For å avdekke ulovlig vareførsel og for å sikre at lovlige og restriksjonsbelagte varer blir riktig deklarert og toll korrekt fastsatt, kan tollmyndighetene innhente opplysninger fra tredjeparter.
Tredjeparter plikter etter krav fra tollmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av noens vareførsel eller plikt til å svare toll. Plikten til å gi kontrollopplysninger omfatter ikke fysiske personer som ikke driver næringsvirksomhet. Dersom en tredjepart i lov er pålagt taushetsplikt går denne foran plikten til å gi kontrollopplysninger.
Aktuelle tredjeparter kan være transportører, virksomheter som omsetter innførte varer, og andre som har hatt oppdrag for importør eller eksportør. Slike aktører kan ha verdifull informasjon for kontrollformålet. Videre kan forsikringsselskaper, banker, næringsdrivende kunder, utleiefirmaer mv. ha relevante kontrollopplysninger. Opplysningene kan blant annet bidra til å avklare hvem som er eier av innførte varer og hvor lenge varene har vært i tollområdet.
I uttrykket tredjepart ligger det en begrensning ved at det må være en tilknytning mellom den som ønskes opplysninger om, og den det bes om opplysninger fra, f.eks. når tredjeparten har kjøpt varer eller har inngått avtaler med den som tollmyndighetene krever opplysninger om. Det kan ikke kreves kontrollopplysninger fra en aktør som bare er i en sammenlignbar situasjon med den som opplysningene gjelder.
Kontrollopplysninger kan finnes i fakturaer, kvitteringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter og opprinnelsesbevis. Det avgjørende er om opplysningene er relevante ved vurderingen av om noen har plikter etter tolloven. Den opplysningspliktige tredjepart har plikt til å sammenstille opplysninger.
I utgangspunktet må myndighetene kjenne til et bestemt navn eller en bestemt transaksjons mv. for å kunne be om opplysninger fra tredjepart. Når det foreligger særlig grunn kan dette kravet fravikes ved såkalte målrettede kontroller. Slike kontroller kan være aktuelle hvis tollmyndighetene har indikasjoner på at en type varer innføres i stort omfang uten at de deklareres. Informasjon fra for eksempel forhandlere av denne typen varer vil da kunne bidra til at tollmyndighetene får nyttig informasjon for å identifisere aktuelle kontrollobjekter. I enkelte tilfelle vil kontrollene kreve betydelige ressurser hos de opplysningspliktige tredjepartene. Ved innhenting av opplysninger for målretting av kontroller er det særlig viktig at tollmyndighetene foretar en forholdsmessighetsvurdering av antatt nytte av kontrollopplysningene mot byrden som pålegges de opplysningspliktige.
Noen aktører som er tredjepart etter § 13-3 b kan også være opplysningspliktige etter § 13-3 a. I slike tilfelle vil tollmyndighetene ha hjemmel til å be om kontrollopplysninger etter begge bestemmelsene.
Forarbeider til tolloven § 13-3 b
Prop.1 LS (2016-2017) kapittel 13 (særlig punkt 13.4)
Tidligere regler og forarbeider
Merverdiavgiftsloven § 16-2
Prop. 150 LS (2012-2013) kapittel 12
Prop. 66 L (2012-2013) punkt 2.3
Prop. 141 L (2011-2012) punkt 2.5