Den som deklarerer en vare ved innførsel eller utførsel, jf. § 4-10 og § 4-11, kan straffes dersom opplysningene som ble deklarert var uriktige eller ufullstendige. Dette gjelder også forfalskede eller ettergjorte grunnlagsdokumenter som evt. er blitt lagt frem for å legitimere opplysningene.
I enkelte tilfeller kan en overtredelse dekkes av både § 16-2 og § 16-5. Et eksempel kan være dersom fører av et transportmiddel bringer 1000 eksemplarer av en vare, men legger frem transportdokumenter for tollmyndighetene ved grensepassering som viser 900 eksemplarer. Vedkommende har i så fall innført 100 eksemplarer utenom tollmyndighetenes kontroll, men samtidig også gitt tollmyndighetene uriktige opplysninger om varepartiet. I og med at de ulike straffebestemmelsene i tolloven har ulike gjerningsbeskrivelser, kan de i de fleste tilfellene brukes i (ideal-)konkurrens. Dette betyr at overtredelsene sees på som flere forskjellige straffbare forhold, selv om de kan være utført ved samme handling.
Det er også straffbart å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger dersom tollmyndighetene foretar kontroll av deklarerte opplysninger i ettertid, jf. § 13-4.
I forbindelse med tollkontroll er det en generell plikt til å gi opplysninger som er nødvendig for kontrollen, jf. § 13-9, og det vil også være straffbart å gi uriktige opplysninger i den forbindelse.
Også den som på annen måte villeder tollmyndighetene kan straffes.
Rettspraksis
- Rt. 1987 s. 837
- RG 2003 s. 933
- Eidsivating lagmannsrett 29. november 2001