Tollmyndighetenes maktbruk er regulert i ulike bestemmelser:
- § 13-8 regulerer maktbruk ved kontroll av transportmidler, bygninger og områder (omtalt i denne artikkelen)
- § 13-1 og § 13-1-1 regulerer maktbruk for å holde tilbake personer i forbindelse med kontroll
- § 13-3 omfatter pålegg om at transportmiddelet skal kjøre til bestemte steder, losse varer og legge begrensninger på videre aktivitet.
Dersom det er nødvendig for å skaffe seg adgang til et transportmiddel, bygning eller område som tollmyndighetene har anledning til å kontrollere, kan tollmyndighetene bruke maktmidler som f.eks. å bryte opp dører.
Det er ikke et vilkår for maktbruken at den som eier eller disponerer transportmiddelet eller stedet gir sitt samtykke.
Tollmyndighetene skal søke å skaffe seg adgang til det som skal kontrolleres på andre måter før det blir brukt makt (påbud om bruk av minst inngripende middel). Den som eier eller disponerer et transportmiddel eller en bygning vil f.eks. som regel bli bedt om å låse opp. I noen situasjoner kan imidlertid dette komme i konflikt med formålet med kontrollen.
Tollmyndighetenes maktbruk etter § 13-8 skal i tillegg følge et proposjonalitetsprinsipp, ved at maktbruken må være nødvendig og forsvarlig ut fra situasjonens alvor og tjenestehandlingens formål. Dette er tilsvarende regler som politiet er underlagt.
Bestemmelsene om minst inngripende middel og proposjonalitet gjelder direkte bare for kontroll av transportmidler, bygninger og områder. Det må imidlertid antas at det på ulovfestet grunnlag gjelder tilsvarende prinsipper for personkontroll og kontroll av varer, så langt det passer.
Forarbeider til tolloven § 13-8
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 103
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolloven 1966 § 13
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 § 16 andre ledd
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Tollovkommisjonens innstilling av 1901