Forvaltningspraksis

Vedtakene går ikke foran lovene og forskriftene i tilfelle motstrid. Videre er det kun de siste offisielle versjonene av lovene og forskriftene som gjelder.

Valuta

Saksnummer: 23/21227

Stikkord: Manglende deklarering av betalingsmidler, overtredelsesgebyr, valuta

Regelverk: vareførselsforskriften § 2-4-2 første ledd og § 5-4-1, vareførselsloven § 5-4, vareførselsloven § 12-2 første ledd, vareførselsforskriften § 12-3-1 tredje ledd

I forbindelse med utgående tollkontroll ved gate på Oslo lufthavn markerte valutahund på klager. Toller spurte klager om vedkommende reiste med kontanter, noe klager svarte bekreftende på. Nærmere kontroll avdekket at klager hadde på seg USD 4 000 som ikke var deklarert. Til sikring av overtredelsesgebyr ble det tilbakeholdt USD 800 (20 prosent av det ikke-deklarerte beløpet).

Grensedivisjonen fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr på 20 prosent av det ikke-deklarerte beløpet, fastsatt til NOK 7 876,88. Dette på bakgrunn av bankens valutakurs på 9,8461. 4000 USD utgjorde da 39 384,40 NOK. Overtredelsesgebyret på NOK 7 876,88 ble avregnet mot det tilbakeholdte beløpet på USD 800. Klager påklaget vedtaket. Klageinstansen fant at det ikke var bestridt at klager hadde med seg et kontantbeløp større enn NOK 25 000 ut av tollområdet uten først å ha deklarert det for tollmyndighetene. Klager hadde dermed brutt deklarasjonsplikten etter vareførselsforskriften § 2-4-2 første ledd og § 5-4-1, jf. vareførselsloven § 5-4.

Anførsel om at klager ikke var kjent med regelverket førte ikke frem. Det kreves ikke forsett for å ilegge overtredelsesgebyr. Det er tilstrekkelig at man har utvist uaktsomhet, og det gjelder en streng aktsomhetsnorm på tollmyndighetenes område. Den reisende plikter å gjøre seg kjent med gjeldende regelverk for utførsel av betalingsmidler, og å ikke gjøre dette er uaktsomt.

Overtredelsesgebyr for brudd på deklarasjonsplikten skal ilegges også når det er første gang vedkommende er tatt for å bryte dette regelverket. Vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr etter vareførselsloven § 12-2 første ledd var etter dette oppfylt.

Tollverdi

Saksnummer: 20/49522 

Stikkord: tollverdi, transaksjonsverdi, verdivurdering, salg for eksport til Norge, uskyldspresumsjonen

Regelverk: tolloven § 7-10 (vareførselsloven § 6-3), EMK art. 6 nr. 2, menneskerettsloven § 2 nr. 1

Klager hadde eid og brukt en båt i utlandet siden 2011, som han innførte til Norge i 2015. Ved deklarering av båtens verdi brukte klager en verdivurdering fra en båtmegler hvor markedsverdien på angjeldende båttype og årsmodell på dette tidspunktet var vurdert.  På grunnlag av opplysninger innhentet ved etterkontroll, kom Tolletatens klageinstans til at det var sannsynlighetsovervekt for at det var et salg mellom klager og x i Norge som utløste eksporten til Norge og som var årsaken til at båten ble importert til Norge. Det var altså salg for eksport til Norge, og klageinstansen konkluderte med tollverdien derfor skulle fastsettes etter hovedregelen i tolloven § 7-10 (vareførselsloven § 6-3), som fastslår at tollverdien er transaksjonsverdien.

Ved vurderingen la klageinstansen særlig vekt på at både klager og x hadde opplyst at de to inngikk avtale om salg/kjøp av båten før den ble importert til Norge, og at x i melding om endring av eier til Skipsregisteret oppga seg selv som ny eier av båten og også undertegnet som eier av båten dagen før båten ble importert til Norge. Klageinstansen vektla også skipsskjøtet hvor det fremgikk at båten overdras fra klager til x, signert av klager 5. mai 2015. Ved fastsettelse av tollverdien la klageinstansen til grunn kjøpesummen som fremgikk av skipsskjøtet. Fastsettelsen ga en høyere tollverdi enn det Tolletatens førsteinstans hadde fastsatt.

Da fristen for å omgjøre vedtaket til ugunst for klager var utgått, jf. fvl. § 34 tredje ledd, ble førsteinstansens vedtak likevel stående. Klagers subsidiære anførsel om at vedtaket måtte oppheves fordi det var i strid med uskyldspresumsjonen etter EMK art 6 nr. 2, førte heller ikke frem. Etter klageinstansens vurdering kom uskyldspresumsjonens etterfølgende vern ikke til anvendelse i dette tilfelle.

Klageinstansen viste til at den etterfølgende saken må fremstå som en fortsettelse av straffesaken eller ha en annen form for kobling til denne for at uskyldspresumsjonen skal komme til anvendelse i en senere sak, samt at den aktuelle saken ikke gjaldt en prosess som betegnes som «criminal charge» eller som angår «civil rights and obligations», jf. inngangsvilkårene i EMK art. 6 nr.1. Klageinstansen fant at det uansett ikke forelå brudd på EMK art. 6 nr. 2 i aktuelle tilfelle.

Saksnummer: 20/45152

Stikkord: tollverdi, alternativ tollverdi, varens reell verdi, prisen på hjemmemarkedet i transportlandet, verdivurdering, markedsverdi

Regelverk: tolloven § 7-16 (vareførselsloven § 6-9)

 Klager kjøpte en båt i England i 2016. Båten ble fraktet til Sverige og var der i ca. 9 måneder, hvor den gjennomgikk reparasjoner og oppgraderinger, før klager importere båten til Norge i juli 2017. Klager mente at tollverdien skulle fastsettes etter tolloven § 7-16. Videre at det ved fastsettelsen etter § 7-16 som utgangspunkt er «prisen på hjemmemarkedet i eksportlandet», jf. § 7-16 annet ledd bokstav c som skal legges til grunn for verdiberegningen, og at prisen kunne fastslås på grunnlag av innhentet vurdering av båtens markedsverdi i Sverige juni 2017.

Klageinstansen vare enig i at tollverdien skulle fastsettes etter tolloven § 7-16, fordi klagers kjøp av båten i England ikke var «salg for eksport til Norge» og de øvrige metodene i tolloven kom heller ikke til anvendelse. Tolletatens klageinstans viste til at metoden etter tolloven § 7-16 om alternativ tollverdi i praksis innebærer at man anvender prinsippene i tollverdiavtalen, hvor det overordnede målet er å komme frem til varens virkelige verdi på innførselstidspunktet. Metoden gir grunnlag for konkrete vurderinger av ulike faktorer og det er rom for å utøve et visst skjønn. Videre presiserte klageinstansen at tollverdien ikke kan fastsettes alene på grunnlag av ett av momentene listet opp i bestemmelsens annet ledd. Momentene kan imidlertid vektlegges i en totalvurdering av hva tollverdien skal være.

Tolletatens klageinstans kom til at båtens reelle verdi på innførselstidspunktet var markedsverdien som fremgikk av verdivurderingen. Ved vurderingen så klageinstansen hen til hva som var båtens reelle verdi på kjøpstidspunktet, som etter klageinstansens oppfatning var kjøpesummen minus anslåtte reparasjons- og utbedringskostnader kartlagt i en tilstandsrapport utarbeidet før kjøpet. I forhold til markedsverdien anslått i verdivurderingen fra juni 2017 innebar dette at båten hadde hatt en verdinedgang på ca. NOK 600 000 siden kjøpstidspunktet, selv om det i samme periode var utført reparasjoner og oppgraderinger til en pris på ca. SEK 950 000.

Klageinstansen vektla at verdivurderingen var skrevet på grunnlag av befaring av båten etter at reparasjoner og oppgradering var utført, samt på en gjennomgang av objekter til salgs på det svenske og europeiske markedet og samtaler med andre bransjeeksperter. Klageinstansen fant at fremlagt tilbud om innbyttepris i Sverige fra april 2017 også underbygde at båtens reelle verdi på innførselstidspunktet var den anslåtte markedsverdien. Klageinstansen så også hen til hva båten senere ble solgt for i juni 2020. Klageinstansen kom til at kostnadene for frakt av båten til Norge også skulle inngå i tollverdien, i tråd med prinsippene i tolloven § 7-10, jf. § 17-7 første ledd bokstav e (vareførselsloven § 6-3, jf. § 6-10 første ledd bokstav e). Kjøpesummen for redningsflåte som ble innført til Norge sammen med båten skulle også inngå i tollverdien. Klageinstansen fant ingen indikasjoner på at verdien hadde endret seg siden kjøpet i England.