Føreren av et transportmiddel kan ikke starte lossing før tollmyndighetene har gitt tillatelse til dette (lossetillatelse). Det er gitt nærmere regler om hvor og hvordan lossingen kan finne sted i tollforskriften.
Dersom lossingen skjer til tollager må føreren forsikre seg om at varer han bringer med blir registrert. Dette finner du nærmere informasjon om i § 3-1.
Tillatelsen til tollager kan omfatte generell fullmakt til å gi lossetillatelse, jf. § 3-4-1. For å få innvilget generell fullmakt til lossetillatelse for varer som sendes i henhold til transitteringskonvensjonen må tollagerholderen være autorisert mottaker, jf. § 4-22-1 annet ledd. Tollagerholder som ikke har generell fullmakt må innhente lossetillatelse i det enkelte tilfelle.
Tollagerholderen skal registrere eventuelle uoverensstemmelser mellom det som er oppført i fraktdokumenter og det som faktisk ankommer tollageret. Dette er det nærmere regler om i § 4-30 med tilhørende forskriftsbestemmelser.
De store operatørene på kontinentalsokkelen har forsyningsbaser på land der det jevnlig går varer med forsyningsskip og helikoptre til og fra oljeinstallasjonene. Ettersom varene går til og fra tollområdet, vil tollovens regler om vareførsel gjelde. Forsyningsbasene har ofte status som tollager, og det innebærer at alle varene som losses på basen skal registreres i lagerregnskapet. En del varetyper vil imidlertid være unntatt fra deklareringsplikten i § 4-10. Dersom basen/lossehavnen ikke har status som tollager, må lossetillatelse innhentes hos tollmyndighetene, og registrering skje i forbindelse med tollekspedisjon.
Forarbeider til tolloven § 3-4
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 45
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolloven 1966 § 23
Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 §§ 29, 32-34, 143 siste ledd og 147
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Tollovkommisjonens utkast av 1901