Fastsettelse av toll baseres vanligvis på selvdeklarering, slik at beregningsgrunnlaget deklareres til tollmyndighetene. Beregningsgrunnlaget kan være verdi, vekt, stykk eller volum.
Finner tollmyndighetene at det er grunn til å tvile på at det deklarerte beregningsgrunnlaget er riktig, kan det settes til side. For at myndighetene skal kunne foreta tilsidesettelse av beregningsgrunnlaget, må det være sannsynlighetsovervekt for at beregningsgrunnlaget ikke er riktig.
Settes beregningsgrunnlaget til side, er utgangspunktet at tollmyndighetene må fastsette beregningsgrunnlaget. Dette medfører at tollmyndighetene må innhente ytterligere informasjon om forholdet, fra den som har deklarert uriktig eller andre kilder. Avgjørelsen om tilsidesettelse og fastsettelse av nytt grunnlag er enkeltvedtak.
Tollmyndighetene kan også fastsette beregningsgrunnlaget i tilfeller hvor det ikke er deklarert. Dette kan være aktuelt hvis det må fastsettes toll for varer og det ikke finnes eller avgis noe beregningsgrunnlag. Et praktisk eksempel er varer som er midlertidig innført uten tollekspedisjon, for eksempel transportmidler.
Forarbeider til tolloven § 7-6
Ot. prp. nr. 58 (2006-2007) side 66
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Tolloven 1966 § 34
Ot. prp. nr. 45 (1996-1997)
Tolloven 1966 § 42
Ot. prp. nr. 13 (1993-1994)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tollovens 1928 § 156
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Tollovkommisjonens utkast av 1901