Etter § 7-17 første ledd bokstav e og f skal transportrelaterte kostnader som påløper frem til innførselsstedet inngå i tollverdien. Forutsetningen for at de skal legges til er selvsagt at transportkostnader mv. ikke allerede inngår i prisen for varene.
Transportrelaterte kostnader gjelder for det første alle kostnader til lasting og håndtering av varene på det stedet hvor transporten startes opp. Dette vil typisk være innlasting i skip eller andre transportmidler, og annen håndtering av varene i denne forbindelse. Lagring av varene som ikke har med selve transporten å gjøre skal ikke legges til etter denne bestemmelsen (men slike elementer kan muligens inngå i prisen for varen etter § 7-10).
For det andre skal kostnader som vedrører selve transporten/frakten av varene inngå. Dette gjelder selve frakten, men også lossing, håndtering, lagring og lasting som har sammenheng med selve transporten av varene. Blir innlastingen forsinket og transporten dermed dyrere (demurrage), skal også dette inngå i tollverdien. "Demurrage" er betalingen for den liggetid som befrakter bruker utover den tillatte tid.
Kostnader til lossing på innførselsstedet skal ikke tas med. Heller ikke betaling for ventetid i forbindelse med lossingen skal tas med, såfremt denne påløper etter ankomsten til innførselsstedet.
Kostnader frem til innførselsstedet
Tollverdien skal bare omfatte de ovennevnte kostnader frem til innførselsstedet. Som innførselssted anses det første sted hvor varen faktisk kunne blitt losset, jf. § 7-17-4 første ledd. Det er ikke nok med en rent teoretisk mulighet; det må faktisk ha vært praktisk mulig under normale omstendigheter å losse varene. Varene trenger imidlertid ikke faktisk å ha blitt losset.
For varer som kommer med skip anses det første stedet skipet anløper som innførselsstedet. Det må være en reell mulighet for å losse varene, dvs. at skipet må ha lagt til kai og de nødvendige fasiliteter må være til stede. For varer med fly anses det første stedet flyet lander som innførselsstedet. Transporteres varene med jernbane er innførselsstedet det første sted toget stopper, forutsatt at varene kunne ha blitt losset der. For veitransport er det innpasseringsstedet ved grensen som anses som innførselsstedet.
Omfatter fraktkostnaden både transporten frem til innførselsstedet og videre inn i landet, skal kostnadene fordeles ut fra avstanden før og etter innførselsstedet. Blir annen fordeling sannsynliggjort, kan denne legges til grunn.
Faktiske fraktkostnader og alminnelig fraktrate
Det er som hovedregel de faktiske kostnadene vedrørende transport og forsikring som skal inngå i tollverdien. Hva som er den alminnelige fraktrate har som regel ikke betydning, det avgjørende er hva som faktisk blir krevet. Det finnes imidlertid en del unntak fra og presiseringer til ovennevnte hovedregel om at det er de faktiske kostnadene som skal inngå i tollverdien.
For varer som selv er transportmidler (bil, båt, fly) kan alminnelig fraktrate legges til grunn, og det samme er tilfelle dersom importøren frakter varene på sitt eget transportmiddel. Det siste fremgår av § 7-17-4 tredje ledd. For import av personbiler som innføres på egne hjul fra visse områder har Tolletaten fastsatt "sjablonsatser" for frakt.
Forsikringskostnader
Forsikringskostnader omfattes også av § 7-17 første ledd bokstav e. Dette gjelder transportrelatert forsikring frem til innførselsstedet. Evt. fordeling av forsikring før og etter innførselsstedet gjøres som for frakt.