[Opphevet] § 16-8 Inndragning

Lov og forskrift

Inndragning av varer i forbindelse med straffesak følger reglene i strl. kapittel 13. Slik inndragning er nærmere kommentert i § 16-13, og der finner du også en oversikt over rettspraksis knyttet til slik inndragning.

§ 16-8 omhandler en annen situasjon (enn ved straffesak) der inndragning også kan bli aktuelt. Fra tid til annen kommer tollmyndighetene i besittelse av varer som er forsøkt innført eller utført ulovlig, der hverken eieren eller lovovertreden er kjent ("herreløst gods"). Dette kan f.eks. være postpakker til ikke-eksisterende mottakere i Norge, eller uavhentet bagasje på flyplasser. I slike tilfeller inndras varene dersom eieren ikke melder seg innen en måned etter at varene kom i myndighetenes besittelse.

Selv om eieren eller lovovertrederen er kjent, kan varene likevel inndras dersom tollmyndighetene ikke får tak i vedkommende. Når det gjelder personer bosatt i Norge, vil dette sjelden være tilfelle. Personer bosatt i utlandet kan være vanskelig å få tak i, men tollmyndighetene skal så godt det lar seg gjøre varsle om at varene vil bli inndratt dersom de ikke melder seg.

Et litt spesielt tilfelle har vi der valuta blir beslaglagt etter § 16-13 fordi den som sto for inn- eller utførselen ikke meldte fra om medbragt beløp over 25 000 kr, jf. § 3-1-11. Dette blir anmeldt til politiet, men dersom politiet ikke finner andre straffbare forhold, skal beløpet (med fradrag av en bot) betales tilbake. Ikke sjelden gjelder dette utenlandske statsborgere som ikke lenger befinner seg i Norge. Tollmyndighetene skal prøve å oppnå kontakt med eieren av valutaen for å kunne betale ut beløpet, men dersom man ikke lykkes i dette, blir varen inndratt ett år fra spørsmålet om inndragning ble avgjort av påtalemyndigheten, jf. § 16-8-1.