Kapittel 10 inneholder besetemmelser om iverksetting av handelstiltak for å beskytte det norske markedet mot ulike former for urettferdig konkurranse fra utlandet. Dette gjøres for å beskytte norsk næringsliv. Handelstiltak er folkerettslig regulert av bl.a. flere WTO-avtaler, og de norske reglene bygger på disse avtalene.
§ 10-4 definerer subsidier.
Med subsidier menes økonomiske bidrag fra offentlig myndighet når det gis en fordel ved at:
- det offentliges praksis innebærer direkte pengeoverføringer (gave, lån, kapitaltilførsel mv.), eller potensielle direkte overføringer av penger eller forpliktelser (lånegarantier mv.),
- offentlige krav som ellers er forfalt, frafalles eller ikke innkreves,
- det offentlige leverer varer eller yter tjenester ut over generell infrastruktur, eller kjøper varer,
- det offentlige foretar innbetalinger til en finansieringsordning, eller overlater til, eller pålegger, en privat aktør en eller flere oppgaver som vanligvis hører under det offentlige, og dette uten reell grunn avviker fra den praksis det offentlige vanligvis følger,
- det gis en eller annen form for inntekts- eller prisstøtte som direkte eller indirekte bevirker økningen i eksporten av en vare.
Definisjonen av subsidier kan fravikes såfremt utjevningstiltaket iverksettes innenfor folkerettslige rammer som åpner for dette.
Det finnes bestemmelser om undersøkelser, opplysningsplikt og saksbehandling i §§ 12-5 og 12-7.
Forarbeider til tolloven § 10-4
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 86
Tolltariffens innledende bestemmelser § 3
St.prp. nr 1 (1995-1996)