Beslag er ett av tollmyndighetenes tre grunnlag for å ta varer midlertidig i forvaring. De to andre grunnlagene er:
- Tilbakehold til sikring av avgiftskrav, jf. §§ 4-2 og 4-27
- Tilbakehold av transportmidler mv. til sikring av inndragningsbeløp og bøter, jf. § 16-12.
Formålet med beslag er å sikre evt. senere inndragning av varen. Beslag kan foretas når tollmyndighetene oppdager smugling eller andre overtredelser ved grensepassering, men også dersom overtredelser oppdages på et senere tidspunkt. Selve inndragningen følger reglene i straffeloven kapittel 13. Domstolene har tradisjonelt ofte reagert med inndragning i saker som gjelder smugling av varer til Norge (se oversikt over rettspraksis nederst i artikkelen).
Dersom varene som skal beslaglegges befinner seg i et transportmiddel, har føreren plikt til å føre transportmiddelet dit tollmyndighetene bestemmer. Det samme gjelder dersom det er snakk om å beslaglegge selve transportmiddelet.
Kontanter og verdipapirer med verdi over 25 000 kr kan beslaglegges dersom de ikke blir lagt fram ved inn- og utførsel. Her som ellers er dette avhengig av en anmeldelse til politiet. Dersom politiet ikke finner andre straffbare forhold enn overtredelsen av § 3-1-11, vil beløpet bli tilbakebetalt med fradrag for en bot for overtredelsen.
Pågripelse
Tollmyndighetene har anledning til å pågripe personer når reglene i straffeprosessloven § 171 flg er til stede.
De viktigste vilkårene for pågripelse er at det er skjellig grunn til mistanke om at personen har foretatt en straffbar handling med strafferamme over seks måneder (omfatter alle tollovertredelser), og at pågripelsen skjer på ferske spor. Tollmyndighetenes pågripelsesadgang er mer begrenset enn politiets.
Det er viktig å være klar over forskjellen på pågripelse etter straffeprosessloven og den anledningen tollmyndighetene har i § 13-9 og § 13-1 til å stanse personer og holde dem tilbake i forbindelse med kontroll. En pågripelse kan komme i etterkant av en tollkontroll, men er først aktuelt der tollmyndighetene gjennom sin kontroll har fått skjellig grunn til å mistenke personen for en straffbar handling som man ønsker at politiet skal etterforske.
Pågripelse foregår over alt, og er ikke begrenset til steder der tollmyndighetene har anledning til personkontroll. Kravet om ferske spor vil imidlertid medføre at pågripelse som oftest vil være aktuelt på steder der tollmyndighetene har kontrolladgang.
Forarbeider til tolloven § 16-13
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 108
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolloven 1966 § 73
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 § 193
Ot.prp. nr. 37 (1934)
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Tollovkommisjonens innstilling av 1901
Rettspraksis mv.
Om inndragning:
Rt. 1974 s. 62,
Rt. 1975 s. 435,
Rt. 1975 s. 821,
Rt. 1979 s. 719,
Rt. 1980 s. 986,
Rt. 1981 s. 410,
Rt. 1992 s. 1717,
Gulating lagmannsrett 19. april 2007,
Gulating lagmannsrett 9. juni 2009
Om pågripelse:
Gulating lagmannsrett 12. oktober 2006