Provisjoner og meglersalær skal på visse vilkår legges til prisen for varene etter § 7-10 for å komme frem til tollverdien.
Provisjoner og meglersalær er vederlag for tjenester som vanligvis utføres av mellommenn. Mellommenn knytter kontakt mellom kjøper og selger, og kan opptre i ulike roller. De kan opptre enten på vegne av kjøperen (og da yte bistand ved innkjøpet), eller som en agent for selgeren med sikte på å fremme salget av varene. Mellommannen kan også opptre på mer selvstendig basis, ved å opptre i en slags meglerrolle uten å ha blitt kontaktet på forhånd av en av partene i kjøpet.
Forutsetningen for at det skal være aktuelt å vurdere tillegg for provisjon etter § 7-17 er at mellommannen handler varene for fremmed regning. Handler han varene for egen regning anses han for å være selger av varene, og hans vederlag blir da prisen for varene. I et slikt tilfelle vil vederlaget inngå i tollverdien som prisen for varene etter § 7-10.
Handler mellommannen for fremmed regning, blir neste skritt å avklare om vederlaget anses som innkjøpsprovisjon. Bakgrunnen for at innkjøpsprovisjon er unntatt, er at dette er vederlag for arbeid som kjøperen vanligvis utfører selv, og som i et slikt tilfelle ikke vil inngå i prisen for varene. Salgsprovisjon vil motsatt være vederlag for arbeid som selgeren vanligvis utfører, og som han derfor vanligvis kalkulerer inn i prisen for varene.
Det sentrale spørsmålet er om mellommannen har handlet på vegne av kjøperen. Har han bistått kjøperen, er utgangspunktet at vederlaget er innkjøpsprovisjon. Handler han på vegne av selgeren eller seg selv, blir utgangspunktet det motsatte. Er rollen uklar, for eksempel at mellommannen har hatt en mer selvstendig meklerrolle, kan vederlaget vanskelig karakteriseres som innkjøpsprovisjon.