Loven regulerer i første rekke hvordan vareførselen til og fra tollområdet skal foregå. I tillegg kommer de rettslige følgene av vareførselen, som plikten til å betale toll og andre avgifter.
Vareførsel
Loven får anvendelse på enhver vareførsel til eller fra tollområdet. Begrepet vareførsel omfatter innførsel, utførsel og transitt. Innførsel innebærer å bringe en vare inn i tollområdet, mens utførsel innebærer at varen føres ut av tollområdet. Transitt er transport av varer gjennom tollområdet.
Ved tvil om det foreligger vareførsel som omfattes av loven, vil kontrollbestemmelsene gjelde, slik at forholdet kan avklares.
Toll- og avgiftsplikt
§ 1-2 fastslår at det skal svares toll ved innførsel av varer, og må ses i sammenheng med Stortingets vedtak om toll, hvor tollsatsene fremgår. De ordinære tollsatsene er publisert i tolltariffen.
Norge har for tiden toll bare på landbruksvarer og tekstiler.
Frihandelsavtaler og tollnedsettelser for u-land gjør at det heller ikke for landbruksvarer og tekstiler alltid skal betales toll, se § 8-1.
Ved innførsel av varer skal det som regel betales merverdiavgift, og for noen varetyper skal det betales særavgift. Disse avgiftene er regulert i henholdsvis merverdiavgiftsloven, særavgiftloven og motorvognavgiftsloven, i tillegg til årlige avgiftsvedtak. Det er skatteetaten som har ansvaret for disse avgiftene. Les mer på skatteetaten.no.
I en del typetilfeller er det tollfritak for varer som i seg selv er tollpliktige. Dette finner du regler om i loven kapittel 5 og 6. Praktiske eksempler på tollfritak er reisegods og varer av mindre verdi. Tollfritakene er i stor grad gitt tilsvarende anvendelse for merverdiavgift og særavgifter, men dette er regulert i særlovgivningen som nevnt over.
Forarbeider til tolloven § 1-2
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 31
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolltariffens innledende bestemmelser § 1 og § 2 nr. 1 og 2
St.prp nr. 1 (1966-1967)
St.prp. nr. 65 (1965-1966)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Innledende bestemmelser av 1. januar 1843, § 2