[Opphevet] § 12-1 Taushetsplikt

Lov og forskrift

Innhold

Hvem er bundet av taushetsplikt?
Hva omfatter taushetsplikten?
Unntak fra taushetsplikten
Samtykke til utlevering av opplysninger
Konsekvenser ved brudd på taushetsplikten
Vurdering av taushetsplikt i forhold til media
Forarbeider

Tollmyndighetene mottar, innhenter og behandler store mengder informasjon. Som en offentlig etat har tollmyndighetene i utgangspunktet plikt til å dele denne informasjonen med allmennheten, blant annet som følge av offentleglova. Informasjonsplikten begrenses av forskjellige forhold. Den viktigste begrensningen er at visse opplysninger er taushetsbelagte. Hvilke opplysninger dette er, framgår av punktet "Hva omfatter taushetsplikten?".

Selv om en konkret opplysning er omfattet av taushetsplikten, kan den i enkelte tilfeller likevel utleveres. Bestemmelsene inneholder en rekke praktiske unntak fra taushetsplikten, som er beskrevet i punktene under.

Bestemmelsene om taushetsplikt i loven gjelder hele virksomheten til tollmyndighetene, både ved inn- og utførsel og innenlands.

Hvem er bundet av taushetsplikt?

Alle som jobber og har jobbet med tollforvaltning er bundet av taushetsplikten. Dette er ikke begrenset til fast ansatte, men gjelder også vikarer, innleide konsulenter osv, i tillegg til tidligere ansatte.

Den som får taushetsbelagte opplysninger etter unntakene i § 12-1 annet ledd, har samme taushetsplikt som de som jobber i tollforvaltningen. Dersom f.eks. skattemyndighetene får taushetsbelagte opplysninger om et firma fra tollmyndighetene, vil også skattemyndighetene måtte behandles disse opplysningene etter taushetsbestemmelsene i tolloven dersom andre ønsker innsyn i dem.

Hva omfatter taushetsplikten?

Den som skal vurdere om opplysninger er omfattet av taushetsplikten, må foreta en konkret vurdering av forhold både knyttet til den eller de som opplysningene handler om, og den som skal motta opplysningene.

Hvilke opplysninger den som skal motta opplysningene har fra før, kan også ha betydning for omfanget av taushetsplikten. Dersom de etterspurte opplysningene kan kombineres med andre for å si noe om bedriftsmessige, økonomiske eller personlige forhold, vil de være taushetsbelagte uansett om opplysningene isolert sett ikke er det.

Taushetsplikt om opplysninger om privatpersoner

For privatpersoner vil alle opplysninger som knytter seg til formues- eller inntektsforhold, eller andre økonomiske forhold, være taushetsbelagte. Her vil alle økonomiske transaksjoner være omfattet, og det kan vanskelig tenkes tvilstilfeller.

I tillegg skal tollmyndighetene bevare taushet om "personlige forhold" knyttet til enkeltpersoner. Her vil det måtte foretas en mer individuell vurdering enn i forhold til de økonomiske forholdene. Begrepet "personlige forhold" må tolkes tilsvarende som i forvaltningsloven § 13 annet ledd. Dette betyr at opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted i utgangspunktet ikke er å anse som personlige forhold. Dersom opplysningene røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige, er de likevel å regne som personlige. Det at en person skylder tollmyndighetene penger vil f.eks. i seg selv innebære et klientforhold, og vedkommendes navn vil være taushetsbelagt. Personens navn blir også i andre sammenhenger lett å betrakte som personlig dersom det kobles mot andre opplysninger, slik som konkrete inn- og utførsler av varer.

Opplysninger om at personer har opptrådt i strid med lovgivningen, og evt. også er straffet for dette, faller klart innenfor begrepet "personlige forhold". En arbeidsgiver vil f.eks. ikke kunne få opplysninger om hvorvidt ansatte hos vedkommende har blitt tatt for smugling o.l.

Taushetsplikt om opplysninger om bedrifter

Også for bedrifter vil opplysninger som knytter seg til formues- eller inntektsforhold, eller andre økonomiske forhold, være taushetsbelagte. Hva en bedrift har importert, hvilke mengder det dreier seg om og hva som er betalt for en vare ved import til Norge vil f.eks. være omfattet av taushetsplikt.

"Bedriftsmessige forhold" knytter seg til andre opplysninger om bedriften enn de rent økonomiske. Eksempler på dette er opplysninger om produksjons- eller salgsmetoder, rabattordninger, kundekretser, kjedesamarbeid, forbindelser med banker eller andre kredittinstitusjoner, opplysninger om aksjonærer mv. Formålet bak bestemmelsen er at tollmyndighetene ikke skal bidra til at konkrete opplysninger som kan være av betydning for konkurransen mellom bedriftene blir kjent for andre.

Taushetsplikten omfatter imidlertid ikke alle opplysninger om bedriften. For det første må offentlig tilgjengelig informasjon både om økonomiske og bedriftsmessige forhold antas å være unntatt fra taushetsplikten. Dersom det for eksempel er offentlig kjent at bedriften har importert varer av en viss type er dette ikke unntatt offentlighet.

Opplysninger av mer generell og statistisk karakter, er som utgangspunkt ikke dekket av taushetsplikten. Opplysninger om at en gruppe bedrifter importerte en uspesifisert mengde av en type vare siste år er eksempel på dette. Ønsker om statistisk informasjon fra utenforstående kan imidlertid også være så "smalt" angitt at opplysningene likevel må sies å gjelde økonomiske eller bedriftsmessige forhold. En forespørsel om alle bedrifter som kjøpte vare A for 100 000 kr på en angitt dato kan være et eksempel på det siste.

Unntak fra taushetsplikten

Skatte-, avgifts- og trygdemyndigheter mv.
Offentlig myndighet ved håndheving av regler om inn- og utførsel, regnskapsplikt, revisjon, valutaregulering og aksjeselskap
Offentlig myndighet for bruk til statistikkformål
Offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger
Offentlig oppnevnt granskningskommisjon
Politi, påtalemyndighet og skattemyndighet i forbindelse med straffbare forhold
Unntak ved mistanke om hvitvasking
Lovbestemte unntak fra taushetsplikt
Opplysninger til oppgaveregisteret
Opplysninger til bruk i forskning
Unntak i forbindelse med rettssaker
Informasjonsutveksling med fremmed stat

Unntak for offentlig myndighet til bruk i arbeid med toll, skatt, avgifter, trygder mv.

Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger formidles til for eksempel:

Finansdepartementet i forbindelse med deres arbeid med toll og avgifter mv.
Regjeringsadvokaten i forbindelse med rettssaker som føres på vegne av Finansdepartementet og tollmyndighetene
Skatteetaten i forbindelse med deres arbeid med skatt, merverdiavgift og arveavgift
fiskerimyndighetene i forbindelse med deres arbeid med fiskeeksportavgift
NAV i forbindelse med deres arbeid med trygd etter folketrygdloven
andre offentlige myndigheter som gir tilskudd, støtte eller bidrag der forholdet til tollmyndighetene har betydning for arbeidet

Taushetsbelagte opplysninger kan på den annen side ikke utleveres til andre forvaltningsorganer enn dem som er nevnt over, med mindre de omfattes av noen av de andre unntakene fra taushetsplikten.

Unntak for offentlig myndighet ved håndheving av regler om inn- og utførsel, regnskapsplikt, revisjon, valutaregulering og aksjeselskap

Unntak etter dette punktet gjelder for det første offentlige myndigheter som håndhever spesialregelverk som omfatter restriksjoner ved inn- og utførsel av varer, slik som Utenriksdepartementet som håndhever eksport etter eksportkontrolloven og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som håndhever regelverk om håndtering av eksplosjonsfarlige stoffer og utgangsstoffer for eksplosiver. Unntaket kan også gjelde for politiet i forbindelse med politiets håndhevelse av bestemmelser om inn- og utførsel av varer.

Videre gjelder unntaket andre offentlige myndigheter som håndhever lovgivning som nevnt i bestemmelsen. Dette vil bla. gjelde Finanstilsynet, Norges Bank og Riksrevisjonen.

Unntak for offentlig myndighet for bruk til statistikkformål

Statistisk Sentralbyrå kommer inn under dette unntaket.

Unntak for offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger

Noen ganger kan det være nødvendig for tollmyndighetene å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter for at disse myndighetene skal kunne gi tollmyndighetene opplysninger. Dersom tollmyndighetene ønsker nærmere opplysninger om en person eller en bedrift, må f.eks. navnet på vedkommende oppgis til den man ønsker opplysninger fra, selv om dette ellers kan være taushetsbelagt.

Unntak for offentlig oppnevnt granskningskommisjon

Unntaket gjelder granskningskommisjoner oppnevnt av Regjeringen, Stortinget eller et departement.

Unntak for politi, påtalemyndighet og skattemyndighet i forbindelse med straffbare forhold

Tollmyndighetene kan uavhengig av taushetsplikten formidle informasjon til politi, påtalemyndighet og skattemyndighet, dersom hensikten er å bekjempe, hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen. Med "tollovgivningen" menes lov om toll og vareførsel med forskrifter.

Opplysninger som gjelder forhold utenfor tollmyndighetenes forvaltningsområde kan formidles til politi og påtalemyndighet, samt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder, begår eller har begått en handling som kan medføre høyere straff enn seks måneders fengsel. Vilkårene innebærer at det må være en viss begrunnet interesse eller objektive holdepunkter for at opplysninger skal kunne utleveres, og tollmyndighetene må vurdere for hvert enkelt tilfelle om det er tilstrekkelig grunn til å gi ut opplysninger. Dersom tollmyndighetene ved gjennomgang av bagasje for eksempel ser tegninger eller annet som kan gi grunn til å undersøke om den reisende forbereder en terrorhandling, kan informasjonen gis til politi og påtalemyndighet uten hinder av taushetsplikten. Det er ikke krav om mistanke om en allerede begått straffbar handling, eller at opplysningene i seg selv er av straffverdig karakter.

Unntak ved mistanke om hvitvasking

Tollmyndighetene kan uavhengig av taushetsplikten formidle informasjon til ØKOKRIM dersom informasjonen skal brukes til å avkrefte eller bekrefte meldinger ØKOKRIM har fått om transaksjoner som mistenkes å være tilknyttet hvitvasking av penger.

Unntak for lovbestemte unntak fra taushetsplikt

I tillegg til de unntakene som er nevnt i loven, kan det gjøres unntak fra tollmyndighetenes taushetsplikt i annet regelverk. Et eksempel på dette er opplysninger om strategiske varer til UD med hjemmel i lov om eksportkontroll § 2.

Det er ikke tilstrekkelig for å unnta fra taushetsplikten at annet regelverk pålegger en opplysningsplikt.

Unntak for opplysninger til oppgaveregisteret

Selv om opplysninger til oppgaveregisteret (se lov om oppgaveregisteret) nok i de fleste tilfellene også vil falle inn under en av de andre unntakene i § 12-1, er det også gitt et særskilt unntak for disse tilfellene.

Unntak dersom opplysninger skal brukes til forskning

I henhold til delegeringsvedtak fra Finansdepartementet (se FOR-2010-04-30-623), kan Tolletaten unnta fra taushetsplikten dersom opplysningene skal brukes i forbindelse med forskning.

Unntak i forbindelse med rettssaker

I forbindelse med etterforskning av straffesaker som gjelder overtredelser av tollovgivningen gjelder det et unntak fra taushetsplikten i forhold til påtalemyndigheten, jf. eget punkt over. Som en følge av dette vil bevis og vitneførsel også være unntatt fra taushetsplikten i forbindelse med rettens behandling av de samme forhold.

I sivile saker er utgangspunktet det motsatte. Dersom det er staten og den som opplysningene gjelder som er parter i saken, er det imidlertid underforstått at det foreligger et samtykke til å bruke taushetsbelagte opplysninger som bevis og vitneførsel. I saker der det er andre parter enn den som opplysningene omhandler, kan Finansdepartementet unnta tollmyndighetene fra taushetsplikten. Dersom det ikke er gitt en slik tillatelse, har domstolene i utgangspunktet ikke rett til å ta imot slik vitne- eller bevisførsel, jf. tvisteloven § 22-3.

Unntak i forbindelse med informasjonsutveksling med fremmed stat

Taushetsplikten er ikke til hinder for å utveksle informasjon med en annen stat, dersom Norge har forpliktet seg til dette. Dette er en henvisning til § 14-8 første ledd, som gir nærmere regler om utveksling av opplysninger med annen stat.
Opplysninger til organisasjoner med FN-mandat som Norge har akseptert som offentlig myndighet er også unntatt fra taushetsplikten. Dette vil typisk være tilfelle i krigsområder der FN helt eller delvis har sivile og/eller militære funksjoner.

Registreringspliktig statsstøtte

Enkelte avgiftsordninger som administreres av Tolletaten er ansett som registreringspliktig støtte etter EØS-avtalen. I den grad ordningene faller innenfor definisjonen i avtalen må Tolletaten registrere slik støtte i det nasjonale registeret for offentlig støtte. Unntaket i tolloven § 12-1 syvende ledd sikrer at slike opplysninger kan føres inn i registeret uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Samtykke til utlevering av opplysninger

Den personen eller bedriften som de taushetsbelagte opplysningene gjelder kan selv gi unntak fra taushetsplikten. Dette kan være praktisk der vedkommende ønsker tollmyndighetenes bekreftelse på faktiske forhold overfor andre myndigheter eller tredjepersoner.

Konsekvenser ved brudd på taushetsplikten

I henhold til straffeloven § 209 er det straffbart å bryte taushetsplikten.

Tollmyndighetene vil også kunne pådra seg et økonomisk ansvar overfor den som eventuelt har lidd tap som følge av at opplysningene ble utlevert.

I tillegg vil brudd på taushetsplikten kunne svekke tollmyndighetenes anseelse og omdømme hos den som har krav på taushet og blant andre aktører i samfunnet.

Vurdering av taushetsplikt i forhold til media

Som sagt innledningsvis, er utgangspunktet at opplysninger som tollmyndighetene sitter på er offentlige. Det er ofte journalister som, på vegne av almennheten, ønsker opplysninger fra tollmyndighetene.

Tollmyndighetene vurderer i disse sakene om opplysningene som blir etterspurt er offentlige etter offentleglova, eller om noen av unntakene som oppstilles i loven får anvendelse. Offentleglova oppstiller unntak for blant annet lovbestemt taushetsplikt. Mange av opplysningene som Tolletaten forvalter, og som media ønsker innsyn i, eromfattet av taushetsplikt. Vurderingen av om opplysningene er omfattet av taushetsplikten må foretas konkret opp mot vilkårene i tolloven § 12-1 (1). Dersom opplysningene er omfattet av taushetsplikten må det vurderes om opplysningene kan gis på grunnlag av unntakene, jf. det som er sagt over. Det må også være mulig å føre kontroll i ettertid med hvilke opplysninger som ble etterspurt og hvilke opplysninger som eventuelt ble utlevert. Et eventuelt avslag på en forespørsel om innsyn kan påklages til overliggende organ.