[Opphevet] § 16-10 Tilleggstoll

Lov og forskrift

Tilleggstoll er en forvaltningsmessig sanksjon som tollmyndighetene kan bruke som et alternativ til ordinær straffeforfølgning etter §§ 16-1 til 16-7.

Det er tre hovedvilkår for at tollmyndighetene skal kunne ilegge administrative tillegg:

Tollregelverket må være overtrådt
Den som får tillegget må ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig
Staten må ha tapt inntekter eller risikert tap

Overtredelse av tollregelverket

Ulike faktiske handlinger eller unnlatelser innebærer overtredelse av tollregelverket. De vanligste er manglende overholdelse av melde- og fremleggelsesplikten etter § 3-1 (smugling) og manglende/feil opplysninger ved deklarering av varer etter § 4-10.

Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at den som blir ilagt tillegget har overtrådt reglene, jf. Rt. 2008 s. 1409.

Aktsomhetsvurdering ved tillegg

Aktsomhetsnormen på tollmyndighetenes område er svært streng. At en person ikke kjente til regler eller faktiske omstendigheter ved innførselen, er som hovedregel å anse som uaktsomt i seg selv. For foretak vil det ofte være uaktsomt at ikke feil ved tollbehandling av varer blir fanget opp av interne kontrollmekanismer innen kort tid.

Dersom feilen som er gjort skyldes konkret feilinformasjon fra tollmyndighetene, er den ikke uaktsom. Den som skal innføre varer har imidlertid et selvstendig ansvar for å skaffe seg informasjon, og et ønske om mer utfyllende informasjon må i utgangspunktet være fremsatt helt konkret dersom man senere skal legge vekt på at informasjonen ikke ble gitt.

Aktsomhetsvurderingen knytter seg til den personen eller foretaket som har gjort, eller unnlatt å gjøre noe vis a vis tollmyndighetene. Tollmyndighetene må derfor konkret vurdere hvem som har brutt regelverket i det enkelte tilfellet. Se hvem som kan illegges tillegg lenger ned i artikkelen.

Tapte inntekter for staten som vilkår for tillegg

Vilkåret om tapte tollinntekter innebærer at administrativt tillegg bare kan brukes ved overtredelser i forbindelse med innførsel av varer.

Det må være en årsakssammenheng mellom den feilen som er gjort og tapet eller faren for tap. En speditør som f.eks. har gitt feil opplysninger om klassifisering av en vare, kan ikke gis tillegg dersom tapet for staten i saken skyldtes feil deklarert beregningsgrunnlag som stammer fra mottaker eller avsender av varen. I et slikt tilfelle vil det være mottaker/avsender som kan ilegges tillegg.

Utmåling av tillegg

Administrativt tillegg utmåles vanligvis som en prosentvis del av unndratt toll. Utmåling av tillegg skal skje etter en konkret helhetsvurdering der bl.a. forholdets alvorlighet og den utviste skyldgraden har betydning.

Ved overtredelser som skyldes simpel/vanlig uaktsomhet skal tillegget i utgangspunktet ikke overstige 30 %, mens grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser kvalifiserer for tillegg mellom 30 og 60 %. Det er imidlertid grunn til å presisere at disse grensene er et utgangspunkt.

Tillegget kan aldri overstige 60 %. Det er heller ikke anledning til å gi flere tillegg til samme person for forskjellige handlinger knyttet til samme tollunndragelse, dersom tilleggene samlet sett overstiger 60 %.

Hvem kan ilegges administrativt tillegg?

Det følger av ordlyden i § 16-10, "den som", at tillegg til toll kan ilegges enhver som overtrer regelverket. Ordlyden i bestemmelsen ble endret i 2012 for å klargjøre dette. Det vises til Prop. 112 L (2001-2012) punkt 11.1 hvor det uttales: "Ein deklarasjonsfeil er den same uansett om han bli avdekt allereide under fortollingsprosessen eller seinare (ved ein etterkontroll). Ordninga med å ileggje tilleggstoll bør gjelde uansett når feilen blir avdekt".

Et vedtak om toll og tilleggstoll skal som hovedregel rette seg mot samme hovedansvarssubjekt. I en viss utstrekning er det adgang til å ilegge tillegg også til andre.