Generelt om tollsamarbeid
Det foregår et utstrakt samarbeid mellom tolladministrasjoner i forskjellige land. Samarbeidet kan være bistand til skolering, utveksling av informasjon om varesendinger eller samarbeid om tollbehandling og kontroll på en felles landegrense. Norge har inngått en rekke avtaler om tollsamarbeid.
Mye av tollsamarbeidet krever lovhjemmel. Et eksempel på tollsamarbeid som krever lovhjemmel er dersom samarbeidet forutsetter at den ene statens lovgiving skal anvendes på den andre statens territorium. Slike lovhjemler er inntatt i tolloven kapittel 14. Det er videre en forutsetning for samarbeidet at det foreligger en folkerettslig overenskomst med annen stat. Samarbeidet er altså basert på gjensidighet.
Hvis tollsamarbeidet går ut på at begge staters lovgivning skal kunne anvendes i en grensesone, kan det også avtales at statenes personell utfører tjeneste for begge stater. Publikum kan da tollekspedere varer ut av det ene landet og inn i det andre landet samme sted. Kontroll kan også foretas på vegne av begge stater på ett sted.
Nærmere om § 14-1
Norge har en avtale om grensetollsamarbeid med EU som går ut på at statene samarbeider om tollforvaltningen på felles landegrenser. Avtalen omfatter grensene mot henholdsvis Sverige og Finland, men omfatter bare forhold som i EU reguleres av fellesskapsretten. I tillegg er det separate avtaler mellom Norge og henholdsvis Sverige og Finland som regulerer forhold som reguleres av nasjonal rett i de to landene.
Tolloven § 14-1 hjemler at andre staters regler kan anvendes på norsk territorium. I praksis er dette aktuelt for svenske og finske regler, herunder regler som følger av fellesskapsretten i EU.
Avtalene og § 14-1 hjemler at alle tollregler i henholdsvis Sverige og Finland kan anvendes på norsk territorium. I tillegg kan selvsagt norsk lovgivning anvendes. Reglene kan håndheves av tjenestepersonell fra Norge og Sverige i kontrollområdet ved grensen mot Sverige, og av tjenestepersonell fra Norge og Finland i kontrollområdet ved grensen mot Finland.
Tvangsmidler hjemlet i utenlands lovgivning kan bare brukes ved undersøkelser i umiddelbar sammenheng med overtredelse som er straffbar etter § 16-2. Pågripelse, beslag o.l. etter utenlandsk lovgivning er derfor bare aktuelt når ulovlig vareførsel undersøkes på frisk fot. Med "frisk fot" menes at undersøkelsen skjer i umiddelbar tilknytning at forholdet oppdages. Norsk tvangslovgivning kan imidlertid anvendes i alle situasjoner det er hjemmel for det.
Forarbeider til tolloven § 14-1
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 104
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolloven 1966 § 75
Ot.prp. nr. 13 (1993-94)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Lov av 18. desember 1959 om grensetollsamarbeid med fremmed stat § 2
Ot.prp. nr. 11 (1959-60)