Gå til innhold

[Opphevet] § 4-10 Deklareringsplikt ved innførsel

Deklareringsplikten har sammenheng med tollbehandlingsplikten i § 4-1. Et av alternativene i denne bestemmelsen er å tollekspedere varen, og § 4-10 regulerer hvordan man skal gå frem i tollekspedisjons-tilfellene. 

Innhold

Generelt om deklareringsplikt

Deklarering og selvdeklarering

Unntak fra deklareringsplikten

Lettelser fra deklareringsplikten

Former for deklarering

Plikten til å søke på forhånd

Opplysnings- og dokumentasjonsplikt


Generelt om deklareringsplikt

Prinsippet er at man søker om å få disponere over den ufortollede varen, og at tollmyndighetene vurderer søknaden. Når tollmyndighetene finner vilkårene oppfylt, gis det tillatelse til å disponere over varen. Omfanget av adgangen til å disponere fremgår av tillatelsen. Med unntak av alternativet fortolling, vil adgangen være begrenset. Søknaden inngis ved at varen deklareres, dvs. at det gis nærmere opplysninger om varen. Den som vil disponere over ufortollet vare er selv ansvarlig for at søknad med alle påkrevde opplysninger inngis. Det er med andre ord plikt til selvdeklarering.


Deklarering ved innførsel

Å deklarere innebærer å gi opplysninger, uavhengig av hvordan opplysningene gis. Opplysningene kan deklareres på papir eller elektronisk. Det er også mulig å deklarere muntlig, men dette er i praksis bare aktuelt ved privatpersoners deklarering av reisegods. Hvilke opplysninger som skal oppgis ved deklarering varierer ut fra hvilken type deklarering det er snakk om, men opplysninger om selve varen er som oftest det sentrale.

Siden 1970-årene har deklareringssystemet bygget på et selvdeklarasjonsprinsipp. Selvdeklarering innebærer at den som deklarerer varen selv samler inn alle opplysninger, bearbeider dem (eksempelvis beregner tollen) og avgir opplysningene til tollmyndighetene. Selvdeklarering forutsetter et tillitsforhold mellom den som deklarerer og myndighetene.


Former for deklarering ved innførsel

Ved tollekspedisjon av varer skal deklareringen som hovedregel skje ved at opplysningene fylles inn i skjema RD-0016 eller RD-0018. Dette gjelder de fleste tilfeller av fortolling, forpassing, og midlertidig innførsel. Er det gitt tillatelse til elektronisk deklarering, avgis opplysningene i et elektronisk format som bygger på nevnte skjemaer. Ved transittering anvendes som hovedregel det elektroniske transitteringssystemet NCTS. Blankettene RD0016 eller RD0018 anvendes som reserveløsning.

Nærmere informasjon om deklarering av varer 

I enkelte tilfeller kan deklarering i forbindelse med tollekspedisjon skje på annen måte enn ved bruk av skjemaene som nevnt. Dette gjelder for det første forenklet fortolling av reisegods, som kan deklareres muntlig, ved bruk av fortollingsautomat eller mobilapplikasjon. En annen praktisk form for deklarering er tollmyndighetenes fortollingsløsning på internett, som kan brukes ved fortolling av de fleste varer til og med 3000 kr.

Et annet eksempel på alternativ deklarering gjelder varer som skal innføres midlertidig til Norge. Da kan man i enkelte tilfeller deklarere ved å legge frem et ATA-carnet. Carnetet er et dokument som kjøpes av det lokale handelskammeret der varen kommer fra, og som i tillegg til deklareringsmetode også fungerer som sikkerhet for evt. toll- og avgiftskrav.

Mer om carnet og andre former for deklarering finner du i § 4-10-2.


Lettelser fra deklareringsplikten ved innførsel

Tollmyndighetene kan etter søknad gi foretak generell tillatelse til at flere forsendelser kan deklareres på samme deklarasjon. Dette er blant annet gjort ved innførsel av trevirke. Foretaket må i så fall oppfylle en del generelle vilkår som er beskrevet i § 3-1-18.


Opplysnings- og dokumentasjonsplikt ved deklarering

Den deklarerte mottakeren plikter å gi tollmyndighetene alle nærmere opplysninger om forhold som deklarasjonen omfatter. Dette gjelder både ved tollekspedisjonen og ved etterfølgende forespørsel.

Tilsvarende plikt har den opplysningspliktige til å fremlegge andre opplysninger som tollmyndighetene måtte be om. Dette kan gjelde opplysninger som ikke har direkte sammenheng med deklareringen, men som tollmyndighetene ber om for å verifisere at avgitte opplysninger er riktige. Eksempler er hvem en innført vare er videresolgt til og hvilken pris som ble forlangt. Oppdager den opplysningspliktige at avgitte opplysninger er feil, skal han straks melde fra til tollmyndighetene.

En annen side av den opplysningspliktiges medvirkningsplikt, er at han plikter å fremlegge alle dokumenter som tollmyndighetene finner nødvendig. Dette vil typisk være dokumenter som understøtter eller har sammenheng med deklarerte opplysninger. Skjer deklareringen elektronisk, skal dokumentene legges frem på forespørsel.


Plikten til å søke på forhånd

Disponering over ufortollet varer krever tillatelse fra tollmyndighetene, og slik tillatelse må innhentes før man disponerer. I motsatt fall overtrer man § 4-10, og sanksjoner kan være aktuelt. 

Ønsker man å disponere på annet måte enn det man har fått tillatelse til i en tollekspedisjon, må man søke på nytt. Eksempel på dette er en vare som er forpasset og senere fortolles.


Unntak fra deklareringsplikten ved innførsel

Det er en rekke unntak fra deklareringsplikten ved innførsel av varer. 

Unntak fra deklareringsplikten samsvarer i stor grad med unntak fra melde- og fremleggelsesplikten i § 3-1


Forarbeider til tolloven § 4-10

St.prp. nr. 1 (2008-2009)

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 48-49, jf. også §§ 4-20, 4-24 og 4-25

Tidligere bestemmelser og forarbeider

Tolloven 1966 § 32
Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)

Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)

Ot. prp. nr. 40 (1974-1975)

Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)

Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959

Tolloven 1928 §§ 43 og 49

Ot.prp. nr. 23 (1927)

Ot.prp. nr. 20 (1928)

Tollovkommisjonens utkast av 1901