Alminnelig tollager (tollager A)
Tax-free shop på lufthavn (tollager C)
Bearbeidingslager (tollager D)
Generelt om tollager
Varer som innføres skal tollbehandles etter § 4-1, og innlegg på tollager er et av alternativene i bestemmelsen. Med innlegg forstås at varer registreres i den enkelte tollagerholders lagerregnskap og legges inn på lageret. For tollager A kan det gis tillatelse til at varen lagres annet sted enn på tollageret, såkalt direktekjøring. Innlegg på tollager innebærer utsettelse av de fleste plikter som oppstår når en vare innføres, i første rekke plikten til å beregne og betale toll. Selve tollplikten utløses når varen ankommer tollområdet, mens betalingsplikten utsettes ved innlegg på tollager.
Det er i utgangspunktet ingen tidsbegrensning for hvor lenge en vare kan ligge på et tollager.
Tollager er en ordning for ufortollede varer, og det er derfor i utgangspunktet bare slike varer ordningen omfatter. Det er imidlertid i enkelte tilfeller åpnet for at også andre varer kan legges inn. Slike tilfeller er positivt nevnt i forskriften. Det ikke lov til fremvisning, demonstrasjon eller salg av varer på tollager, bortsett fra på tollager C.
Opprettelse av tollager er avhengig av tillatelse fra tollmyndighetene. En slik tillatelse er avhengig av at en rekke vilkår er oppfylt. Disse er nærmere beskrevet i § 4-30. Selv om også tollmyndighetene kan lagre ufortollede varer, er det kun private lagerholdere som driver kommersielle tollagre. Tollmyndighetenes lagring er begrenset til tilbakeholdte og beslaglagte varer.
Tollagerholdere har ofte såkalt generell lossetillatelse. Dette innebærer at lagerholder har fullmakt til å tillate lossing. Transportører som kommer med varer til tollageret slipper således å søke tollmyndighetene om tillatelse til å losse i det enkelte tilfellet. Se mer om lossing i § 3-4.
Tollagerholderen har en rekke plikter. En av de viktigste er å registrere alle innlegg og uttak av varer. Innlegg av varer skjer i utgangspunktet uten særskilt melding til tollmyndighetene. I følgende tilfeller skal det imidlertid leveres en deklarasjon til tollmyndighetene ved innlegg på lageret:
- norske varer på sentrallager (tollager B)
- varer på tax-free shop (tollager C)
- ufortollede varer som er underlagt en tollprosedyre som opphører ved ankomst til et bearbeidingslager (tollager D)
- norske eller fortollede varer som legges inn på et bearbeidingslager (tollager D), der det kan gis fritak for, eller refusjon av toll eller avgifter
Dersom tollagerholderen ved mottak av varer oppdager at det er uoverensstemmelse mellom det som opplyses på fraktedokumentene og det som faktisk ankommer, skal han føre merknadsjournal som viser avvikene. Denne skal leveres til tollmyndighetene innen kl. 12.00 første virkedag etter lossing. Merknadsjournalen skal også oppbevares som en del av lagerregnskapet.
Tollagerholdere som har status som autoriserte mottakere og mottar varer under transittering i NCTS, skal i tillegg avgi lossemerknader i NCTS i forhold til transitteringsdeklarasjonen.
Tollagerholder er ansvarlig for varer som kommer bort under lagring på tollageret. Dersom det ikke er levert merknadsjournal, må dette forstås som at det ikke var noe avvik ved innlegg på tollageret. Eventuell manko som oppstår under lagring, må fortolles og toll/avgifter betales. Det er ikke anledning til motregning.
Når en vare tas ut fra tollager, må den tollekspederes. Dette gjelder også dersom den skal utføres. Tollagerholderen kan benytte en forenklet prosedyre ved forpassing av varer til andre tollager. Denne prosedyren innebærer at tollagerholder selv utsteder et innenlandsk fraktbrev, som bare oppbevares i tollagerregnskapene til avsender- og mottakerlageret.
Det finnes fire forskjellige typer tollagre, med forskjellige funksjoner.
Alminnelig tollager (tollager A)
De fleste speditører som bistår importører av varer har tollager. I tillegg har en god del firma som innfører varer til Norge egne tollager. Slike lagre har status som tollager A, og her ligger varer i kortere eller lengre tid i påvente av fortolling eller annen tollekspedisjon.
Selv om varene registreres på et tollager, kan varene kjøres direkte til mottakeren dersom tollagerholderen har tillatelse fra tollmyndighetene til å lagre varene hos mottakeren frem til fortolling. Dette kalles «direktekjøring», og innebærer at varene formelt sett er registrert (lagt inn) på et tollager, selv om de altså fysisk sett befinner seg hos mottakeren. Frem til varene fortolles kan imidlertid ikke mottakeren rettmessig ta varene i bruk. For alle varer som direktekjøres, må det fremlegges en fullstendig utfylt deklarasjon innen ti dager etter at tollagerholderen registrerte varen inn i sitt regnskap. Med «fullstendig utfylt deklarasjon» menes at deklarasjonen er korrekt, fullstendig utfylt og levert. I TVINN-systemet vil dette være datoen deklarasjonen passerer input-kontrollen.
Deklarasjonen anses som fremlagt selv om tollmyndighetene avventer selve fortollingen, for eksempel for å kontrollere varen fysisk. Overskridelse av tidagersfristen medfører blant annet at fortollingen ikke kan belastes tollkreditten, og gjentatte overskridelser av tidagersfristen kan medføre at tollagerholderens direktekjøringstillatelse blir suspendert eller trukket tilbake. Varer som er belagt med restriksjoner kan ikke direktekjøres før alle tillatelser foreligger.
I enkelte tilfeller har tollmyndighetene behov for å lagre varer som er tilbakeholdt eller beslaglagt. Myndighetene kan kreve at en tollagerholder tar slike varer inn på lageret sitt.
Det er ikke tillatt å bearbeide varer på et tollager A ut over det som behøves for å bevare varene. Tollmyndighetene kan gi særskilt tillatelse til ompakking og blanding av varer.
Med mindre det er gitt tillatelse fra tollmyndighetene, kan ikke varene fjernes fra tollageret før fortolling eller annen tollekspedisjon. En slik tillatelse kan f.eks. være aktuelt ved CE-sertifisering av ufortollede fritidsbåter. For at båten skal kunne sertifiseres, må den i enkelte tilfeller tas ut fra tollageret. Den som får tillatelse til å ta ut båten er da ansvarlig. Etter sertifiseringen kan båten legges inn på tollager eller tollekspederes på annen måte.
Sentrallager (tollager B)
Et sentrallager (tollager B) brukes der et foretak har felles lager for distribusjon av varer til flere land. Foretaket behøver ikke selv å være lagerholder, men en ekstern lagerholder kan ikke lagre varer for mer enn ett foretak på ett sentrallager.
I tillegg til ufortollede varer kan det legges inn fortollede eller norske varer på tollageret dersom disse skal blandes eller ompakkes med fortollede varer. I praksis innebærer dette at forskjellige varepartier kan deles opp og sammenpakkes. Det er imidlertid ikke tillatt å bearbeide varer på et sentrallager utover det som behøves for å bevare varene.
Tax-free shop på lufthavn (tollager C)
Tollager C er tax-free-butikker hvor det selges brennevin, vin, sigaretter osv. i avgangs- og ankomsthall med tilhørende lager på en flyplass. Butikker som selger klær, matvarer osv. på flyplassene samt tax-free-butikkene om bord på fergene som går til utenlandske havner, er ikke tollager C.
Det er åpnet for at reisende kan forhåndsbestille varer for utlevering i tax-free-butikken via Internett der bevillingshaver har søkt og fått tillatelse til slik bestilling hos Tolletaten.
Tollager C er spesielt i så måte at dette er den eneste tollagertypen hvor det tillates fremvisning, demonstrasjon og salg av varer.
Bearbeidingslager (tollager D)
Et bearbeidingslager (tollager D) brukes der ufortollede varer, herunder varer fra kontinentalsokkelen, skal bearbeides for senere eksport.
Det kan legges inn norske eller fortollede varer på tollageret, dersom disse varene skal brukes i forbindelse med bearbeidingen av de ufortollede varene.
Bearbeidede varer kan i utgangspunktet ikke fortolles, men må utføres.
Tolletaten kan gi tillatelse til at også innenlands industriell produksjon skjer i de samme lokalene som tollageret bruker. Dette er avhengig av at tollagerholder sørger for at det er enkelt å føre kontroll med hvilke varer som til en hver tid er lagt inn på tollageret og hvilke varer som tilhører den innenlandske produksjonen.
Forarbeider til tolloven § 4-30
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 53
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolloven 1966 §§ 48 og 49 1. ledd
Ot. prp. nr. 13 (1993-1994)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 §§ 90 – 98
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)