1. september får Tollvesenet utvidede fullmakter til å holde tilbake forfalskede merkevarer og andre krenkelser av immaterielle rettigheter. De nye reglene gir Tollvesenet mulighet til å holde tilbake varer de mistenker er brudd på noens immaterielle rettigheter slik som varemerke, patent, opphavsrett eller design. De nye reglene gjelder ved inn- og utførsel i næring.
Fra og med 1. september får Tollvesenet utvidede fullmakter til å holde tilbake forfalskede merkevarer og andre krenkelser av immaterielle rettigheter. Immaterielle rettigheter kan være varemerke, patent opphavsrett eller design.
Tollovens kapittel 15 gir nå Tollvesenet mulighet til enten på eget initiativ eller på vegne av en rettighetshaver, å holde tilbake varer som mistenkes for å være piratkopier. (Rettighetshaver er den som har immaterielle rettigheter knyttet til en vare.) Samtidig oppheves også taushetsplikten i disse tilfellene slik at Tollvesenet nå kan varsle rettighetshaver om at noen har prøvd å importere piratkopier av deres produkter. Etter tilbakehold gis et varsel til rettighetshaver der det gis fem dagers frist på å komme med en namsrettskjennelse med midlertidig forføyning over de tilbakeholdte varene.
Endringen kommer som følge av et ønske om å gjøre regleverket i Norge mer effektivt i bekjempingen av piratkopiering og organisert kriminalitet. Selv om det særlig er klær og sko ol. som folk flest forbinner med ”fake” eller piratkopier, er det like vanlig å kopiere andre varer slik som medisiner, leker, bil- og flydeler etc. Det sier seg selv at bruken av disse kan få alvorlige konsekvenser hvis de ikke holder den originale standard, noe de sjelden gjør.
De nye reglene kommer i tillegg til de opprinnelige reglene i gamle tolloven § 39 og gjør ingen endring for prosedyrene som gjelder ved midlertidig forføyning. I det følgende vil det derfor være prosedyrene til de nye reglene som blir behandlet. Vi minner om at reglene både gjelder import og eksport.
Når varen kan holdes tilbake?
Tollvesenet kan holde varen tilbake og kan varsle rettighetshaver og har med andre ord ingen plikt til å handle. Det vil derfor være opp til Tollvesenet egen vurdering når man ønsker å aksjonere. Det kreves det at det foreligger en berettiget mistanke før Tollvesenet kan holde en vare tilbake. Det trenger ikke foreligge et sannsynlighetsoverskudd. Det er opp til rettighetshaver å godtgjøre at varen som er holdt tilbake utgjør en krenkelse på en immateriell rettighet.
Tollvesenet kan holde varen tilbake og kan varsle rettighetshaver og har med andre ord ingen plikt til å handle. Det vil derfor være opp til Tollvesenet egen vurdering når man ønsker å aksjonere. Det kreves det at det foreligger en berettiget mistanke før Tollvesenet kan holde en vare tilbake. Det trenger ikke foreligge et sannsynlighetsoverskudd. Det er opp til rettighetshaver å godtgjøre at varen som er holdt tilbake utgjør en krenkelse på en immateriell rettighet.
Fem dagers frist
Etter at rettighetshaver eller dennes fullmektig, har fått et varsel om at Tollvesenet har holdt tilbake en vare, må rettighethaver innen fem virkedager skaffe en kjennelse om midlertidig forføyning fra namsretten, som berettiger et tilbakehold. (Det er ikke tilstrekkelig at begjæring om midlertidig forføyning er fremsatt innen fristen). Rettighetshaver kan få tilgang til eksemplar av varen for å kunne fastslå om det faktisk dreier seg om en krenkelse. Hvis ikke en midlertidig forføyning blir skaffet innen fristen, må varen frigis og fortolles på vanlig måte.
Etter at rettighetshaver eller dennes fullmektig, har fått et varsel om at Tollvesenet har holdt tilbake en vare, må rettighethaver innen fem virkedager skaffe en kjennelse om midlertidig forføyning fra namsretten, som berettiger et tilbakehold. (Det er ikke tilstrekkelig at begjæring om midlertidig forføyning er fremsatt innen fristen). Rettighetshaver kan få tilgang til eksemplar av varen for å kunne fastslå om det faktisk dreier seg om en krenkelse. Hvis ikke en midlertidig forføyning blir skaffet innen fristen, må varen frigis og fortolles på vanlig måte.
Etter at en namsrettskjennelsen er avgitt må rettighetshaveren selv komme til enighet med vareeier/importør om hva som skal skje med den tilbakeholdte varen og namsretten skal sett en kort first. Dette skjer enten i form at et forlik eller gjennom stevning for retten. Det er opp til rettighetshaver, eventuelt i forlik med vareeier å bestemme hva som skal skje med varen som beslaglegges, men ofte blir varene overgitt Tollvesenet for destruksjon.
Melding til Tollvesenet
Etter tolloven kapittel 15 kan nå rettighetshaver også selv sende melding til Tollvesenet og varsle om mistanke til import av piratkopier av deres varer. Slik melding sendes til tad@toll.no, eller du kan ta kontakt med Karianne Bø. Meldingen kan få gyldighet inntil ett år av gang og må altså fornyes årlig.
De nye reglene endrer ikke på de muligheter rettighetshaverne allerede har til å skaffe seg en midlertidig forføyning fra namsretten på eget initiativ.