[Opphevet] § 4-23 Tillatelse til utførsel

Lov og forskrift

Tillatelse til utførsel

Utførsel av varer er avhengig av at tollmyndighetene gir tillatelse til dette. Alle varer som skal utføres omfattes, enten de er norske, fortollede eller ufortollede. Tillatelsen gis ved tollekspedisjon, og søknad gis ved at varene deklareres etter § 4-11. Det er ikke tillatt å frakte varen ut av landet før deklarasjonen er akseptert av tollmyndighetene.

Forpliktelsen til å innhente tillatelse gjelder enhver som vil utføre varer. Et minstevilkår er at vedkommende har noe med selve utførselen å gjøre, enten som eksportør eller transportør. Selges varen til en kunde i utlandet med leveringssted i Norge vil selgeren normalt ikke være forpliktet til å søke om tillatelse til utførsel. I et slikt tilfelle er ikke selgeren involvert i utførselen. Fra denne hovedregelen er det unntak, for eksempel der en selger en vare uten avgift siden den skal eksporteres. I et slikt tilfelle vil selgeren anses å være involvert i utførselen.

Opplysninger ved søknaden om tillatelse

Det er et vilkår for tillatelse til utførsel at det legges frem en deklarasjon som beskrevet i § 4-11-1, og deklarasjonen skal inneholde en rekke opplysninger. I alle tilfeller skal det gis opplysninger om vareslag, samlet mengde, antall, verdi i norske kroner og leveringsvilkår. I tillegg må søkeren gi opplysninger om sin identitet, se § 4-23-1.

Hvis ikke søkeren kan legge frem en deklarasjon med alle opplysninger som kreves, kan varene tollekspederes på grunnlag av en deklarasjon med noe færre opplysninger. Dette kalles en foreløpig deklarasjon, ettersom den må følges opp av en fullstendig utfylt versjon innen ti dager. Oversittes fristen, skal eventuelle avgifter betales kontant.

Dokumenter ved søknaden til Tolletaten om tillatelse til utførsel

I forbindelse med tollekspedisjonen skal søkeren legge frem alle dokumenter som er utstedt i forbindelse med utførselen av varen. Ved utførsel av varer som er betinget av tillatelse fra andre myndigheter (restriksjonsbelagte varer), skal dette opplyses til tollmyndighetene i forbindelse med tollekspedisjonen. Dokumenter kan være elektroniske, men plikten til å legge dem frem omfatter bare dokumenter som er utstedt eller laget. Er det f.eks. inngått en utelukkende muntlig avtale, kan ikke søkeren pålegges å fremlegge en skriftlig avtale. Skjer deklareringen ved elektronisk datautveksling, skal dokumentene bare legges frem når tollmyndighetene ber om det. I andre tilfeller skal de fremlegges uoppfordret.

Plikten omfatter for det første alle relevante dokumenter i forbindelse med et salg av varene. Ordre, aksept, kontrakt, faktura og betalingsdokumenter er eksempler på de mest relevante dokumentene ved salg. Er grunnlaget for transaksjonen leie, lån eller annet grunnlag må dokumenter utstedt i den forbindelse legges frem. Men ettersom plikten omfatter alle dokumenter relatert til utførselen av varen, vil også transportdokumenter, tillatelser, lisenser mv være aktuelle. I tillegg kan tollmyndighetene kreve fremlagt andre dokumenter som finnes nødvendige for blant annet å avklare varens opprinnelse, klassifisering, vekt, mengde og verdi. Dette kan være dokumenter som kaster lys over hvem som eier varene, hvordan de er blitt pakket og sendt, bankdokumenter, resepter og lignende.

Unntak fra plikten til å søke tollmyndighetenes tillatelse

Det er en rekke tilfeller hvor det ikke er krav om tollmyndighetenes tillatelse for å utføre varer. Disse tilfellene fremkommer som unntak fra deklareringsplikten i § 4-11. Unntakene i § 4-11-2 henviser også til unntakene fra melde- og fremleggelsesplikt i § 3-1.

Attestasjon for utførsel

Utførselsdeklarasjonen skal attesteres av transportøren. Det kreves også i enkelte tilfeller utpasseringsattest fra tollmyndighetene ved grensepasseringen. Utpasseringsattest gis i alle tilfeller ved at man attesterer på deklarasjonen.

En utpasseringsattest er én type dokumentasjon for at varen rent faktisk er blitt utført. Dette kan imidlertid også dokumenteres på andre måter, for eksempel ved en innførselsdeklarasjon fra mottakerlandet. En deklarasjon uten attestasjon kan på den annen side ikke dokumentere faktisk utførsel.

Plikt til å sørge for at varene bringes ut av tollområdet

Vanligvis vil et transportforetak bringe varene ut av landet. Mottar et slikt foretak varer som er tollekspedert for utførsel, må det gi melding til tollmyndighetene hvis varene ikke utføres. Varene kan ikke stilles til avsenders rådighet før tollmyndighetene er informert og har gitt tillatelse.

Tillatelse til å levere ufortollede varer til transportmidler

Fartøy og luftfartøy kan få tillatelse til å få levert ufortollede varer fra tollager eller direkte fra utlandet med levering i Norge (heretter: tillatelse til proviantering) til bruk og/eller salg om bord. Tillatelsen gis ved tollekspedisjon. Varene leveres til transportmidlene i Norge, men forutsettes tatt med ut av tollområdet. Dette kan være snakk om:

proviant, dvs. mat, drikke og tobakksvarer,
forbruksvarer, f.eks. toalettpapir og drivstoff, og
andre varer, f.eks. inventargjenstander og bestikk

Private transportmidler får ikke tillatelse til å proviantere. Et annet grunnvilkår for proviantering er at transportmiddelet skal forlate tollområdet for en viss periode, eller skal gå til havn utenfor tollområdet. Alternativet "går til utenlandsk havn" innebærer at fartøy faktisk må anløpe havn utenfor tollområdet, det er ikke tilstrekkelig å anløpe sjøterritoriet.

Tollmyndighetene kan kreve at den som ønsker å proviantere varer avklarer behovet for varer før tollmyndighetene gir tillatelse. Dette er særlig aktuelt for fartøy, der proviantdeklarasjon (som viser fartøyets beholdning før proviantering) kan kreves fremlagt ved søknad om tillatelse.

Tollmyndighetene kan skjønnsmessig begrense mengden av ufortollede varer. Det skal blant annet tas hensyn til varebeholdning ombord, antall besetningsmedlemmer og passasjerer, oppdragets lengde, transportmiddelets størrelse, passasjerkapasitet, trafikkområde, forseglingsmuligheter om bord, eventuell restproviant mv.

Frem til 1. januar 2016 var det slik at medbrakt proviant fra utlandet kunne forbrukes innenfor tollområdet, mens den provianten som ble tildelt i Norge først kunne benyttes når fartøyet hadde forlatt siste havn. Fordi dette skillet syntes kunstig, og fordi regelverket la opp til en favorisering av skipshandlerne hjemmehørende i utlandet på bekostning av skipshandlerne hjemmehørende i Norge, ble bestemmelsene om medbrakt proviant fra utlandet og tildelt proviant i Norge harmonisert. Tildelt proviant i Norge kan nå i likhet med medbrakt proviant fra utlandet forbrukes før fartøyet forlater siste havn innenfor tollområdet, så lenge det er forutbestemt at fartøyet faktisk skal forlate tollområdet. Se ny § 4-23-5.

Les mer om: