EØS-avtalen
EØS-avtalen ble iverksatt 1. januar 1994 og innebærer i grove trekk en utvidelse av EU's indre marked til også å omfatte Norge, Island og Liechtenstein. Her finner du informasjon om hvilke varer som omfattes av avtalen, muligheter for nedsatt tollavgift eller tollavgiftsfrihet og opprinnelsesreglene.
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) gjør Norge, Island og Liechtenstein til en del av EUs indre marked med fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Den gir norske bedrifter adgang til et marked med 30 land og rundt 450 millioner mennesker.
Disse varene er omfattet av avtalen
EØS-avtalen fastslår at fritt varebytte skal kunne finne sted for varer innenfor de områdene avtalen omfatter. Det betyr i praksis de aller fleste industrivarer og bearbeidede landbruksvarer. Hovedregelen er at alle varer i kapittel 25-97 i tolltariffen er omfattet, mens ingen varer i kapittel 1-24 er omfattet. Det finnes unntak som står i protokoll 2, 3 og 9.
Protokoll 2 spesifiserer industriproduktene som ikke omfattes av avtalen.
Protokoll 3 spesifiserer landbruksproduktene som omfattes av avtalen.
- Varer oppført i tabell I får redusert tollavgift
- Varer oppført i tabell II er fri for tollavgift
Protokoll 9 spesifiserer fisk og andre produkter fra havet som omfattes av avtalen.
Vilkår for preferansetollavgift
For å dra nytte av lavere tollavgift og tollavgiftsfrihet som er gitt under avtalen, må varene som importeres eller eksporteres ha opprinnelse i EØS. En vare får opprinnelsesstatus hvis den oppfyller visse krav som framgår av opprinnelsesreglene i avtalen. Varer som ikke får opprinnelse i EØS, kan ikke få fordeler av de tollavgiftsreduksjoner som EØS-avtalen gir. I motsetning til andre frihandelsavtaler får en vare som oppfyller opprinnelsesreglene i denne avtalen EØS-opprinnelse og ikke norsk opprinnelse.
De generelle kravene for opprinnelsesstatus finner du i opprinnelsesreglene til avtalen. EØS-avtalen har to sett med opprinnelsesregler. Det ene settet finner du i protokoll 4, mens det andre settet finner du i tillegg A til protokoll 4. Tillegg A har reviderte og mer liberale opprinnelsesregler. Du bestemmer selv hvilket regelsett du ønsker å bruke, men dersom du bruker regelsettet i tillegg A er du nødt til å opplyse om dette i opprinnelsesbeviset.
Du må se på listereglene for å finne ut hvordan varen skal produseres for at den skal få opprinnelse. Her vil du også se om du kan bruke innsatsmaterialer fra land utenfor EØS-området.
Varens opprinnelse må alltid kunne dokumenteres. I EØS-avtalen kan du bruke varesertifikat EUR.1 eller opprinnelseserklæring (fakturaerklæring).
Deklarasjon
Ved bruk av avtalen skal preferanse deklareres både ved import og ved eksport. På deklarasjonen brukes preferansekode A i rubrikk 36.
| For opprinnelseserklæring | For godkjent eksportør | For EUR.1 |
|---|---|---|
| I rubrikk 44 anføres "SER" og "opprinnelseserklæring" | I rubrikk 44 anføres "SER" og autorisasjonsnummer | I rubrikk 44 anføres "SER" og sertifikatets referansenummer (f.eks. A14542) |
Vedlegg
Vareomfang
Opprinnelse
De "gamle" opprinnelsesreglene:
Opprinnelseserklæring (fakturaerklæring)
Opprinnelseserklæring (fakturaerklæring) EUR-MED
De reviderte opprinnelsesreglene:
Tillegg A - alternative opprinnelsesregler med vedlegg (herunder innlendende anmerkninger, listeregler, opprinnelseserklæring, opprinnelsesbevis mv.)
Opprinnelsesregler under EØS-avtalens artikkel 19 (visse landbruksvarer):
Oppdatert: 16.12.2024